Analysene om hvordan fv 405 skal repareres er ikke klare. Mye handler om hva som er mulig å gjøre i elva uten å endre strømforhold for mye.
AGDER FYLKESKOMMUNE
_ Jeg har forståelse for at folk er utålmodige. Det er vi også, men dette raset gikk i ett komplisert område – og det er ikke uten videre lett å finne ut hvordan ting skal løses. Det er svært mange hensyn å ta, sier avdelingsleder Rolf Ove Lunden i Agder fylkeskommune.
Det er påvist kvikkeleire i dette området. For å hindre at et større skred utvikler seg, må det tas spesielle hensyn. Skråningen ut mot Otra ligger med liten sikkerhet og når vi skal sette i stand vegen må man vurdere dette spesielt.
Mange hensyn
Det er Norges Vassdrags og energidirektorat som sammen med Statsforvalter må godkjenne gjenoppbygging av vegen. En rekke forhold kompliserer:
- Det er registrert allmenne interesser knyttet til naturmangfold, fisk, landskap, friluftsliv og kulturmiljø innenfor influensområdet
- Det er registrert rik edelløvskog i kantsonen langs Otra, med forekomster av blant annet ask og alm.
- Otra er lakseførende og derfor er det viktig å påse at ikke mer partikler enn høyst nødvendig går ut i elva. Samtidig kommer en gytebekk gjennom området.
- Elvemusling er også i området og svært følsom for påvirkning.
- Det er registrert flere kulturminner i jordbruksområdet ovenfor rasstedet.
- En utfylling i elva vil også kunne endre strøm- og flomforholdene. Og det igjen kan påvirke erosjonsforholdene. Dette er NVE spesielt opptatt av at fylkeskommunen vurderer før de godkjenner en løsning.
_ Regelverket for utfylling i Otra er strengt og dette gjør arbeidet med å finne en god løsning for å gjennomføre gjennombyggingen, betydelig mer omfattende, sier Lunden.
Norges Geotekniske Institutt jobber nesten kontinuerlig opp mot Norges Vassdrag- og energidirektorat. Det måles, regnes og analyseres – og så rådføres NVE om den og den løsningen er mulig å gjennomføre.
_Vi ønsker helst å bygge en tung fylling, det vil si en fylling som stabiliserer hele området innenfor. Men dette betinger at vi fyller noe ut i elva. Nå må det finregnes på hellningsgrad, avstander, tyngde og så videre. Vi må finne ut om løsningen er mulig og trygg – og om det som er mulig og trygt er noe NVE og Statsforvalteren kan godkjenne, sier Lunden.
_ Hvis ikke dette går, regner vi samtidig på en såkalt lett-fylling. Da må vi bygge opp vegen med lettere masser, som ispor, leca eller skumglass, forteller han.
Håper ferdig før vinter
Det er altså ikke enkelt. Dette er også grunnen til at lite skjer i området akkurat nå.
_ Vi kan ikke bare sette på flere folk. Det er begrensninger på hvordan vi jobber og kjører i området, til vi har fått sikret skråninga ut mot elva. Vi må avvente løsningene som er mulig å få godkjent. Vi håper dette skjer om kort tid, men må vente til ekspertene har funnet svarene. Målet er å begynne å reparere om ikke lenge, sier Lunden.
Han har fortsatt håp om at omkjøringen langs gamle Lundekleiva kan avsluttes før vinteren kommer og det blir snødekke og brøyting.