_ Hvis noen hadde sagt i februar 2022 at vi skulle bosette 250 flyktninger på under 28 måneder og at det stort sett ville gå veldig greit, hadde jeg ikke trodd på det. Men det har vi fått til i Vennesla. Det er all grunn til å være fornøyd. Mange har jobbet svært bra, ikke minst flyktningene selv.
Eirik Haanes er avdelingsleder for flyktningearbeidet i Vennesla. Han jobber i NAV og tett med Vennesla kommune. Han er en sindig kar som sjelden tar store ord i sin munn, men han er oppriktig fornøyd med hvordan det har gått.
Trenger å inkludere barn
_ Hva er den største utfordringen i øyeblikket?
_ En klok mann sa en gang: «Vi kan tåle å ta imot mange innvandrere dersom vi lykkes med barna» Det er mye i dette. Vi ser at noen av barna som er bosatt de siste årene har problemer med å lære det norske språket og bli inkludert i bygda . Det kan skyldes at de er mange og er sammen med hverandre, eller at de tror de snart skal hjem. Jeg vil oppfordre alle barn og unge i Vennesla om å åpne opp. «Blir du med i kveld?». «Blir du med på trening?». Vi trenger at de unge ukrainerne blir med sine norske klassekamerater på ting. Spør gjerne barna dine om de har barn i klassen som har kommet som flyktninger, og utfordre dem til å ta kontakt, sier Haanes.
I år er allerede 30 nye bosatt. I 2024 har politikerne sagt at Vennesla kan ta bosette 50 nye. Til sammen er altså over 250 bosatt, mens 30 av disse senere har flyttet ut av Vennesla igjen. Noen til andre kommuner i Norge, andre har reist hjem igjen. Haanes minner om at krigen ikke er over.
_ Vi må huske hvorfor de kommer. Senest i natt var det angrep mot mange ukrainske byer. 95 prosent av de vi har bosatt er ukrainere. Mange kommer fra de østlige delene av landet. De flykter fra krig og mange har mistet nesten alt. Selv om færre kommer, vil fremdeles mange ha behov for å søke tilflukt utenfor Ukrainas grenser, sier han.
_ Bør vi ta imot flere?
_ Jeg mener vi har kapasitet til noen flere i Vennesla, men dette er et politisk spørsmål for kommunestyret. Vi følger det oppdraget vi har fått.
Planla godt
Veldig tidlig våren 2022 sa Eirik Haanes at vi måtte forberede oss på at de som kom, ikke ville reise fort hjem. Mens norske myndigheter snakket om korte opphold, sa han at all erfaring tilsier noe annet – og han jobbet for en bred koordinering av tjenester. Kriger og konflikter varer lenger enn man tror – og man knytter bånd på nye steder. Krigen ville ikke gå over fort. Han fikk helt rett – og det har vært viktig for suksessen i Vennesla.
_ Vi satte tidlig sammen ei gruppe fra mange ulike deler av kommunen og NAV. Fysisk helse, psykisk helse, oppvekst, barn og familie, NAV, boligkontor og så videre. Ledergruppa i kommunen var tett på og tok gode valg. Dermed har vi greid å koordinere og jobbe godt sammen, sier han.
Haanes trekker også fram solidariteten og viljen til fellesskap som finnes i Vennesla. Selvsagt har det skjedd negative ting. Selvsagt er det rasisme og fremmedfrykt også i Vennesla. Men det store bildet er ei bygd hvor mange gode krefter har brettet opp ermene.
_ På boligsiden har det gått overraskende greit, takket være innbyggerne. Det har vært dugnadsvilje både fra innbyggere, næringsliv og frivillighet. Mange har leid ut hybler som egentlig ikke har vært ute i markedet før. Vi har nok fått et økt press i boligmarkedet, men overraskende mange hybler og leiligheter er nye boliger på markedet. For eksempel godt voksne venndøler som har en kjellerleilighet de ikke har leid ut på mange år, forteller Eirik Haanes.
_ Dere trenger ikke flere boliger, altså?
_ Nei, fortsatt får vi tilbud, men i utgangspunktet trenger vi ikke flere nå. Vi har grei dekning.
Vi må tåle litt dårlig språk
_ Er det noe annet vi kan gjøre for å bidra til at alle de nye innbyggerne får en god start?
_ Jeg tror vi bør redusere frykten for språkbarrierer. I Nord-Norge er det flere som får jobb enn her på Agder. Vi bruker oftere språk som et negativt argument. Jeg tror vi skal være litt åpnere her. Det er ikke lett å lære språk hvis man ikke får en jobb å praktisere i. Jeg oppfordrer flere til å prøve med å ta inn folk på språkpraksis. NAV har gode ordninger for bedrifter som åpner opp, sier Haanes.
_ Vi samarbeider nå med over 60 arbeidsgivere om arbeid og språkopplæring. Det forteller om en stor vilje til integrering også fra næringslivet. Men vi trenger enda flere i jobb. Vi må samarbeide om det, sier Haanes, som minner om at vi trenger arbeidskraft i Norge de neste tiårene og at det er en vinn-vinn-situasjon både for Norge og flyktningene hvis vi lykkes godt med integreringen nå.
Tallene for sysselsetting er oppløftende. Noen ukrainere er syke og eldre og man kan ikke regne med jobb. Andre er i full gang med språkopplæring og intro-program. Av de som er ferdig med dette, og som er arbeidsføre, er andelen i jobb over 50 prosent.
_ Så gode tall har vi ikke sett for noen andre grupper. Over halvparten av de som kom i 2022 og som kan forventes skal jobbe, er i jobb. Det er et veldig godt tall, men vi ønsker det jo videre opp, sier Haanes.
Til sammenlikning er litt over 70 prosent av den generelle befolkningen i arbeidsfør alder i jobb.