_ Det er fordi vi er dyktige til hele tiden å innovere og utvikle oss. Derfor foretrekker markedet oss. Fabrikken er verdiløs uten mennesker. Våre største verdier er menneskene, sa styreleder og eier Geir Drangsland i sin tale.
12. mai er det altså nøyaktig 75 år siden Huntonit ble til. Den gang het fabrikken Norsk Wallboard. I dag er den en del av Drangslands Byggma-konsern. Han kjøpte Huntonit i 1999 og har greid å bygge opp et byggvarekonsern med et vidt produktspekter og sju, åtte ulike fabrikker. Byggma er Venneslas eneste børsnoterte konsern i dag.
Feirer med ny produksjonslinje
Bursdagen ble feiret med kake og smørbrød – og snorklipping av Huntonits nye malinglinje til 25 millioner kroner. Den skal nå innredes og deretter testkjøres til høsten. Det er et viktig signal at eier Drangsland feirer 75 år med å investere stort for framtida.
Byggmarkedet har ikke vært så labert siden 90-tallet, men fabrikken i Vennesla tør likevel satse. Den nye malinglinja skal øke produksjonsmulighetene, den øker tilbudet av nye varianter plater og den øker ikke minst muligheten til å lage lengre ferdigmalte plater.
Drangsland var stolt over at nesten hele det nye bygget kommer fra hans fabrikker. Bjelkene er fra Masonite, vinduene fra Uldal, finérplatene fra Forestia og mye annet fra Huntonit. Kun lokale firmaer stått for byggingen.
Ordføreren hilste
Ordfører Nils Olav Larsen fikk æren av å klippe snora til den nye fabrikk-delen. Han skrøt av hva «Wållbården» har betydd for Vennesla.
-Fabrikken her levde litt i skyggen av Hunsfos. Men den har vært og er hjørnesteinsbedrift så det holder. Nå er den vår største industribedrift – og viktig. Hunsfoslukta forsvant, men Wållbård-lukta kan noen ganger kjennes enda. Da lukter det penger og aktivitet over Vennesla! Jeg gratulerer dere på vegne av hele kommunen og hele kommunestyret, sa ordføreren.
Fabrikken på Vikeland åpnet altså 12. mai 1950. Da var det oppbyggingstid etter krigen. Norge trengte produksjon. Ideen til fabrikken hadde kontorsjef Olav Rueness ved Kristiansand Elektrisitetsverk. Men hans plan om å samle lokale aksjonærer strandet. Redningen ble skipsreder Martin Mosvold. Han hadde blitt glad i Vennesla, da han flyttet hit etter en konkurs og startet kolonialforretning. Nå var han i gang igjen som skipsreder. Mosvold svarte ja da spørsmålet kom om han ville finansiere fabrikken.
Egen side i leksikonet
Det hører med at Mosvold og politikerne i Vennesla måtte helt til finansdepartementet. Mosvold ønsket nemlig skattesparing for investeringen. Kristiansand protesterte mot at de skulle tape Mosvolds skatt. Løsningen ble at Vennesla betalte Kristiansand med skatt fra fabrikken og arbeiderne helt til Mosvold hadde fått sitt. Slike ordninger er nok helt utenkelige i dag.
Men fabrikk ble det – og den har tjent Vennesla og mange, mange hundre familier godt. Det er ikke så mange bedrifter i Vennesla som har egen side i Store norske leksikon.