55 år gamle Valeriia kom til Norge i juli i fjor. Nå bor hun i Heptekjerr og er nærmeste nabo til sin datter og barnebarn.
_ Jeg leser overalt. På bussen, på butikkene. Norske ord. Det er viktig å jobbe godt med språket. Jeg er blitt veldig glad i Vennesla. En flott plass. Jeg ønsker å bli her, sier Valeriia. Hun kunne ukrainsk, russisk og bittelitt engelsk da hun kom til Norge.
Vi treffer musikkpedagogen akkurat mens hun synger «godmorgen-sang» for noen av barna. Det klinger på nesten perfekt norsk. Under intervjuet snakker hun med litt aksent, men ordene flyter. Hun snakker komplisert norsk. Nesten perfekt.
Drømmer om piano
_ Jeg bruker gitar her i barnehagen. Hjemme i Ukraina spilte jeg mest piano. Vi har ikke piano i barnehagen. Hvis noen har ett de ikke trenger, hadde det vært veldig flott, for jeg får så såre fingre med gitaren, sier hun og ler.
Valeriia arbeider en dag i uka i Barnestua barnehage som en del av språkopplæringen hun går gjennom nå. I Ukraina jobber hun også med barn og musikk, barn i alderen fem til 15 år. Hun arbeidet også i musikkskole og underviste i ulike instrumenter, musikkteori og musikkhistorie.
_ Hvordan er det mulig å lære språk så fort?
_ Kanskje fordi jeg er musikalsk. Da tar man tonene fortere. Men det handler om å jobbe og å være bevisst – hele tiden, sier Valeriia, som kom til Norge fra en by cirka 20 mil utenfor Kiev.
Hun skryter av opplæringen ved Vennesla voksenopplæringssenter, men sier praksis er helt avgjørende. Hun deltar på flere språkkafeer og oppfordrer alle om å praktisere mest mulig.
_ Det er viktig at vi som kommer treffer nordmenn slik at vi får praktisert språk. Vi lærer bedre norsk når vi kan snakke med nordmenn, sier hun og takker spesielt huseierne hun leier hybel av. De har hjulpet henne masse.
Mette Andreassen er styrer i Barnestua barnehage. Hun er mektig imponert over det Valeriia har fått til på så kort tid – og betegner henne som en ressurs i barnehagen. Det er mer musikk i barnehagen enn det var før, i alle fall mandager.
250 er kommet – og trenger språkpraksis
De siste to årene er det kommer 250 ukrainere til Vennesla. Mange av dem kan nå tålig greit norsk, mens mange også gjerne skulle hatt mer praksis.
Norsk er vegen til jobb og Eirik Haanes er prosjektleder for flyktningearbeidet i Vennesla. Han sier dette:
_ Mange som kom trodde nok de skulle bli i Norge en kort periode. Nå viser det seg at flere og flere ønsker å bli og slå seg til her. Da er det viktig at flest mulig blir integrert og lærer språk. Det er vegen til jobb, sier han.
Haanes fortsetter:
_ I starten trengte vi boliger. Nå trenger vi at flere bedrifter sier ja til praksis og språktrening. Vi trenger også at flere nordmenn får kontakt med ukrainerne. Det er når vi er sammen, at språket utvikler seg. Du kan lære litt på skolen, men det er i det sosiale livet ting virkelig skjer. Jeg er særlig opptatt av barn og unge, og at de kommer i gang og blir inkludert i fritidsaktiviteter, sier han.