Budsjettet i superkort versjon:

  • Effektivisering i driften på nesten 40 millioner
  • Helse- og omsorg vokser i takt med økte behov med 40 millioner.
  • Utsette idrettshaller, demenssykehjem og avlastningsboliger
  • Ikke økning i eiendomsskatt
  • 7,2 prosent økning i avgiftene
  • Underskudd hvert år i fireårsperioden
  • Tærer på fondene
  • Kommunen skal bruke 1,34 milliarder kroner neste år. Det tilsvarer 3,67 millioner kr. hver eneste dag

Budsjett i usikre tider

HER KAN DU LASTE NED HELE FORSLAGET

- Det er krig og energikrise i Europa og vi opplever prisvekst og renteøkninger som både rammer husholdningene, næringslivet og kommunen. Nå må vi redusere pengebruken og samtidig tære på de fondene vi har bygd opp. Det er svært usikre tider, sier Skisland.

Hadde ikke Vennesla vært kraftkommune, hadde ting sett adskillig verre ut. Konsesjonkraftinntekter og utbytte fra Agder Energi gir 22,3 millioner kroner ekstra inn i kommunekassa neste år. Dette er ekstraordinære inntekter man ikke kan påregne over år.

- Vi må reduserer investeringsnivået kraftig. Jeg er likevel glad for at vi prioriterer 13,1 millioner kroner til solceller og enøk-tiltak neste fire år. De to tingene er viktig å finne rom til dette i en plass med energikrise. Vi må greie å få til energiomstilling, sier Skisland, som også trekker fram de femti millionene som skal brukes på nye lokaler for legene neste år. Det blir største investering i 2023.

Kommunedirektøren foreslår ingen økning i eiendomsskatten. Likevel foreslår han en økonomiplan som går i underskudd hvert år de neste fire årene.

- I den grad vi kan unngå det, skal vi ikke øke skattebyrden for innbyggerne i tider som dette, men det er en forholdsvis dramatisk endring at vi nå budsjetterer med underskudd i fire år framover og en økonomi hvor fondene vil tappes fra 184 til vel 125 millioner kroner. Avgiftene øker en del, mest grunnet prisstigning og renteøkning, sier Skisland.

God økonomistyring gjennom mange år gjør at Vennesla kommune har opparbeidet betydelige fondsavsetninger som kommer godt med i dårligere tider.

Så til detaljene:

Skatt og avgifter:

Eiendomsskatten beholdes altså uendret, som nå, både for boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer. Avgiftene øker i snitt med 7, 2 prosent, eller cirka 1000 kroner for en gjennomsnittsbolig. Dette skyldes renteøkning, store vedlikeholdsbehov og kraftig kostnadsvekst.

Det er verd å merke seg at vann, avløp og renovasjon skal drives etter selvkost, men neste år finansieres det også med 7,3 millioner kroner i fond. Hvis ikke, måtte avgiftene økt ytterligere.

For en husholdning blir prisene slik:

  • Vannavgift: øker til 3.045 kr. (opp 270 kr.) (gjennomsnittsbolig)
  • Avløp: øker til 5.590 kr. (opp 505 kr.)
  • Renovasjon: 3.140 kr. (ingen økning)
  • Feiing: Øker med 15,2 prosent til 265 kr (opp 35 kr.)
  • Kostbetaling i barnehagene øker fra 400 til 450 kr.
  • Egenbetaling barnehageplass reduseres fra 3.500 kr. til 3.000 kr. måneden.
  • Timeprisen på fotbehandling øker fra 460 til 500 kr timen.
  • Hjemmehjelp foreslås betalt etter statens satser som nå.
  • I svømmehallen foreslås det at voksenbillett øker fra 95 til 100 kr, honnørbillett fra 70 til 75 kr, barnebillett fra 50 til 55 kr. Årskort voksen øker fra 3.100 til 3.250 kr, honnør fra 2.000 til 2.100 kr, og barn fra 1350 til 1400 kr.
  • Fraktgebyr cateringmat øker fra 100 til 110 kroner. På grunn av sterkt prispress foreslår kommunedirektøren at enhetene gis fullmakt til å øke priser på mat med inntil 10 prosent.

Driften: Helse og omsorg vokser videre

Driften i kommunen må effektiviseres de kommende årene. Neste år skal det effektiviseres 0.5 prosent, og deretter én prosent hvert år. Dette gir effektivisering på cirka ti millioner kroner neste år, økende til 37 millioner i 2026, i kommunedirektørens opplegg:

Kun tre enheter spares for effektivisering: Det er Vennesla omsorgssenter, Hægelandsheimen og Enhet for hjemmetjeneste.

Andelen eldre innbyggere øker og eldrebølgen slår inn: Hels og omsorgstjenestene vil de kommende fire årene få øket sine rammer med cirka 10 millioner kroner neste år, økende til 40 millioner kroner i 2026.

- Vi styrker altså omsorgssektoren de neste fire årene med omtrent samme beløp som resten av kommunen skal effektivisere. Helse- og omsorgstjenestene vil fortsette å vokse i takt med de økte oppgavene og behovene. Demografiutviklingen med stadig flere eldre som trenger hjelp, er en hovedutfordring som krever at vi prioriterer annerledes. Alt kan ikke ekstrabevilges, sier kommunedirektør Svein Skisland.

Investeringene: Utsetter store prosjekter

-Vi må vente med alt vi kan vente med! Det er det klare rådet i en tid med kraftig prispress og rentestigning. For ett år siden vedtok vi et budsjett med stor optimisme og stort investeringsvolum og så lysning etter to spesielle år med korona. I februar kom krigen. Nå er alt svært usikkert, sier kommunedirektøren.

En annen grunn til å utsatte prosjekter er regjeringens forslag om å fjerne statens investeringstilskudd til heldøgns omsorgsinstitusjoner i 2023 som engangstiltak. Skisland vil utsette avlastningshjem og demenssykehjem/dagsenter til når tilskuddene er på plass igjen.

Kommunedirektøren foreslår derfor:

  • Utsette nytt dagsenter og sykehjem for demente i Holtet til 2024
  • Utsette avlastningshjem for utviklingshemmede på Moseidmoen til 2024.
  • Utsette ny idrettshall på Moseidmoen til 2024/2025
  • Utsette ny dobbelthall i Skolevegen til 2026.
  • Utsette ny idrettshall på Hægeland til etter kommende fireårsperiode.

Her er investeringene som foreslås gjennomført neste år. De er kostnadsberegnet til 151 millioner kroner – og det er nesten halvparten av årets investeringsnivå:

  • Oppgradering veglys 300.000 kr.
  • Innløsning/grunnerverv: 500.000 kr.
  • Trafikksikkerhet: 400.000 kr.
  • Miljøgate Auravegen: 2,8 mill. kr.
  • Utbedring Bjørkelivegen: 1,5 mill. kr.
  • Oppgradering bru: 300.000 kr.
  • Planlegge idrettshall: 500.000 kr.
  • Planlegge sykehjem demente: 500.000 kr.
  • Legelokaler: 50,04 mill. kr.
  • Barnestua barnehage: 20 mill. kr.
  • Måneglytt dagsenter til Samkom: 12,5 mill. kr.
  • Hardbruksboliger: Tre mill. kr.
  • Ombygging servicetorget. Én mill. kr.
  • Låsesystem Venneslaheimen: 400.000 kr.
  • Nye kinoseter: 1,5 mill. kr.
  • ENØK-tiltak: 5,1 mill. kr.
  • Solcelle kommunale bygg: To mill. kr.
  • Skiløyper og turstier: To mill. kr.
  • Bade- og fiskeplass funksjonsnedsettelse: 100.000 kr.
  • Sandgarasje: Én mill. kr.
  • Oppsamling granulat: 140.000 kr.
  • Uteområder skole og barnehager: Én mill. kr.
  • Rassikring: 500.000 kr.
  • Bil rehabiliteringstjenesten: 600.000 kr.
  • Utskiftning biler: 2,6 mill. kr.
  • Maskiner park og teknisk: 3,1 mill. kr.
  • Diverse vann- og avløp: 35,2 mill. kr.
  • Vann- og avløp Moseidvegen: 4,5 mill. kroner.
  • Bio-oljefyr Venneslaheimen: 400.000 kr.

Helheten: Ikke glemme det positive

Kommunedirektøren legger altså fram et budsjettforslag og en økonomiplan mer preget av usikkerhet og mørkere skyer i horisonten enn på mange, mange år.  Midt opp i alle utfordringene ber han både innbyggere og kommunestyret om å huske på alt det positive som samtidig skjer:

  • Folketallet i kommunen har 15.200. Vi er blant de kommunene på Agder som har høyest vekst, og vi har økende folketall i alle de tre bygdesentrene i kommunen.
  • Hunsfos Næringspark som er i stadig utvikling og som av mange omtales som det mest urbane og spennende utviklingsmiljø i landsdelen.
  • Store satsinger innen næring og boligbygging er under utvikling i sentrale deler av kommunen.
  • Verdens største datasenter basert på rein fornybar energi er under utvikling på Støleheia.
  • Nye store næringsområder er under regulering både på Støleheia Sør og Dueheia.
  • Et av landets største julemarked er etablert i Vennesla.
  • I løpet av de siste årene har vi tatt veldige løft innenfor idrett og kultur gjennom bygging av vårt verdensberømte bibliotek/kulturhus, en svømmehall som er blitt en ubetinget publikumssuksess, et vintersportanlegg på Sandripheia i nasjonal toppklasse og en modernisert og framtidsretta idrettsarena for fotball og friidrett på Moseidmoen.
  • Økende interesse og engasjement for å utvikle attraksjoner rundt våre historiske og naturgitte fortrinn. Eksempler på dette er Setesdalsbanen, Tømmerrenna, og Vigeland Hovedgård/Løa.
  • I løpet av november skal årets bosettingskommune samt årets «Leve hele livet»-kommune kåres. Blant 3-5 av alle landets kommuner er Vennesla nominert til begge prisene.
  • Mange satsinger for å bedre levekårene og redusere utenforskap er i gang og spesielt innenfor satsingen på «Venneslabrua» ser vi oppsiktsvekkende gode resultater.

    - Våre utfordringer er, når alt kommer til alt, små sammenlignet med mange andre. Vi lever i fred i Norge og vi bor i en del av landet som opplever befolkningsvekst og investeringslyst. Vi bor i en kommune som er attraktiv og hvor aktiviteten er stor, avslutter kommunedirektør Svein Skisland.

Langsiktig perspektiv: Kan ikke drive som før

For å sikre en bærekraftig utvikling av kommunens økonomi på de neste 20 årene blir vi nødt til å kontinuerlig vurdere nivået på våre driftsutgifter. I det langsiktige bildet er det åpenbart at Vennesla og andre kommuner ikke kan drive som vi har gjort tidligere. Vi må finne smartere måter å jobbe på. Vi må ta i bruk ny teknologi og utvikle tjenestene i nært samarbeid med brukere og frivillig sektor. Ressursene må kanaliseres der behovene og veksten er størst.

For å få dette til kan nok eksisterende strukturer, arbeidsformer og nivå på tjenestene bli utfordret. Gjennom sitt vedtak om endret skolestruktur tok kommunestyret et viktig grep. Som et ledd i å gjøre kommunen bedre i stand til både å løse framtidas store utfordringer, samt forsterke det positive som skjer i kommunen ble det fra nyttår vedtatt ny administrativ organisering av kommunen. De mange store utfordringene organisasjonen har vært gjennom i løpet av det siste året gjør at vi ennå ikke har klart å hente ut alle effektene av denne.

Kommunedirektøren har tro på at de organisatoriske endringene skal gjøre oss bedre rustet til å møte framtidas utfordringer. Utenforskap, samskaping og digitalisering har vært i fokus og disse temaene vil bare bli viktigere å jobbe med i årene som kommer.

Kommunens tre hovedutfordringer ligger fast: Klima, utenforskap og demografi.