Trygghet i hverdagen

• Alarmen er tilknyttet Kommunalt responssenter som oppretter kontakt med hjemmesykepleien, hvor du får mulighet til å snakke med helsepersonell og forklare den akutte situasjonen.
• Trygghetsalarmen er på størrelse med et armbåndsur, og kan bæres både rundt halsen eller på armen.
• Det monteres en nøkkelboks utenfor inngangspartiet ditt til oppbevaring av husnøkkelen, slik at hjemmesykepleien har mulighet til å komme seg inn i huset ditt etter at du har påkalt hjelp.

• Du er over 75 år
• Du har en type helsesvikt eller funksjonsnedsettelse som gir deg behov for akutt hjelp utover faste avtaler med hjemmesykepleien
• Du bor hjemme alene eller tilbringer mye tid alene hjemme
• Du er klar og orientert, men har en funksjonsnedsettelse som gjør det vanskelig å bruke telefon

Trygghetsalarmer kan utvides med flere typer sensorer og tilleggsutstyr. Dette er sensorer som automatisk varsler når det oppstår bestemte situasjoner.

• En dørsensor vil varsle ansatte i helsetjenesten dersom du for eksempel går ut på natta, og kan være med på å forebygge uheldige situasjoner.
• En fallsensor registrerer dine bevegelser og sender varsel via trygghetsalarmen ved fall. Den fungerer også som en vanlig knapp som man kan trykke på dersom det oppstår et uhell. Denne løsningen virker kun i ens egen bolig, eller dersom man befinner seg i nærheten av boksen tilknyttet trygghetsalarmen.

• Alle med trygghetsalarm kan også få en røykvarsler som kobles til responssenter. Dette er et godt tilbud til mennesker som kanskje ikke vil forstå hva som skjer hvis alarmen går.
• Varsleren kobles opp til responssenteret som igjen vil ta kontakt med deg. Dersom responssenteret ikke får tak i deg, blir brannvesenet kontaktet.
• Ved sterkt nedsatt hørsel kan det være behov for vibrasjon dersom alarmen skulle gå mens du sover. Da kan det være aktuelt med en sengevibrator som plasseres under puten eller madrassen.

• Digitalt tilsyn handler om å passe på at brukeren har det greit, uten at helsepersonell trenger å være fysisk tilstede. 
• Ved hjelp av sensorer eller spesielle kameraer, kan helsepersonell bli varslet ved uventede hendelser.
• Formålet med digital tilsyn er ikke å overvåke, men å våke over. Kameraene tar ikke opptak, og det er ikke mulig å spole tilbake.
• Per nå er digitalt tilsyn dessverre ikke tilgjengelig for hjemmeboende, men det er mulig å kjøpe slike kameraer eller sensorer selv.

• En GPS bruker signaler fra satellitter til å finne ut av hvor du befinner deg, og kan dermed vise din nøyaktige posisjon på kartet.
• Ved hjelp av en GPS kan man også definere kjente og trygge områder. Dersom du beveger deg utenfor disse områdene vil pårørende bli varslet. Dette kan være nyttig for å gi ekstra trygghet dersom man for eksempel skulle gå seg bort.

• Ved hjelp av en DORO-telefon kan pårørende bli varslet ved at brukeren trykker på den tilhørende alarmknappen. Telefonen vil kunne sende de pårørende en link med brukerens kartposisjon, og i tillegg opprette en telefonsamtale.
• GPS-er finnes innebygd i flere ulike produkter. Noen eksempler på disse er smartklokker, smarttelefoner, skosåler og sporingsbrikker. Disse produktene egner seg også godt til bruk blant både barn, voksne og eldre.

Det finnes flere ulike årsaker til at kommunen ikke tilbyr GPS-tjenester.

• En av årsakene er at utstyret som kjøpes inn gjennom innkjøpsordningen, ikke gir tilstrekkelig dekning.
• En annen årsak er at det kreves et større vaktsystem for å kunne lete etter personer som har kommet på avveie. Et slikt system har vi dessverre ikke i dag.

• Du gjør avtalte målinger hjemme og svarer på noen enkle spørsmål om din helsetilstand.
• Målingene kan være knyttet til for eksempel blodtrykk, blodsukker, vekt, temperatur, oksygen i blodet eller pustekapasitet.
• Denne informasjonen samles og sendes til Telemedisinsk sentral Agder.
• Helsetjenesten følger opp målingene dine daglig, og tar kontakt med deg om målingene viser tegn til forverring.
• Via nettbrettet/smarttelefonen kan man også ha videosamtaler med helsetjenesten.

Digital hjemmeoppfølging er ikke en akutt tjeneste. Er du syk og trenger legehjelp, må du kontakte fastlegen din eller legevakten på vanlig måte.

Målgruppen er personer med kroniske sykdommer (for eksempel KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt) som har risiko for forverring av tilstanden, risiko for innleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester.

Ta kontakt med kommunens velferdskoordinator. Kontaktinformasjonen finner du nederst på denne siden.

Tilbudet er helt gratis.