Hva er dispensasjon?

Det kan dispenseres fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan for eksempel dispenseres fra arealplaner, byggeforbud i strandsonen (plan- og bygningsloven § 1-8), forskrifter og lokale vedtekter.

Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven eller byggesaksforskriften (SAK10). Det er i praksis heller ikke særlig aktuelt å dispensere fra lovens krav til estetisk kvalitet i det som bygges, eller fra sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK17). (Men også disse reglene har innebygde «sikkerhetsventiler» og unntaksbestemmelser som skal sikre at verken saksbehandlingen eller forskriftskravene skal virke urimelig eller ramme feil forhold

Etter plan og bygningslovens § 19-2 kan dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse  eller nasjonale eller regionale interesser, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. De to vilkårene er såkalt kumulative vilkår. Det vil si at begge må være oppfylt før kommunen kan vurdere om de skal gi dispensasjon.

Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det etter plan- og bygningslovens § 19-2, 3. ledd legges særlig vekt på hvilke konsekvenser dispensasjonen kan få for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet. Når du skal søke om dispensasjon bør du begrunne den med forhold som er spesielle for din sak. Generelle argumenter som mange andre også kan komme med, vil normalt ikke bli tillagt særlig vekt. Det kan likevel være viktig at du redegjør også for disse.

Har du argumenter som teller positivt for hensynet bak regelen du søker dispensasjon fra, vil det være til din fordel. Argumenter som er knyttet til mer personlige forhold slik som for eksempel; behov for større plass, rent personlige forhold som sykdom eller lignende, eller at dispensasjonen er nødvendig som ledd i et arveoppgjør har ofte ikke avgjørende vekt i dispensasjonsvurderingen. Slike hensyn kan bare i begrenset utstrekning tillegges vekt, ettersom arealbruk fastlegges i et livslangt perspektiv, mens eierforholdene på stedet vil kunne være skiftende.

Individuelle hensyn som sosialmedisinske, personlige eller sterke menneskelige hensyn kan noen ganger «tippe vektskåla» for dispensasjon der det ikke er andre forhold som taler tyngre mot en dispensasjon. Personlige ønsker om en bestemt utnyttelse av en eiendom kan i noen tilfeller være sammenfallende med de hensyn plan- og bygningslovningen er satt til å ivareta. Eksempler på dette er der dispensasjonen fører til at bygget eller uteoppholdsarealet får bedre funksjonalitet, eller der dispensasjonen vil gi bedre arkitektonisk kvalitet.

Du kan som tiltakshaver (tiltakshaver = du som skal bygge / gjøre noe) søke om dispensasjon selv. Eller du kan overlate jobben til noen andre på vegne av deg. I søknaden skal du beskrive tydelig hvilke bestemmelser du søker dispensasjon fra.

Etter plan- og bygningslovens § 19-1 skal du også begrunne hvorfor du mener det bør gis dispensasjon. I tillegg skal du varsle naboer etter plan- og bygningslovens § 21-3 og SAK10 § 5-2. Les mer om dette under nabovarsel. Merk deg at det er noe vanskeligere å unnlate å varsle en eller flere naboer i dispensasjonssaker enn rene byggesaker. Se plan- og bygningslovens § 19-1 2. punktum siste del. Du kan velge å søke om dispensasjon først, før selve tiltaket (tiltaket = det du skal bygge / gjøre). Dette er særlig aktuelt om det du skal gjøre er avhengig av dispensasjon, men ellers unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningslovens § 20-5 og SAK10 § 4-1.

Du kan også velge å søke om dispensasjon samtidig som du søker om selve tiltaket. Denne varianten er den vanligste når det du skal gjøre er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens § 20-2. Kommunene har ulik praksis for hvordan de ilegger gebyr for dispensasjoner og byggesaker som sendes inn samtidig. I Vennesla behandler vi dispensasjonssaken først. Får du nei på den, blir det ikke noen byggesak å betale. Får du ja, må du betale både for dispensasjonsbehandling og byggesaksbehandling. 

Søknad om dispensasjon skal alltid være skriftlig. Du kan skrive den i form av et brev. Søknaden skal vanligvis inneholde:

• Hvem som er tiltakshaver og søker.
• Hvilken eiendom søknaden gjelder.
• Hva du skal bygge / gjøre.
• Hvilken bestemmelse det søkes dispensasjon fra.
• Begrunnelse for hvorfor du mener dispensasjon bør gis. Begrunn i forhold til begge de to vilkårene.
• Kvittering for nabovarsel og Opplysninger gitt i nabovarsel som viser at naboer er varslet om dispensasjonssøknaden.
• Redegjørelse for eventuelle merknader naboer har kommet med til søknaden, og din / ansvarlig søkers vurdering av disse.
• Situasjonsplan.
• Eventuelle tegninger i målestokk 1:100 og om nødvendig terrengprofil. 

Bestemmelsene i plan- og bygningslovens  § 19-1 krever at du begrunner søknaden.

Plankravet

1. Når du skal skrive begrunnelsen skal du vurdere om hensynet bak bestemmelsen du søker dispensasjon fra, settes vesentlig til side. Hva hensynet bak en bestemmelse er finner du ut ved å lese forarbeidene til bestemmelsen.  Forarbeidene til bestemmelsene til ulike arealplaner finner du i et dokument som heter planbeskrivelse. Du kan få tilgang til planbeskrivelsen ved å henvende deg til kommunen, eller finne planene på hjemmesiden.

Denne vurderingen kan du gjøre på følgende måte:

• Skriv hva hensynet bak bestemmelsen er. Skriv så hvorfor du mener at dispensasjonen ikke vesentlig tilsidesetter dette hensynet.
• Om det du skal bygge / gjøre er av betydning for noen av de hensynene som er omtalt i plan og bygningslovens formålsbestemmelse (§ 1-1), kommentere du dette.
• Om hensynet til statlige og regionale interesser blir tilsidesatt vil vanligvis framkomme av en uttalelse fra de aktuelle statlige eller regionale myndighetene.
• Om dispensasjonen berører fylkeskommunens eller andre statlige myndigheters saksområder, skal saken sendes på høring etter plan- og bygningslovens §§ 19-1 og 21-5 og etter SAK10 § 6-2. Vanligvis vil saksbehandler i kommunen ta seg av dette, men tiltakshaver / ansvarlig søker kan velge å gjøre dette selv før søknaden om dispensasjon sendes inn til kommunen. Om du ønsker å avklare det selv på forhånd, kontakter du rette myndighet (for eksempel kulturminnemyndighet hvis du skal gjøre noe med et verneverdig bygg). Får du en negativ uttalelse vil kommunen som oftest ikke ha lov til å innvilge søknaden din, og du bør vurdere om du kan finne en annen løsning for det du skal gjøre som ikke krever dispensasjon. Får du en positiv uttalelse legger du denne ved søknaden til kommunen.

Fordeler mot ulemper

2. Beskrive hvorfor fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.

Det kan du gjøre på følgende måte:

• Skriv hva som er ulempene med det du skal bygge / gjøre. Det kan for eksempel være ulemper for allmennheten, naboer, for det hensynet bestemmelsen er ment å ivareta.
• Skriv deretter hva som er fordelene med dispensasjonen.
• Vurder fordeler og ulemper opp mot hverandre, og begrunn hvorfor du mener fordelene er klart større enn ulempene.

Søker du dispensasjon fra plan- og bygningsloven eller forskrifter til loven tar du også med hvilke fordeler og ulemper dispensasjonen kan få for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet i disse punktene. På denne måten veier du de ulike interessene i saken opp mot hverandre, for til slutt å konkludere med at vilkårene for å gi dispensasjon er til stede. Konkluderer du med at de ikke er til stede sender du ikke søknaden til kommunen.

Når kommunen mottar søknaden din har den etter plan- og bygningsloven § 21-7 maksimalt 12 uker på seg til å gi deg svar. Kommunen vurderer først om dispensasjonssøknaden inneholder all nødvendig dokumentasjon. Dersom dispensasjonen berører fylkeskommunens eller andre statlige myndigheters saksområder, vil saken bli sendt på høring dersom du som tiltakshaver / ansvarlig søker ikke allerede har gjort dette.

Andre myndigheter har 4 ukers svarfrist, og kommunens 12-ukersfrist blir forlenget med disse 4 ukene. Kommunen kan i noen tilfeller forlenge fristen.

Kommunen vil i sin videre behandling vurdere om vilkårene for å kunne gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 19-2 er til stede. Kommer kommunen fram til at vilkårene for å kunne gi dispensasjon er oppfylt, vil du normalt få innvilget søknaden din. Du vil da motta et svarbrev med vedtak om innvilgelse av dispensasjon.

Kommunen kan sette vilkår for dispensasjonen.

Kommer kommunen fram til at vilkårene ikke er oppfylt, skal kommunen avslå søknaden din. Du vil da motta et svarbrev med vedtak om avslag. Alternativt kan kommunen kontakte deg og gi deg veiledning om alternative måter å kommer frem til ønsket resultat på. Ingen har krav på dispensasjon. I svært sjeldne tilfeller kan det derfor være at du får avslag på dispensasjonssøknaden selv om vilkårene for å kunne gi dispensasjon er til stede. Kommunen må ha saklig grunn for avslaget. Både du og andre med rettslig klageinteresse (det kan for eksempel være naboer eller andre berørte myndighet) kan eventuelt klage på vedtaket etter bestemmelsene i forvaltningslovens kapittel VI.

Om det du skal bygge er unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningslovens § 20-5 og SAK10 § 4-1 kan du gå i gang med å bygge. Om det du skal bygge er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens § 20-2, og du ikke har søkt om tillatelse til tiltak samtidig med dispensasjonssøknaden, kan du nå søke om tillatelse til tiltak.

Har du fått innvilget en midlertidig dispensasjon etter plan- og bygningslovens § 19-3, gjelder vedtaket for tidsrommet du har fått innvilget, eventuelt til kommunen gir beskjed om at dispensasjonen opphører. Når tiden er ute er du selv ansvarlig for fjerning / opphør av bruk.

En dispensasjon har etter plan- og bygningsloven § 21-9 en gyldighet på tre år fra dato for vedtaket. Har du ikke sendt inn søknad om tillatelse til tiltak innen den tid, eller begynt å bygge innen samme tid,  faller den bort. Ønsker du fortsatt dispensasjon for å bygge må du søke på nytt.

Statsforvalteren i Agder har utarbeidet denne veilederen om dispensasjonspraksis. Den er egentlig ment for saksbehandlere i kommunene, men kan også være nyttig for deg som søker dispensasjon.

Denne veilederen om tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg kan være nyttig hvis du skal bygge om, rehabilitere eller endre bruken av eksisterende bygg - og du ikke klarer å oppfylle kravene i TEK17 fullt ut. For vilkårene for fravik fra TEK17 er annerledes enn vilkårene for dispensasjon, og du kan søke om fravik etter plan- og bygningslovens paragraf 31-2, fjerde ledd.