Budsjett for en god hverdag

Dobbelthallen i Skolevegen en stor investering som legger til rette for aktivitet - særlig for barn og unge.

Vi lever i en usikker tid der beredskap og trussel-vurderinger får økt plass. I den virkeligheten mener Skisland hverdagstjenestene og hverdagsaktiviteten er ekstra viktig. For aller første gang legger han også inn egne midler til beredskap i budsjettet.

Digital versjon av budsjettet

Sikre det grunnleggende

_ Vi må sikre de grunnleggende behovene og sikre de viktige tjenestene. Trygghet for innbyggerne må alltid være overskriften for et kommunebudsjett, sier han.

Derfor finner årets budsjettforslag plass til for eksempel ny legevaktlokaler og ombygging av Hægelandsheimen for å bli mer effektiv inn mot demente beboere. Etter hvert kommer også nytt sykehjem i Holtet. Men de største investeringene handler altså om å gi innbyggerne – og særlig barn og unge – muligheter for en mer aktiv hverdag

For å få rom til satsingene må Vennesla kommunes mange enheter fortsatt effektivisere driften og jobbe smartere. Og vi må tilpasse rammene i forhold til endringer i befolkningssammensetningen.

Investeringene

Vi foreslår en svært ambisiøs investeringsplan på 943 millioner kroner neste fire år. Vi følger opp tidligere vedtak, men har ikke rom for nye ting. Hovedsatsingen er inn mot barn og unge. Vi ønsker å stimulere til gode og aktive hverdager for barn og unge. Det er viktig på kort sikt, men er også langsiktig forebygging, sier Skisland.

• 273 millioner kroner vil samlet gå til ny dobbelthall i Skolevegen. (bygging i 2027,2028 og 2029)
• 40 millioner går til ombygging av Eikeland oppvekstsenter og bygging av ny hall i Hægeland. (bygging i 2028 og 2029)
• 7,7 millioner går til skifte banedekker på ball-løkker flere steder i kommunen
• 11.9 millioner går til å oppgradere uteområder ved barnehager og skoler rundt om i kommunen.
• Ni millioner legges inn i drift til leie eller nedbetaling av nye administrasjonslokaler fra 2029. Kommunedirektør Svein Skisland sier det er snakk om mye mer enn nye kontorer, men å ruste organisssjonen for fleksible løsninger og møte ei digital framtid med helt nye måter å jobbe på.

Vennesla kommune skal også bruke nesten 245 millioner kroner i vann og avløp i løpet av de neste fire årene, foreslår Skisland. Vann og avløp er noe av det mest grunnleggende en kommune driver med. Nesten alle andre tjenester og hele sivilsamfunnet hviler på at dette er i orden.

Oversikt investeringer

Avgiftsnivået

Særlig grunnet renteøkning, men også på grunn av stort investeringsbehov, øker avgiftene og gebyrene utover prisstigning neste år for selvkosttjenestene.

En gjennomsnitts husstand i Vennesla vil neste år få en økning i avgiftsnivået på 1392 kroner, eller 7,9 prosent og betale 19.052 kroner.

• Vann: 4.853 kroner (pluss 609 kroner)
• Avløp: 6.777 kroner (pluss 509 kroner)
• Renovasjon: 4.237 kroner (pluss 52 kroner)
• Feiing: 382 kroner (pluss 42 kroner)
• Momsen: 2.804 kroner (pluss 181 kroner)

Kommunedirektøren foreslår å øke bunnfradraget for eiendomsskatt fra 613.500 til 630.000 kroner. Vennesla opprettholder dermed ordningen med at tilfanget av ny eiendomsskatt fra boligutbygging ikke skal øke eiendomsskatten, men fordeles på alle huseiere. Vennesla fortsetter med fire promille i skatt for hus og fritidsboliger og sju promille for næring, verk og bruk.

Driften følger befolkningsutviklingen

Kommunedirektør Svein Skisland sier Vennesla kommune er bedre stilt enn mange andre, men likevel er vi i en presset økonomisk situasjon, og mer presset enn han hadde forventet. Årsaken er renteøkningene, økt press på flere av kommunens tjenester og et strammere statsbudsjett enn det regjeringen signaliserte tidligere.

For å sikre tjenestene, må det derfor effektiviseres ytterligere.  

Samlet foreslår vi innsparinger og effektiviseringer på 21,2 millioner kroner neste år, som øker til 67 millioner kroner i slutten av perioden. Dette er helt nødvendig for å sikre handlefriheten framover. 

_ Jeg budsjetterer med et negativt driftsresultat på ca. 3,9 mill. kr. neste år. Fra og med 2028 er resultatene positive, men svakere enn kommunestyrets målsetting om et resultat på 1 % av kommunens driftsinntekter. Det er først i 2030 vi når denne målsettingen. Dette er på grensen, men siden vi har forholdsvis gode fondsreserver, mener jeg det er forsvarlig, forklarer Skisland.

Demografiendringene preger driftssiden av budsjettet. Demografi handler enkelt sagt om endringene i befolkningen. Når vi får flere barn i barnehage, færre i skole og flere eldre som trenger pleie – må dette gjenspeile seg i budsjettet.

Skole får redusert sine rammer med seks millioner neste år, økende til 24 millioner i 2030.

Barnehagene får økt sine rammer neste år med drøyt 7,5millioner kroner neste år. Samtidig innføres det fire uke sommerstengt. 

Helse og omsorg får økt sine rammer med 23 millioner kroner de kommende fire årene – og da særlig hjemmetjenesten hvor kommunedirektøren mener den største veksten vil komme.

Kommunedirektør Svein Skisland har i over 20 år levert forslag til kommunebudsjett for Vennesla. i sine kommentarer bruker han for aller første gang begrepet «vi må være beredt». Det er for å understreke at vi lever i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon som også Vennesla må forholde seg til. Skisland foreslår for første gang egne midler til beredskapstiltak.

Under kapittelet “Kommunens tjenesteområder” kan du klikke på hver enhet og seksjon og få detaljert oversikt over nye tiltak og innsparingstiltak

De lange linjene

Skisland ser optimistisk på Venneslas muligheter, men skriver samtidig at han det er behov for radikale grep i årene som kommer:

«Vennesla er fortsatt en kommune i vekst (…) Mye spennende skjer i kommunen. På Støleheia utvikles framtidas industri og arbeidsplasser basert på kunstig intelligens. En utvikling vi bare har sett starten på og som vil få enorme positive ringvirkninger for kommunen og regionen. Hunsfos Næringspark er under stadig utvikling og i høst legges områdereguleringsplan for Sentrum Sør fram til førstegangsbehandling. Denne bør legge grunnlag for en positiv utvikling i denne delen av sentrum på lik linje med det som har skjedd i den nordlige delen. Det samme er å håpe når vi nå har fått vedtatt en revidert områdereguleringsplan for Skarpengland, skriver han. 

Han fortsetter:

«I det langsiktige bildet står kommunen overfor tre store samfunnsutfordringer. Klimagassutslippene må radikalt ned. Andelen eldre, og spesielt andelen av de eldste eldre øker dramatisk mens antallet under 20 år vil synke. Samtidig må vi jobbe kontinuerlig i forhold til den store utfordringen vi har med at svært mange av våre innbyggere i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Uten radikale grep er dette noe som bare vil akselerere.»

Økonomisjefen og kommunedirektørens ppt-presentasjon i Kulturhuset (PDF, 3 MB)