To leger
I Vennesla er det to kommuneoverleger. Den ene skal ha overordnede ansvaret for det samfunnsmedisinske arbeidet, mens den assisterende har et særskilt ansvar inn mot alle tjenester rettet mot barn og unge.
Samfunnsmedisin er helsearbeid rettet mot hele samfunnet eller store befolkningsgrupper, med mål om å forbedre folkehelsen og forebygge sykdom. Eksempler på samfunnsmedisinsk arbeid kan være:
Rådgivning og samarbeid
Kommuneoverlegen gir faglig råd til kommunestyret og administrasjonen ved utforming av saker, helsepolitiske retningslinjer og øvrige beslutninger.
Kommuneoverlegen samarbeider tett med fastleger, sykehus og kommunehelsetjenesten, for å sikre helhetlige helsetjenester til kommunens innbyggere.
Krisestyring og beredskap
Utvikling av beredskapsplaner for håndtering av pandemier, naturkatastrofer og andre helsekriser. Koordinering av helseinnsatsen og ressursfordelingen under akutte kriser og nødsituasjoner. Dette så vi ikke minst hvor viktig var under korona-perioden
Miljørettet helsevern
Overvåkning og kontroll av faktorer som luft- og vannkvalitet, støy, mattrygghet, og kjemiske stoffer. Målet er å forebygge sykdommer og helseproblemer som kan oppstå på grunn av dårlige miljøforhold, og sikre et sunt og trygt miljø for befolkningen.
Folkehelsearbeid
Fremme en sunn livsstil, fysisk aktivitet, sunt kosthold og psykisk velvære i befolkningen, er viktig. Sykdomsforebygging gjennom blant annet helseopplysning, vaksinasjon og hygieneråd.
Smittevern, helseanalyse og epidemiologi
Innhenting, analyse og tolkning av helsedata for å identifisere helseutfordringer og trender i befolkningen. Overvåke sykdomsutbrudd og sporing av smittekilder for å forebygge spredning av smittsomme sykdommer.
Helseplanlegging og -evaluering:
Utvikling av mål og strategier basert på analysen av helsedata og behov i samfunnet. Vurdering av tilgjengelige helsetjenester for å sikre at de er effektive, tilgjengelige og oppnåelige
Helseøkonomi
Planlegging og forvaltning av økonomiske og menneskelige ressurser innen helsevesenet for å sikre en rettferdig fordeling av ressursene. Evaluering av kostnadseffektiviteten til ulike helsetiltak og intervensjoner for å optimalisere ressursbruken.