Ingrid Heisel Reber. Hun har vært i hjemmetjenesten i Vennesla siden dens spede begynnelse. Nå er hun klar for nye påskevakter._ Jeg har sagt ja til å jobbe Skjærtorsdag, Langfredag og første og andre Påskedag, alle helligdagene. Jeg liker å jobbe og hytta kan vi reise til en annen gang, ler hun.
Hun ikke bare liker det. Hun stortrives med å kjøre rundt i en av de grå kommune-bilene og hjelpe folk. Ingrid er ei kvinne du både blir imponert og inspirert av.
Dyktig og faglig
_ Ingrid er helt spesiell, sier avdelingsleder Tordis Strand i hjemmetjenesten.
_ Ingrid er alltid på, hun er robust og hun er faglig sterk. Jeg er veldig glad for at hun fortsetter å ta vakter og jobbe nesten like mye som før. Noen ganger får vi brukere som ikke er lette å håndtere. I møte med dem er få, om noen, bedre enn Ingrid, fortsetter hun.
I år er det 55 år siden Ingrid som 17-åring begynte i pleien på Venneslaheimen. Etter noen år med utdannelse og et drøyt år på sykehuset, har hun de siste femti jobba i hjemmetjenesten.
Enorm vekst
På de årene har antall ansatte i norske kommuner vokst enormt. Det har oppgavene også – særlig innefor helse- og omsorgstjenestene.
Da Ingrid Heisel Reber begynte i «hjemmesykepleien» i 1975, var de fire ansatte til sammen. Nå er det over fem ganger så mange - bare på dagen!
I 1975 var starten på den moderne hjemmetjenesten i Vennesla. Da var det en sykepleier i full pleiestilling og Ingrid og en annen hjelpepleier i hver sin halve stilling. I tillegg var sykepleier Margot Røed både leder og pleier i tjenesten. De fire kvinnene hadde ansvar for hele Vennesla kommune.
I dag er hjemmetjenesten delt i tre avdelinger, Vennesla, Venneslatunet og Øvrebø/Hægeland. Til sammen er det 23 pleiere ute i tjeneste på dagtid, 10 jobber på ettermiddagen og tre til fire går nattevakt – hver hverdag.
Enhet for hjemmetjeneste
- Ansatte: Cirka 180
- Budsjett: 92 millioner kroner
- Antall brukere: I underkant av 400
- I tillegg kommer hjemmetjenesten i Øvrebø og Hægeland som er en del av Hægelandsheimen Omsorgssenter.
Store endringer
Ingrid husker helgevaktene før i tida. Du satt hjemme hele helga og rykket ut når telefonen ringte. Døgnet rundt. Dagvaktene var delt opp, minnes hun:
_ Vi jobba først fire timer om morgenen. Deretter var det fri midt på dagen, før vi jobbet nye timer til kveldsstellet. Det er nesten utrolig å tenke tilbake på.
_ Hadde dere bedre tid før?
_ Alt gikk jo saktere, det var et annet samfunn. Ja, vi hadde bedre tid. Men samtidig hadde vi en mer fysisk arbeidsdag enn vi har nå, forteller hun.
Hele tempoet i samfunnet var annerledes før. Det var akkurat som det var bedre tilpasset det å være menneske. Nå synes Ingrid ting kan gå så fort at vi ikke helt henger med. Og det har ikke noe med alder å gjøre. Hun synes til og med de unge kjenner at det blir for hektisk.
_ I Hægeland tok vi som jobbet i hjemmetjenesten drosje i dårlig vær. Da kunne både pleieren og drosjesjåføren bli bedt inn på kaffe. Jeg har spist godt med vafler i mitt liv, ler Ingrid.
_ Sånn er ikke verden lenger?
Å få livet til å gå opp
_Nei, den er jo ikke det, men nå vil jeg komme med en liten brannfakkel. Noen ganger får du faktisk gjort mer når du roer ned litt og tar deg litt god tid. Ungdommen i dag har så mye stress. Det er først jobben, så hjem så trene, så barna. De er på tå hev hele tida. Jeg tror noen av dem kunne rukket mer hvis de tok seg litt bedre tid og roet ned, sier Ingrid.
Aldri har Ingrid vært sykemeldt for ryggplager eller belastningsskader. Og det til tross for at de første årene i yrket var preget av få hjelpemidler og mange tunge løft. Heiser og slik fantes jo ikke den gang. Pleieren kunne ha sin fulle hyre med å greie å løfte eller snu noen av brukerne.
_ Det tror jeg har sluppet belastningsskader fordi jeg aldri har jobba full stilling. Jeg har hatt tid til å ta meg inn og å rekke det andre jeg også skal i livet. Det er viktig å få livet til å gå opp, sier Ingrid.
Alltid i utvikling
Hun har elsket å jobbe i hjemmetjenesten i Vennesla kommune og hun har ingen planer om å gi seg heller. Fram til hun var 65 år jobbet hun 75 prosent stilling. Hun ble både lei seg og oppgitt da hun måtte slutte for å bli pensjonist, grunnet regelverket om pensjon. Hun er glad hun fikk lov å komme tilbake og ta ekstravakter.
_Nå jobber jeg rundt 60 prosent i året og stortrives. Jeg er glad jeg har vært villig til å lære nytt og utvikle meg. Data er gøy. Nå foregår jo nesten alt på Ipad ute hos brukerne. Og det er flere og flere digitale hjelpemidler. Men uansett, vi kommer aldri til å mangle oppgaver. Omsorg og pleie vil aldri gå ut på dato, sier Ingrid Heisel Reber.
Hun er ei av mange ildsjeler i Vennesla kommune som jobber både helg og høytid for at innbyggerne hele tiden skal ha det godt og greit.