Onsdag samlet ordfører Nils Olav Larsen og varaordfører Eivind Drivenes næringslivet og de to store lokale investorene til pressekonferanse på taket av kokeriet på Hunsøya. Samtidig la rådmann Svein Skisland fram forslaget som skal opp i plan- og økonomiutvalget neste uke.

HER KAN DU LESE SAKSPAPIRENE 

- Vi er Grønn Urban Bygd og vi skal ha klimautslippene ned med 50 prosent innen 2030.  Vi har allerede stoppet 1500 boliger på Venneslaheia øst fordi vi vil ha grønn omstilling. Nå går vi et skritt videre og lanserer ei viktig pakke for hvordan vi skal få til den grønne, urbane utviklingen, sa ordfører Nils Olav Larsen.

grønn vei

Det aller beste prosjektet

- Vi legger fram et prosjekt vi forventer at støttes av hele Kristiansand-regionen. Rett og slett fordi det vil muliggjøre en grønn og klimavennlig utvikling i hele Vennesla – og åpne for et av de største og grønneste transformasjonsprosjekter i hele landet, var budskapet fra politikere og næringsliv.

Vennesla ønsker 322 millioner kroner fra Byvekstavtalen i Kristiansandregionen. Det er en avtale som beløper seg til over åtte milliarder kroner. Den forhandles mellom kommunene i regionen, fylkeskommunen og staten. Målet er å skape en utvikling hvor vekst i folketall ikke fører til økt biltrafikk. Trafikken skal ned.

Vennesla skal ikke ha sin rettmessige del av disse pengene, sa varaordfører Eivind Drivenes.

Det er faktisk snakk om at Vennesla har det aller beste prosjektet. Den kortreiste bygda åpner muligheter for både redusert trafikk og vekst uten økt trafikk – akkurat det målene i byvekstavtalen er.

Prosjektene i Vennesla passer også med målene i Regionplan Agder og en rekke andre regionale og statlige planer – der målet er at klimautslippene skal ned, mens vekst i befolkning ikke skal øke biltrafikk. All vekst skal skje gjennom sykling og gåing. I mange sammenhenger snakkes det om å utvikle fem- og timinuttersbyer og bygder og med fokus på utbygging langs kollektivakser.

Vennesla har ti prosent av folketallet i regionen og skal ta sitt ansvar for en grønn, bærekraftig utvikling. Derfor ber vi om 3,8 prosent av de totale byvekstmidlene (eller ti prosent av hva Gartnerløkka alene koster)

  • For 322 millioner skal det bygges:
  • bro mellom Hunsøya og Vennesla sentrum.
  • sykkelsti ved Doktorsvingen-Moseidmoen
  • sykkelsti Holtet-Granlivegen.
  • Det skal skapes en «ykkelekspressveg, Den grønne hovedvegen,  fra Idrettsplassen over Hunsøya, gjennom Sentrum til Svømmehallen.
  • det skal bygges rundkjøring og sykkelveg inn til Hunsøya i sør.

Det legges opp til 20 prosent egenandel, finansiert av fylkeskommunen, kommunen og utbyggerne)

hunsfos2

12.000 innen én kilometer

Innenfor én kilometer avstand av Den grønne hovedvegen bor det 7.300 mennesker. Når de store reguleringsplanene realiseres vil folketallet øke til opp mot 12.000. Det er ikke langt unna like mange som i hele Kvadraturen i Kristiansand – og Vennesla legger opp til at alle disse kan gå og sykle når de skal noe lokalt.

Investor Daniel Svendsen fra Svendsengruppen og Tore Gustav Drivenes fra God Driv la under pressekonferansen vekt på hvor viktig mobilitet for gående og syklende er når man skal utvikle sentrumsområder med grønn profil.

Til sammen er det planer om over 1000 leiligheter i sentrum og på Hunsøya i årene som kommer. Det snakkes om å skape/plassere 2000 arbeidsplasser i lokalområdet. Dette åpner for grønn samferdsel som gåing og sykling – hvis infrastrukturen kommer på plass.

Nå skal vi vise Norge at vi også kan gjøre ei bilbygd om til et moderne bygdesentrum hvor folk går og sykler til jobb, hjem og fritidsaktiviteter. Det høres stort ut. Tore Gustav Drivenes sier at som planlegges på Hunsøya og i sentrum vil være et av Norges største grønne, transformasjonsområder. Det kan bli helt unikt.

sykkelskur

Det går ei linje gjennom historien

I Grønn Urban Bygd pleier vi å snakke om Vennesla som plassen hvor «vi tar verdens nyvinninger hjem og gjør dem til lokalsamfunn». Det går ei grønn fornybar linje gjennom Venneslas historie. 

Vi gjorde vann og tre til papir, vi temmet vannet og produserte aluminium og vi var arnested for kraftutbygging i Norge. Nå kan vi lede an i utviklingen av framtidas grønne lokalsamfunn.

Det er også interessant å reflektere over at arbeidere sykle og gikk til jobb på Hunsfos og Vigeland. De bodde i  bygda som ble bygd rundt fabrikkene. Det finnes bilder av enorme antall sykler i sykkelskurene på Hunsøya. På 1980-tallet økte biltrafikken – og da kjøpte Hunsfos Fabriker inn 650 sykler for å slippe å bygge ny parkeringsplass. På et vis kan vi snakke om "tilbake til framtida"

Byvekstavtalen er nå på høring. Endelig godkjenning skjer i en dialog mellom Kristiansand-regionen, Agder fylkeskommune og Samferdselsdepartementet.