Anita Grosås Flatestøl er trivselskoordinator på Vennesla omsorgssenter. Hun stortrives.Tenk å være det… trivselskoordinator. En fantastisk yrkestittel. Anita Grosås jobbet 15 år i pleie og 14 år i barnehage før hun begynte som trivselskoordinator for 2,5 år siden.
_ Jeg storkoser meg i denne jobben. Jeg har en kollega på Hægelandsheimen au. (Eirin Hægeland). Det handler mye om å koordinere og organisere frivillige. De frivillige er en enorm ressurs, sier Anita.
Nytt syn på livet etter kreft
Personlig har Anita Grosås Flatestøl en helt spesiell grunn til å trives med å skape trivsel og gode dager for mennesker rundt seg. For noen år siden hadde hun kreft. Det gikk heldigvis bra og hun er helt frisk igjen.
_Men jeg forandret meg. Det er ikke selvfølgelig å leve. Det er en enorm gave som vi aldri må slutte å pakke ut. Jeg har fått et helt annet perspektiv på ting, sier Anita.
Denne trenger sjåfører når det blir vår. En fin oppgave for frivillige.Hun forteller hvordan helt vanlige ting i hverdagen har fått helt ny betydning. Et besøk. Et smil. En helt. Et besøk. Gleden over å ha en slapp tv-kveld sammen med mannen. Plutselig var det en seier å greie å henge opp tøy igjen.
_ Jeg ble faktisk kjempelykkelig da jeg greide å gjøre det igjen, forteller hun.
Dette er erfaringer hun bruker i jobben som trivselskoordinator. Mye handler om logistikk og å passe på å skaffe nok folk til riktig tid til ulike aktiviteter. Og hun stortrives med å finne på nye ting sammen med frivillige.
Over 30 frivillige
_ Vi har over 30 frivillige som jevnlig kommer til Venneslaheimen. I tillegg kommer flere menigheter på besøk. De arrangerer andakter og sangmøter. Vi har også besøk av elever fra ungdomskolene som driver kiosk, rydder hager, hjelper til med tunge løft og mye forskjellig. Det er så mye som skjer, forteller Anita.
_Hva gjør de frivillige?_
_ Noen er besøksvenner. Noen er turvenner. Noen lager kafé to ganger i uka. Vi har også sangruppe og strikkekafé. Alt sammen er med på å skape en god hverdag for de som bor her. Bare tenk på ditt eget liv. Vi ønsker å oppleve og at det skjer noe rundt oss. Sånn er det på et sykehjem også, forteller Anita.
Verter til måltider
_ Hva skulle du ønske å få i gang hvis du flere meldte seg som frivillige?
_Å, det er mye. Frokostverter og folk til å severe middag. Det hadde vært flott. Da hadde vi avlastet personalet ganske mye. Vi kunne ha fått til masse fint rundt måltidene – uten å bruke ekstra ressurser.
_ En annen ting er turgruppe. Noen som på nokså fast basis kan ta med seg beboere ned til elva, for eksempel. For mange beboere her ville det vært en stor opplevelse å få lov å sitte å se på elva, høre fuglesangen, kjenne vinden og bare se og oppleve. Det håper jeg vi får til, sier Anita.
Igjen er vi med livet som gave. Dagligdagse ting kan virke kjedelig på alle som farter travelt rundt i livet. Men når du ikke får det til lenger, er det de lille vanlige tingene du savner mest.
De frivillige gir - men får også
_Personlig har jeg blitt flinkere til å si nei til ting som distraherer meg og ikke betyr noe. Jeg trenger ikke alltid ha unnskyldninger for å si ja eller nei. Derfor vil jeg oppfordre alle som kan tenke seg å gjøre noe for andre, om å melde seg. Ikke vent. Bare gjør det du har tenkt å gjøre, sier Anita Grosås Flatestøl.
Å jobbe frivillig er ikke bare en fin tjeneste for andre. Du får så ekstremt mye igjen for det selv også. Mange frivillige er mennesker som også trenger å komme seg ut og treffe andre.
_ Mi mor er 83. Hun kommer jevnlig her og spiller piano for beboerne. Hun sier det er like viktig for henne som for de som hører på. Da har hun en oppgave – noe hun skal på. Hvis noen har lyst til å være frivillig på Vennesla omsorgssenter, er det bare å ta kontakt, sier Anita.
Du kan ringe henne på 46 82 97 60
Anita Grosås Flatestøl jobber også mye med kunnskap rundt demens. Antall personer med demens øker kraftig – og her trenger vi alle å være frivillige medhjelpere. Vi trenger kunnskap om demens, fordi vi vil møte menenskjer med demens nesten overalt etter hvert.
Sammen med flere andre i kommunen holder Anita kurs i hvordan vi skal oppføre oss i møte med personer med demens. «Demensvennlig samfunn» heter det. Hun har hatt mange kurs for butikker, for eksempel. Sist var hun på et bilverksted og underviste de ansatte.
Tenk at vi er så heldig å ha folk som Anita i Vennesla kommune. Tenk at vi er så heldige at noen har som jobb å være trivselskoordinator.