Om eiendomsskatt

Eiendomsskatt er innført i hele Vennesla kommune, både for næring-, bolig- og fritidseiendommer. Her finner du mer informasjon om eiendomsskatten.

Kommunal skatt

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som skrives ut i henhold til Lov om eiendomsskatt til kommunene 6. juni 1975 nr. 29 (eiendomsskatteloven) med endring vedtatt 13. juni 2006, samt retningslinjer og vedtak fattet av kommunestyret. Skatteinntektene tilfaller i sin helhet Vennesla kommune og inngår i finansieringen av de kommunale tjenester.

Det er eiendommens verdi (eiendomsskattetakst) som danner grunnlag for skatteberegningen. Kommunestyret fastsetter hvert år skattesats (promillesats) og eventuelt bunnfradrag.

Vennesla kommune gjennomførte en ny alminnelig taksering av i 2019. Alle eiendommer i kommunen fikk ny takst fra skatteåret 2020 og det er denne taksten vi beregner eiendomsskatten ut fra. Loven sier at takstene skal reduseres med 30 prosent før kommunen beregner skattegrunnlaget for den enkelte boligeiendom. For næringseiendom gjelder ikke dette. Den generelle skattesatsen kan være sju promille. Bolig og fritidseiendommer kan ikke ha høyere skatt enn fire promille.

Skattesats i Vennesla kommune

Satsene vedtas av kommunestyret i forbindelse med budsjettet hvert år. I 2024 er eiendomsskatten i Vennesla slik:

  • Næring: 7 promille
  • Bolig: 4 promille
  • Særskilt skattegrunnlag: 7 promille
  • Bunnfradraget blir: kr. 600.000,-

Forklaring  av viktige ord og begreper

Grunneier

Grunneier er den som er den faktiske eier av grunnen. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.

Gårds- og bruksnummer

 Alle kommuner i Norge er inndelt i egne gårdsnummer (gnr), som igjen er inndelt i bruksnummer (bnr). Bruksnummer blir tildelt fortløpende etter hvert som nye eiendommer etableres. Gårds- og bruksnummer (grn/brn) er det unike kjennetegnet på en eiendom som står oppført i det nasjonale registeret for eiendom, som kalles Matrikkelen.

Festenummer

Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Som oftest har eiendommen et eget festenummer (fnr.) i tillegg til gårdsnummer og bruksnummer. Det er også mulig å feste bort tomter uten eget festenummer. Fordelen vil være (især for festeren) at det ved innløsing (kjøp) av eiendommen ikke kreves ny oppmåling.

Festetomt

Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt/avtalt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt, fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for.

Seksjonsnummer

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Hver seksjon får et eget seksjonsnummer. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.

Matrikkelen

Matrikkelen er et offentlig register over alle grunneiendommer. Her ligger all eiendomsinformasjon for hele landet registrert.

Bruksareal (BRA)

BRA for en bygning er summen av alle rom (medregnet innervegger), innenfor yttervegger i alle etasjer og uavhengig av bruken. Areal der takhøyden er lavere enn 1,9 meter medberegnes ikke. 

Kvadratmeterpris

I eiendomskattesammenheng beregner vi gjennomsnittlig kvadratmeterpris for de ulike bygningstypene. Kvadratmeterprisen som vi kommer frem til gir oss et utgangspunkt for beregning av verdien på eiendommen. Kvadratmeterprisen blir så justert med ulike faktorer som bl.a. sonefaktor, etasjefaktor, indre- og ytre faktor.

Etasjefaktor

Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.

Skjønn

I forbindelse med besiktigelsen (utvendig befaring) blir det også gjort skjønnsmessige vurderinger. Summen av disse vurderingene vil framgå av en «indre faktor» og en «ytre faktor». Indre faktorer knytter seg til forhold på bygningen/eiendommen som f.eks. standard og alder. Ytre faktorer berører forhold utenfor eiendommen som f.eks. utsikt og forurensning fra støy og luft. Faktor 1 angir normal standard, dvs. det er ikke gitt tillegg eller fradrag i taksten.

Indre faktor (IF)

Dette er forhold på eiendommen som vil påvirke verdien. Typisk standard, kvalitet og funksjonalitet osv.

Ytre faktor (YF)

Faktorer som påvirker eiendommens verdi og som ligger utenfor selve eiendommen. Eks. støy, solforhold, beliggenhet, nærhet til sjø osv.

Sonefaktor (SF)

Brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik sjablongtakst selv om de ligger på helt forskjellige plasser i kommunen.

Bunnfradrag

Det er et fast kronebeløp som kan trekkes fra skattetaksten. Kommunestyret vedtar om det skal være bunnfradrag i kommunen, og eventuelt hvor mye.

Promille

Ved beregning av eiendomsskatt skal kommunestyret bestemme seg for en promillesats. Denne kan pr. i dag settes fra 2-7‰, ved førstegangs innføring av eiendomsskatt skal den settes til 2‰. Kommunestyret har hvert år anledning til å justere promillen 2‰ opp eller ned.

Differensiert promille

Det er mulig å differensiere promille mellom eiendommer med og uten boligformål. Eiendommer med bolig og næring i samme bygg blir taksert med hver sin takst, slik at de kan differensieres.