Kommunale veger

Drift og vedlikehold av det kommunale veinettet utføres i stor grad med eget personell og utstyr.

Norm for veg finner du her

Brøyting

Brøytingen på kommunale veger starter når det er omkring 10 cm snø på vegbanen avhengig av snø og værforhold. Vegene vil som oftest være gjennombrøytet i løpet av ca. 6-7 timer. Ved store snøfall må en påregne lengre gjennombrøytingstider. Når vegene er gjennombrøytet starter arbeid med å gjøre vegen bredere (utbrøyting). Rydding av frisikt i kryss gjøres fortløpende etter dette.

Det kommer av og til henvendelser fra publikum om hvorfor vi må brøyte og frese snø inn på privat eiendom i forbindelse med vinterdriften av offentlig veg. Til det er det å si at vi alltid vil søke å gjennomføre brøyting og fresing av snø på en slik måte at det ikke medfører urimelige konsekvenser for hus- og/eller grunneier. Mange steder er det trangt om plassen og det er mange hensyn å ta. Trafikksikkerhet og framkommelighet må alltid prioriteres høyest.

Det er svært kostbart og tidkrevende å kjøre bort den brøytede snøen og derfor kan ikke alt vi har brøytet kjøres til deponi. Av plasshensyn må bortkjøring prioriteres i sentrumsområdene, mens det i boligområdene hovedsakelig må brøytes og freses ut til siden. Alternativet til å frese inn på privat grunn er å brøyte inn mot kanten av kjørebanen, noe som igjen vil medføre trangere kjørebaner og dermed redusert framkommelighet. Dette alternativet er ikke gunstig for noen, heller ikke for grunneierne langs veien.

Det at snø kommer inn på eiendom som følge av brøyting/fresing av offentlig veg/vegområde, er som klar hovedregel innenfor tålegrensen etter nabolovens bestemmelser, med mindre brøytingen/fresingen foregår på en uforsvarlig og etter omstendighetene lite hensynsfull måte.

I perioder med uvanlig stort snøfall vil tålegrensen for påførte ulemper etter naboloven kunne utvides – dvs jo mer snø som faller og må flyttes/fjernes fra vegområdet av hensyn til vegtrafikken, trafikksikkerhet og fremkommelighet, desto større ulempe må naboer til veg måtte tåle som følge av brøyting/fresing. Det forholdet at snø som kommer inn i hager eller innkjørsler kan inneholde strøsand eller salt, må også anses å ligge innenfor tålegrensen etter naboloven.

Vennesla kommune har stor forståelse for at det kan oppleves irriterende for en grunneier å få snø brøytet eller frest inn på eiendommen. Av hensyn til fellesskapet ber vi imidlertid om at grunneiere bare flytter denne snøen til andre steder på egen eiendom, ikke ut igjen på fortauet eller ut i kjørebanen. Der blir den jo liggende på en vei som nettopp er brøytet og skaper problemer og vanskelige forhold for fotgjengere og bilister.

Vi vil også henstille til å vise stor aktsomhet langs gjerdene mot jernbanen. Snøhauger langs gjerdet kan gjøre det enkelt å krysse dette og det kan medføre et økt trykk mot gjerdet når brøytebilen kommer slik at gjerdet blir ødelagt. Snø skal derfor ikke flyttes til disse gjerdene heller.

Vi vil også oppfordre publikum til å sette renovasjonsdunkene ut av vegen slik at de ikke er til hinder for brøytebilen. Parker heller ikke bilen slik at den er til hinder for brøytingen.

Sørg også for å merke gjerder og annet som kan forsvinne under snøen og kan bli skadet under snøbrøytingen. Det må forventes at gjerder o.l. skal kunne tåle normal brøyting.

Skader

Dersom der skulle forekomme skader som skyldes kommunens brøytetjeneste skal dette meldes inn til Vennesla kommune så raskt som mulig. Dette meldes inn elektronisk via post@vennesla.kommune.no og merkes «Brøyting» + adresse. Husk å oppgi kontaktperson med telefonnummer og adresse for skaden samt tidspunkt skaden skjedde/ ble oppdaget.

Strøing

Strøing utføres hovedsaklig som punktstrøing; det vil si at det strøs i bakker, svinger og inn mot kryss. Under vanskelige kjøreforhold strøs hele strekninger sammenhengende. Strøing skal være så god at normalt vinterutrustede kjøretøy kommer fram.

Brøyting av private veger

Oppsittere langs private veger kan søke om kommunal brøyting. Vegen må være over 100 m lang, 3,5 meter bred, ha tilfredstillende snuplass og være i god stand.

Søknadsskjema og regler for kommunal brøyting av private veger finnes i menyen til høyre.

Veger som allerede har innvilget kommunal brøyting trenger ikke å søke på nytt.

Søknadsfrist er 15. september.

Lovlighetsvurderinger fra Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet

Lovlighetsvurderingen av vegmyndighetenes rett til å brøyte/frese inn på privat eiendom er skissert i brev fra Statens vegvesen Vegdirektoratet til Statens vegvesen Oppland av 10. februar 1989. Her fremgår:

"Vegdirektoratet antar at en må anvende de samme rettslige prinsipper ved vurdering av ulemper ved snøbrøyting som for andre ulemper i forbindelse med vei. Ulemper som følge av normal snøbrøyting på offentlig vei, herunder snøopplag på private naboeiendommer, er gjennomgående forhold veiens oppsittere erstatningsfritt må finne seg i. Dette har vært praktisert over landet i alle år. Selv om forholdet fra tid til annen har vært påklaget, er en ikke kjent med at det har vært bestridt at det er lovlig adgang til å foreta snøbrøyting på denne måten. Resonnementet er blant annet at veiens naboer også har fordel av veien og at denne holdes oppe vinterstid, og det må av denne grunn kreves særskilte eller betydelige ulemper før ansvaret utløses fra veiholder. Nøyaktig hvor tålegrensen går kan være vanskelig å fastsette, men enkelte holdepunkter kan angis". I samme brev fremgår også: "At ulemper som følge av normalt vintervedlikehold må tåles uten erstatning, innebærer at det heller ikke utløser ansvar om snøen er sand- eller saltblandet".

I tillegg vises til Samferdselsdepartementets brev av 9. desember 1969 til vegsjefen i Hordaland:

"Med enkelte unntak blir offentlige veier brøytet for snø. Dette medfører at snøen blir brøytet inn over private avkjørsler. Vanligvis strekker den offentlige veigrunnen seg ikke så langt at man unngår å brøyte snøen inn på de tilstøtende eiendommer. Dette er forhold som man må regne med ved avståelse av grunn til offentlige veiformål. Ved ekspropriasjon eller frivillig avtale om vederlaget for grunnavståelse forutsettes det tatt hensyn til ulemper som følge av dette. Er grunn avstått uten vederlag, må man gå ut fra at også ulempene ved forsvarlig snøbrøyting er godtatt dersom det ikke er tatt uttrykkelig forbehold på dette punkt".