Berit Urdal Hansen og Trine Eidet pleier ikke sitte på vaktrommet, men fotografen har plassert dem der. På mobilene kan de følge med om hver enkelt beboer er i ro eller ikke.
Radar-tilsyn har de siste månedene vært til utprøving på avdeling «Tuden», som er forsterka enhet, på Venneslaheimen. Resultatene er kjempegode.
Investerer millionbeløp
Utover i 2026 skal Vennesla kommune investere over 3,3 millioner kroner og innføre teknologien på alle avdelinger på Venneslaheimen, ved Vennesla avlastningssenter på Moseidmoen og ved Hægelandsheimen.
_ Blir det ikke kaldt når en radar passer på beboerne i stedet for ett menneske?
_ Nei, tvert imot. Den myten må vi bare få avlivet. Dette er teknologi som bedrer omsorgen og pleien og som setter oss i stand til å øke kvaliteten. Vi får ikke mindre menneskelig kontakt, men bedre, sier enhetsleder ved Venneslaheimen omsorgssenter, Ann-Cathrin Løvli.
Vi treffer henne sammen med avdelingsleder Trine Eidet og Berit Urdal Hansen. Berit er hjelpepleier, men har også funksjon som endringsagent, altså en som skal være med på å fremme og skape trygghet rundt endring.
_ Vi har bare godt å si om den nye teknologien. Radar ivaretar alt personvern. Vi er veldig glade for at vi har valgt den løsningen og ikke kamera-tilsyn. Vi ser en kraftig forbedring i måten vi greier å holde tilsyn, sier de.
Dette er radaren. Den ser ut som en brannvarsler i taket.På en måned ble antall fall-hendelser redusert fra 13 til tre, etter at radar ble innført. Tenk hva en slik reduksjon betyr i sparte smerter, sparte menneskelige lidelser, men også sparte økonomiske midler og ressurser.
_ Radarteknologi tror vi allerede har forebygget flere fall som kunne medført alvorlige bruddskader, sier Løvli.
Betjeningen kan ikke være på alle rom samtidig, særlig ikke om natten. De går regelmessig på tilsynrunder. Når man da har mange urolige brukere, kan uheldige hendelser fort oppstå. Med radaren får pleieren opp et signal på sin mobil med en gang en beboer rører på seg. Da kan pleieren gjør gode prioriteringer og forebygge hendelser en ønsker å unngå.
_Før sjekket vi for eksempel at brukere sov, med det resultat at flere av dem våknet når vi kom. Personer med demens sover urolig og dette har vært en utfordring. Med radaren unngår vi at brukerne blir unødvendig forstyrret på natten, forteller Trine Eidet og Berit Urdal Hansen.
Radaren kan hjelpe med mye
Radar-teknologien som Vennesla kommune investerer i har mange ulike funksjoner, i tillegg til at leverandøren jobber med å videreutvikle produktet slik at den i fremtiden kan dekke flere behov i tjenestene. Den kan varsle personalet når brukere forlater seng, eller stol og også når brukerne forlater rommet sitt. Plutselige endringer i bevegelsesmønster fanges også opp og varsles som mulig fall. I fremtiden vil denne teknologien også kunne varsle på ulike mikrobegevelser, som blant annet pust og tegn til epileptisk anfall.
_ Teknologien er i stadig utvikling og kan tas i bruk til mer og mer. Det viser seg at vi kan både forebygge og avlaste mye med denne teknologien, sier Trine Eidet.
Møter framtida
Helse- og omsorgssektoren møter store utfordringer med økende antall eldre og pleietrengende. Dette er andre artikkel i en serie der vi informerer om det store utvikling- og endringsarbeidet innenfor helse- og omsorgstjenestene i Vennesla kommune.
I løpet av ganske få år vil antall personer med demenssykdom dobles eller tredobles i Vennesla – med økt press på pleie- og omsorgsenhetene som resultat. I 2040 vil Norge mangler 30.000 sykepleiere og nesten 25.000 helsefagarbeidere.
_ Vi skal bygge ut tjenestene, men vi er også nødt til å jobbe annerledes og ta i bruk teknologiske hjelpemidler der vi kan, sir Løvli, Eidet og Urdal Hansen.
Radar-teknologien vil redusere behovet for bemanningsøkning, men også muliggjøre at pleiere og hjelpere bruker mer tid på kvalitet enn på unødvendige rutinebesøk.
_ Vi vil ikke få redusert den menneskelige kontakten, tvert imot. Radaren legger til rette for at personalet kan gjøre gode prioriteringer slik at vi kan benytte personal og kompetanse der den trengs mest, sier Løvli og Eidet.
Blant de første
Urdal Hansen sier at hun og kollegene er veldig fornøyde med radar-teknologien fra firmaet Qumea – og Vennesla er faktisk blant de aller første kommunene på Agder som tar teknologien i bruk på bred basis. Mange andre har heller valgt kameraer.
Urdal Hansen er altså endringsagent på Venneslaheimen. Vennesla kommune har noen titalls slike agenter ute i driften. Dette er ansatte som har et spesielt ansvar for å sette seg inn i ny teknologi og til å motivere kolleger til å lære og ta den i bruk.
Hun sier det blir viktigere og viktigere med omstilling og at kollegene trenger å hjelpe hverandre i møte med alt det nye.
Artikkel 1: Tester videomøter i hjemmeomsorgen