Klimavennlig innbygger

Vi har alle mulighet til å redusere klimafotavtrykket vårt ved å ta gode hverdagsvalg. Dersom alle tar gode hverdagsvalg, vil vi sammen kunne endre fremtiden. 

Hva er ditt klimaavtrykk?

Mange av aktivitetene du gjør fører til direkte eller indirekte klimagassutslipp, altså gasser som bidrar til oppvarming av jorda. Direkte utslipp vil si at aktiviteten fører til et utslipp her og nå, for eksempel at du kjører en bil som slipper ut eksos. Indirekte utslipp skjer andre steder i verden, der varene og tjenestene du bruker er produsert, for eksempel utslippene knyttet til at bilen din blir produsert i Japan. Disse utslippene er større enn de direkte utslippene dine, og kommer gjerne av forbruket ditt. De direkte og de indirekte utslippene dine er til sammen ditt klimafotavtrykk. 

Det er flere nettsider som kan hjelpe deg med å beregne klimafotavtrykket ditt. Se for eksempel: 

Lønnsomme energitiltak i egen bolig

Energiportalen er en flott nettside. Her kan du legge inn din egen bolig og få gode svar på kloke energi- og klimatiltak. Portalen gjør en analyse av eiendommen din og vil foreslå gode tiltak og hva du kan spare i energi, kostnader og klimaavtrykk.

Energiportalen

Hva kan du gjøre i hverdagen?

Reis klimavennlig

Du kan gå og sykle mer og kjøre mindre bil. Kan du gå eller sykle til jobb? Kan du begynne å ta buss? Det påvirker både klimaet, forbedrer helsa di og det blir mindre støy og svevestøv med færre biler. Skal du reise lenger, bruk tog, buss og klimavennlige transportløsninger. Nesten ti prosent av alle bilturer er under én kilometer hver veg og over 70 prosent av alle bilturer starter og stopper i egen kommune.

Forbruk mindre og bruk om igjen

I Vennesla produserte hver enkelt av oss mer avfall enn gjennomsnittsnordmannen med 531 kilo i 2020. Dette er en tredobling fra 1991. Produksjonen av varer en stor kilde til utslipp, og dersom varene kjapt havner i søpla skaper produktet store utslipp både ved produksjon og ved kasting. Vi kan reparere mer. Både i Vennesla og i Kristiansand er det mange firmaer som reparerer ting som er ødelagt. Vi kan låne mer av hverandre. Vi kan dele mer og vi kan kjøpe kvalitetsvarer som ikke går så fort i stykker. Vi kan også kjøpe brukt.

Spis mer fisk og grønt

Visste du at hver nordmann spiser tre ganger så mye rødt kjøtt og bearbeidet som helsemyndighetene anbefaler. Vi har økt forbruket fra 53 kilo i året i 1989 til 77 kilo per person i 2016. Helsemyndighetenes kostholdsråd sier 500 gram i uka - og det ville tilsvart 26 kilo pr. innbygger i året. 

Overgang til et kosthold med planter og fisk i stedet for rødt kjøtt, er det tiltaket som har høyest potensiale for å redusere klimagassutslippene i norsk jordbruk. I følge Klimakur 2030 kan dette føre til at Norge slipper ut hele 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter mindre.

Bli en matredder!

Visste du at hver venndøl kaster over 37 kilo spiselig mat i året. På verdensbasis blir en tredel av all mat som produseres, kastet. Her er seks gode råd for deg som vil bli en matredder:

  1. Planlegg! Med en ukesmeny som utgangspunkt blir planleggingen enklere, og du kan handle færre ganger. Skriv handleliste før du handler og sjekk kjøleskapet først. Planlegg middager utfra det du allerede har, slik at du får brukt opp maten før den blir dårlig. Sørg også for at du kan bruke samme ingredienser i flere middager etter hverandre, slik at du får brukt opp hele pakker eller grønnsaker i løpet av en uke.
  2. Frys ned rester av middag og råvarer du ikke får brukt med det samme. Det er deilig å kunne ta frem middagsrester en dag du ikke har tid til å lage middag. Kanskje kan du innføre en fast restedag hver uke? Grønnsaker som begynner å bli slappe kan brukes i supper. Frukt kan fryses og brukes til smoothie.
  3. Bruk sansene før du kaster utgått mat. Se, lukt og smak på maten. Ofte kan matvarer brukes lenge etter «Best før»-datoen. Melkeprodukter som er litt på grensa kan ofte fint brukes i f.eks. vaffelrøre.
  4. Oppbevar maten riktig slik at den holder lengst mulig. Sjekk kjøleskaptemperaturen, og tenk på plasseringen av ulike matvarer i kjøleskapet.
  5. Ha en bruk-meg-først-boks i kjøleskapet der du legger matvarer som bør brukes snart før de blir dårlige. Sjekk alltid denne boksen først.
  6. Redd matvarer fra kasting i butikken. Dersom du vet at du skal bruke matvarene raskt, kan du velge matvarene med kort holdbarhetsdato. Ofte er de også nedpriset og du kan spare noen kroner. Brune bananer er et godt eksempel. Kanskje skal du uansett bruke dem i bananpannekaker eller bananbrød, da er de godt modne og søte bananene perfekte.