Innenfor tålegrensen
Det at snø kommer inn på eiendom som følge av brøyting/fresing av offentlig veg og vegområde, er som klar hovedregel innenfor tålegrensa etter nabolovens bestemmelser, med mindre brøytingen/fresingen foregår på en uforsvarlig og etter omstendighetene lite hensynsfull måte.
Utvidet tålegrense
I perioder med uvanlig stort snøfall vil tålegrensen for påførte ulemper etter naboloven kunne utvides. Det vil si at jo mer snø som faller ned, jo mer snø må flyttes/fjernes fra vegområdet av hensyn til vegtrafikken, trafikksikkerhet og fremkommelighet. Dette fører til større ulempe for naboer til veg.
Snø som kommer inn i hager eller innkjørsler kan inneholde strøsand eller salt, det må også anses å ligge innenfor tålegrensen etter naboloven.
Vennesla kommune har stor forståelse for at det kan oppleves irriterende for en grunneier å få snø brøytet eller frest inn på eiendommen. Av hensyn til fellesskapet ber vi imidlertid om at grunneiere flytter denne snøen til andre steder på egen eiendom, og ikke ut igjen på fortauet eller ut i kjørebanen. Dette for å unngå at snøen havner tilbake på en vei som nettopp er brøytet, noe som kan skape problemer og vanskelige forhold for fotgjengere og bilister.
Lovlighetsvurderinger
Siden brøytekanter og snø inn på eiendom fort kan bli et konfliktområde, vil vi informere litt om lovlighetsvurderinger som er gjort og som ligger til grunn for praksis.
Lovlighetsvurderingen av vegmyndighetenes rett til å brøyte/frese inn på privat eiendom er skissert i brev fra Statens vegvesen Vegdirektoratet til Statens vegvesen Oppland av 10. februar 1989. Her fremgår:
"Vegdirektoratet antar at en må anvende de samme rettslige prinsipper ved vurdering av ulemper ved snøbrøyting som for andre ulemper i forbindelse med vei. Ulemper som følge av normal snøbrøyting på offentlig vei, herunder snøopplag på private naboeiendommer, er gjennomgående forhold veiens oppsittere erstatningsfritt må finne seg i. Dette har vært praktisert over landet i alle år. Selv om forholdet fra tid til annen har vært påklaget, er en ikke kjent med at det har vært bestridt at det er lovlig adgang til å foreta snøbrøyting på denne måten. Resonnementet er blant annet at veiens naboer også har fordel av veien og at denne holdes oppe vinterstid, og det må av denne grunn kreves særskilte eller betydelige ulemper før ansvaret utløses fra veiholder. Nøyaktig hvor tålegrensen går kan være vanskelig å fastsette, men enkelte holdepunkter kan angis". I samme brev fremgår også: "At ulemper som følge av normalt vintervedlikehold må tåles uten erstatning, innebærer at det heller ikke utløser ansvar om snøen er sand- eller saltblandet".
I tillegg vises til Samferdselsdepartementets brev av 9. desember 1969 til vegsjefen i Hordaland:
"Med enkelte unntak blir offentlige veier brøytet for snø. Dette medfører at snøen blir brøytet inn over private avkjørsler. Vanligvis strekker den offentlige veigrunnen seg ikke så langt at man unngår å brøyte snøen inn på de tilstøtende eiendommer. Dette er forhold som man må regne med ved avståelse av grunn til offentlige veiformål. Ved ekspropriasjon eller frivillig avtale om vederlaget for grunnavståelse forutsettes det tatt hensyn til ulemper som følge av dette. Er grunn avstått uten vederlag, må man gå ut fra at også ulempene ved forsvarlig snøbrøyting er godtatt dersom det ikke er tatt uttrykkelig forbehold på dette punkt".