_ Regnskapet viser en kommune som, samlet sett, bruker mer enn vi har penger til. Vi ville hatt betydelige underskudd uten ekstra-inntektene fra skatt og finans. Store omstillinger må til, sier kommunedirektør Svein Skisland.
Sammen med økonomisjef Gerd Signe Eieland orienterte han formannskapet om regnskapstallene 12. mars. Skisland sier Vennesla i likhet med mange andre kommuner står foran viktige, vanskelige og til dels vonde valg, og at vi nå ser begynnelsen på det han lenge har advart om.
_ Vi er nødt til å se på strukturer og på nivået på tjenester. Vi må også finne svar på hva kommunen kan slutte å ta ansvar for, hva kan vi samarbeide med frivillige om og hva kan vi effektivisere? Kommunens oppgave er å gi innbyggerne trygghet. Vi må endre oss hvis vi skal sikre hender og penger til de aller viktigste oppgavene, sier Skisland.
Som innbyggere betyr det at vi må belage oss på å ta mer ansvar for eget liv. Vi må også belage oss på lavere nivå på kommunale tjenester..
Må redusere med over 100 millioner
Det er to grunner til at Vennesla kommune må kutte i driftsutgiftene framover.
- Driften i enhetene tilpasses vedtatt årsbudsjett. Driften må ned til det nivået budsjettet kan håndtere.
- De generelle effektiviseringsmålene som er lagt inn i budsjettene og økonomiplanene framover. Her skal de tekniske enhetene kutte 12 prosent fram mot 2028, mens øvrige enheter skal kutte fire til seks prosent. Helse- og omsorg er i stor grad spart for kutt. Effektivisering utgjør rundt 60 millioner kroner i kutt fram mot 2028.
Når man summerer overforbruk og effektiviseringskrav, må Vennesla kommune redusere utgiftene med mer enn 100 millioner kroner de neste fire årene, sammenlignet med fjorårets drift.
To hovedgrunner
Det er to hovedforklaringer på at de 24 kommunale enhetene brukte 47,4 millioner mer enn de hadde budsjett til i fjor. Den viktigste årsaken er økte behov innen oppvekst og inkludering. Barn og unge trenger mye mer støtte og hjelp enn før. Det er innenfor barnehager og skoler det største overforbruket er. Dette er en nasjonal trend. Vi ser samme utvikling i kommunene rundt oss.
Den andre forklaringen er de stadig økende behovene innenfor helse- og omsorg. Vi blir flere eldre og vi blir flere som trenger tjenester fra omsorgstjenestene. Presset på tjenestene øker fortere enn økningen i ressurser.
Enhetene og seksjonene i kommunen er allerede godt i gang med å sette inn tiltak og jobbe med forslag til reduksjoner og effektivisering. Samtidig jobbes det med langsiktige og større politiske saker om hvordan driften på sikt skal tilpasses. Under følger informasjon sektor for sektor:
Samfunn og miljø
Denne delen av kommunen brukte cirka 4,6 millioner kroner mer enn budsjettene ga rom for i fjor. Deretter skal nye 17,2 millioner kroner reduseres fram mot 2028.
Kommunalsjef Alexander Etsy Jensen har sammen med enhetsledere og ansatte jobbet med konkrete forslag til reduksjoner siden nyttår. Kommunestyret behandler disse sakene 21. mars.
Helse og omsorg
Denne delen av kommunen brukte tett på 15 millioner kroner mer enn budsjettene ga rom for i fjor. Sektoren skal effektivisere med ytterligere 7,1 millioner kroner fram mot 2028. Samtidig får enhetene innen helse- og omsorg økt sine budsjetter som følge av økte behov. Det er altså ikke omfanget som skal ned, men nivået.
Kommunalsjef Ragnhild Bendiksen og enhetslederne jobber tett sammen med ansatte og tillitsvalgte for å meisle ut morgendagens pleie- og omsorgstjenester. Det har allerede vært work-shop om nye måter å tenke og jobbe på. Ikke minst er digitale løsninger et sentralt tema.
Politiske saker vil bli lagt fram etter hvert utover året.
Oppvekst og inkludering
Denne delen av kommunen brukte tett på 31 millioner kroner mer enn budsjettene ga rom for i fjor. Sektoren skal redusere med ytterligere 22,7 millioner kroner fram mot 2028.
Kommunalsjef Marianne Wegge jobber sammen med enhetsledere, ansatte og tillitsvalgte om gode løsninger. Det er utfordrende at svært mye av overforbruket handler om tidlig innsats og ekstra tiltak for enkeltbarn i barnehager og skoler. Nesten ti millioner skyldes økt andel av spesialpedagogiske tiltak. Tallene i skolen ville vært betydelig mer dramatiske hvis ikke kommunen hadde redusert utgiftene som følge av endret skolestruktur for få år siden.
Sektoren jobber med politiske saker som vil bli lagt fram senere i år.
Oppsummert
Vennesla har fremdeles bufferfond og disposisjonsfond på 189 millioner kroner og kommunen har overskudd. Skal den økonomiske handlefriheten sikres, samtidig som tryggheten og de viktigste oppgavene ivaretas, må det tas til dels radikale grep med omstilling, kutt og effektivisering.