«Mange vet ikke hva Grønn Urban Bygd er» lød en overskriften i Vennesla Tidende. Dette er forsøk på et svar.

Det var rektor Thorkild Haus på Vennesla videregående skole som kom på det: «Vi er jo den grønne urbane bygda!»

Vår kommunikasjonsrådgiver Odd-Inge Uleberg fikk i oppgave å forsøke å sammenfatte alt som kom fram i idéverkstedene som initiativtaker Vennesla Næringsforening og kommunen arrangerte om identiteten vår. Det endte med dokumentet «De dannet et samfunn» og starter med setningen «I begynnelsen var elva!» og som på en glimrende måte synliggjør hva som er Vennesla.

Det kan du finne på kommunens hjemmesider og det er vedtatt politisk som et fundament for vårt arbeid videre med å utvikle Vennesla kommune videre.

Hvorfor Grønn Urban Bygd?

Venneslas identitet kan egentlig oppsummeres slik:

«Vi tar verdens nyvinninger hjem og omdanner dem til lokalsamfunn».

Smatt på navn som Reber, Knobel, Liebermann, Fredwall og Larsson. De kom fra hele Europa. Noen var eksperter som skulle utvikle nytt. De fleste var dyktige arbeidsfolk som skulle jobbe. Vennesla var helt i tet av nyskaping og teknologi – fordi vi hadde kraften i elva og kraften i folkene våre.

Når vi forteller dette til dagens gründere skjønner de at Vennesla kan være plassen å satse. De blir imponert over identiteten vår.

Men grønn? Ja, Vennesla har alltid vært grønn. De andre brukte kull, vi brukte vannkraft. Vi renset elva også etterhvert. Vi gjorde tre om til papir, aluminium til superaluminium og tre til topp moderne veggplater – ved hjelp av vannet og folkene våre.

Vi drev med bærekraft lenge før ordet var oppfunnet.

  • Det gikk bare snaut 30 år fra tre kunne bli til papir, så åpnet fabrikken i Vennesla.
  • Det gikk bare drøyt 20 år fra man kunne produsere aluminium industrielt, så åpnet smelteverket på Vikeland.
  • Samme år som Nikola Tesla bygde verdens første store vannkraftverk i Niagara-fallene (1895, kjøpte Staten rettighetene til Paulenfoss i Vennesla – og Statkraft ble skapt.

Det er ikke tilfeldig at det skjer igjen – i Øvrebø. På Støleheia vokser verdens største grønne datapark fram. Første spadetak ble tatt 22 år etter at internett ble kjent ute i verden – fordi Stølen har så mye ren kraft å tilby.

Ser du det? Vennesla kommune har fortrinn som er grønne og industrielle og kompetente. Vi tar verdens nyvinninger hjem og gjør dem til lokalsamfunn.

Skogen og vannet.  Bærekraftig ressursforedling. Vi har alltid gjort det i Vennesla. Vi skal fortsette å gjøre det.

Urban? Ja, Venneslas historie minner mer om Rjukan enn om Valle. Arbeiderkulturen er urban. Det er mange urbane trekk i Vennesla kommune. Vi er helt annerledes enn landkommunene rundt. Vi bor tettere enn mange andre. Leilighetene urtbaniserer både Vennesla, Hægeland og Øvrebø. I gamle dager hadde vi kino før de fleste, kloakk før de fleste, mange kafeer. . . Venneslas historie er urban og industriell. Bare så på det som skjer på Hunsøya, Norges mest urbane næringspark.

Bygd trenger ikke forklaring. Frivilligheten, de lave skuldrene, folkeligheten, direkteheten, dialekten. Samholdet.

Er Grønn Urban Bygd viktig?

Identitet er ekstremt viktig i 2020. Dessuten må vi ha retning på satsingene våre.  Verden står midt i to revolusjoner. Den digitale og den klimamessige.  Begge de hamskiftene blir lettere å gjennomføre når vi tenker over vår identitet.  Vi trenger ikke bli mismodige, i Vennesla pleier vi å være en del av løsningen.

Grønn Urban Bygd står ikke i motsetning til industrien. Tvert i mot. Vi er ikke ei romantisk grønn urban bygd. Vi er lokalsamfunnene  som får jobbene gjort – på ordentlig.

Derfor er Grønn Urban Bygd også en viktig næringssatsing.

Vi har just lansert en promo-film om Vennesla som  Broomstick på Hunsøya har laget. Den skal vi bruke på konferanser, i etablerermiljøer og næringslivet. På Agdermøtet med 300 Agder-ledere ble den godt tatt i mot. Vi jobber også med en egen nettside.

Klimasatsing er en annen gren av identitetsprosjektet. Der skal vi i løpet av året invitere lag, foreninger, skoler, barnehager og næringsliv til felles innsats. Fylkesmannen har gitt 300.000 kroner til dette. Politikerne har allerede gjort viktige veivalg i kommuneplanen ved å si at utbygging skal skje tettere og ikke oppe på heiene .

Hva kan vi gjøre i Vennesla for å være like moderne og utviklende i 2030 og 2040 som vi var da fabrikkene åpnet for over 100 år siden?

Vi skal selvsagt også utvikle bygde-identiteten videre. Det pågår masse arbeid rundt begrepet samskaping og frivillighet. Målet er at Vennesla blir en av landets fremste samskapingskommuner.

Egentlig summeres alt opp i vårt fantastiske kommunevåpen med skogen, elva og tannhjulene. Kommunevåpenet viser at Grønn Urban Bygd er identiteten vår.

Nils Olav Larsen                                              Svein Skisland

Ordfører                                                             Rådmann