Tirsdag redegjorde oppvekstsjef Marianne Wegge og økonomisjef Gerd Signe Eieland i Kontrollutvalget. Vennesla kommunes kontrollorgan ønsket nærmere informasjon om konsekvensene og resultatene, etter at Samkom skole og Hunsfoss skole ble nedlagt.
Forutsetningene innfridd
Kontrollutvalgets leder Berit Kittelsen har også bedt om at kommunestyret får samme orientering.
_ Det var en nyttig og interessant orientering som viser at kommunestyrets vedtak og intensjoner er fulgt opp av administrasjonen. Vår jobb i kontrollutvalget er blant annet å etterse at politiske vedtak følges opp, sier hun.
Wegge og Eieland orienterte kontrollutvalget om sju ulike punkter og på seks av dem er målene nådd – og vel så det.
_ Man kan være enig eller uenig i det som skjedde da to grunnskoler ble lagt ned i 2022 og 2023, etter at flertallet i kommunestyret avgjorde saken. Uansett hva den enkelte mener om det, er det fint å konstatere at forutsetningene som lå til grunn for beslutningene, faktisk er innfridd, sier Wegge og Eieland.
- For fem år siden viste utredninger at elevtallet ville falle fra 1106 til 943 i 2025. Til høsten begynner 950 elever i Venneslaskolen. Det har kommet noen flere barn til Vennesla enn forventet, samtidig er det startet flere elever enn beregnet i skoler utenfor det offentlige tilbudet.
- På grunn av lærernormen ønsket man å fylle opp klasser, for å frigjøre ressurser. Fem år etter at to skoler ble lagt ned, er det 7,3 færre lærerårsverk og sju færre klasser i skolen samlet sett
- Det var et viktig mål å øke de frie midlene til skolene. Disse midlene kunne bli mer enn halvert hvis ikke strukturen ble endret. Analysen var at frie midler pr. elev skulle øke til 16.743 kroner ved omlegging. Frie midler er øket utover målet, med omtrent 1500 kroner ekstra pr elev. Vi har nå over 18.000 kroner pr elev i frie midler.
- Enhet for byggforvaltning analyserte at kommunen kunne redusere årlige driftsutgifter og vedlikeholdsutgifter med 2,3 millioner kroner hvis to skoler ble nedlagt. Nå er tre millioner kroner spart i året. Innsparingen er altså gjennomført utover forutsetningene.
- Det var en forutsetning å spare 1,1 millioner kroner i funksjonstillegg i skolene hvert år. Tallene viser at det er spart inn 1,05 millioner kroner, altså 50.000 mindre enn ventet.
- Kommunestyret forutsatte innsparinger på totalt ni millioner kroner som følge av endret skolestruktur. For 2024 viser regnskapet en samlet innsparing på 8,1 millioner kroner.
- Administrasjon har ikke blitt redusert like mye som ventet. Utgiftene til ledelse og administrasjon skulle gå ned 2,3 millioner kroner, men er bare redusert med 1,2 millioner kroner. I hovedsak skyldes dette at Kvarstein og Vennesla fikk flere elever enn først antatt på grunn av fritt skolevalg.
Kommer til å spare mer
Innsparingstallene vil øke noe i årene som kommer. Fritt skolevalg førte til høyere utgifter enn beregnet til skoleskyss. Når nye sykkelveger er på plass, som trygger skolevegene, vil for eksempel utgiftene til skyss gå ned igjen.
Strukturendringene som Vennesla har vært gjennom, er del av et stort bilde og en stor samfunnsutvikling. De kommende årene vil det bli 140.000 færre elever i norsk skole. Samtidig vil antall eldre og pleietrengende øke kraftig. Mange kommuner er derfor i gang med å gjøre de samme endringene som Vennesla kommune allerede har gjort, nemlig å omprioritere ressurser fra en sektor der behovet redusere, for å frigjøre ressurser til en sektor hvor behovene stadig vil øke.