Vaksinerte blir smittet, smitter videre og blir lagt inn på sykehuset. Det er nesten så man tror at vaksinasjon ikke beskytter mot koronaviruset.

Stadig flere historier dukker opp i avisene og på ryktebørsen om fullvaksinerte personer som er blitt koronasyke og til og med har trengt behandling på sykehus. Vi hører om fullvaksinerte sykepleiere som har smittet sine pasienter på sykehjem. Og epidemien farer nå raskere og videre over landet enn noen gang til tross for at syv av ti i befolkningen (ni av ti voksne) er fullvaksinert.

Det er nesten til å miste motet av. Skulle ikke vaksinasjon stoppe denne epidemien? Vaksinasjon stoppet jo meslinger og flere andre sykdommer. Før 1970-tallet fikk alle barn meslinger, men slapp så å tenke på sykdommen resten av livet. Fra 1970-tallet har vaksinasjon gjort samme jobben. Man møtte viruset én gang, enten som sykdom eller som vaksine, og siden aldri mer. Sykdommen meslinger finnes ikke lenger i landet.

Sånn er det dessverre ikke med det nye koronaviruset kalt SARS-CoV-2. Verken sykdommen eller vaksinasjonen gjør oss helt immune. Både de som har vært syke, og de som er fullvaksinert, kan bli smittet og syke igjen, kanskje til og med flere ganger, og de kan smitte videre. Dette kjenner vi igjen fra noen andre, gamle koronavirus som gir forkjølelser.

Vaksinerte kan altså bli smittet uten å bli særlig syke, men risikoen er 60–80 prosent lavere enn hos uvaksinerte. Denne beskyttelsen er sannsynligvis avhengig av antistoffnivået i kroppen, og vi ser at dette synker noen måneder etter vaksinasjon. Vi kan regne med at beskyttelsen blir dårligere med tida.

"Vaksinasjon beskytter

nemlig veldig godt,

over 90 prosent,

mot alvorlig sykdom.

Vaksinasjon beskytter likevel godt, kanskje 50–60 prosent, mot å smitte videre. Dette er en totrinnsbeskyttelse. Først er det altså beskyttelsen mot i det hele tatt å bli smittet. Blir man ikke smittet, kan man heller ikke smitte videre. Deretter er det, hvis man først er blitt smittet, en beskyttelse mot at man smitter videre. Hos vaksinerte som blir smittet, ser det ut til at viruset forsvinner raskere fra luftveiene slik at pasientene ikke er smittsomme så lenge.

Det er derfor fornuftig å vaksinere helsepersonell for å beskytte deres pasienter mot smitte. Det er ikke en perfekt beskyttelse, men kan redusere faren for pasientene. Vaksinasjon av andre i befolkningen bidrar også til å bremse epidemien.

Vi kan imidlertid glemme full flokkimmunitet, altså at så mange av oss er immune at viruset ikke klarer å spre seg videre og epidemien stoppes helt.

Dette betyr dessverre at vi ikke blir kvitt koronaviruset. Vi må derfor finne en måte å leve i et land og i en verden der viruset finnes. Målet er å redusere skadene fra viruset. Skadene kan være koronasykdom og død, men også skader av smitteverntiltakene på folkehelsa, arbeidsplassene, foreningene og økonomien.

Vaksinasjon spiller en stor rolle når målet er å redusere skade. Vaksinasjon beskytter nemlig veldig godt, over 90 prosent, mot alvorlig sykdom. Igjen snakker vi om en totrinnsbeskyttelse. Først er det beskyttelsen mot i det hele tatt å bli smittet. Deretter er det, hvis man først er blitt smittet, en beskyttelse mot at infeksjonen skal utvikle seg videre til alvorlig sykdom. Denne beskyttelsen bygger på hele immunforsvaret og ser ikke ut til å svekkes over tid.

Vi ser likevel denne høsten av en del eldre fullvaksinerte, gjerne fra 75-årsalderen, blir alvorlig koronasyke. Det kan skyldes at de generelt har dårligere effekt av vaksinasjoner, og at dette viruset alltid har vært mye farligere for eldre. Det kan også skyldes at deres beskyttelse mot å bli smittet er svekket siden det er så lenge siden de ble vaksinert. Når mange av dem blir smittet, blir det også noen alvorlige tilfeller.

Det er derfor fornuftig for alle over 65 år å ta imot tilbudet om tredje dose så snart som mulig.

Mange har lagt merke til at det nå ligger nesten like mange vaksinerte som uvaksinerte i norske sykehus med koronasykdom. Det må jo være et bevis på at vaksinene ikke virker, tenker noen. Nei, absolutt ikke.

I gruppa over 65 år er risikoen for alvorlig sykdom rundt 4-5 ganger høyere for uvaksinerte enn for fullvaksinerte. I gruppa mellom 45 og 64 år er risikoen rundt ti ganger høyere for uvaksinerte.

Grunnen til at det blir omtrent like mange uvaksinerte som vaksinerte i sykehusene er jo at de to gruppene er så forskjellige i størrelse. Blant nordmenn over 45 år er det bare 116.000 uvaksinerte mens det er 2.193.000 fullvaksinerte. De to gruppene gir likevel opphav til omtrent like mange sykehusinnleggelser. Det bør derfor ikke være tvil om at det er tryggere å være i gruppa av vaksinerte.

I løpet av noen få år vil vi alle være vaksinert, ha gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon eller begge deler. Da har vi god og varig beskyttelse mot alvorlig sykdom. Trolig vil de eldste trenge oppfriskningsdoser for å opprettholde beskyttelsen mot alvorlig sykdom, kanskje før årlige vinterbølger av epidemien slik som ved influensa. Snart kommer også legemidler som kan behandle selve sykdommen slik at forløpet blir mildere. Dette er særlig aktuelt for de eldre. Da blir korona et begrenset problem.

Først må vi komme oss gjennom denne vinteren med trygg drift av helsetjenestene og uten for store skader på folkehelsa og økonomien. Det kan bli vanskelig. Det ville blitt mye vanskeligere uten vaksinene.

Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er kommuneoverlege i Arendal og Froland, overlege ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, og har først skrevet denne teksten i spalten Ukeslutt i Fædrelandsvennen.