Utredningen presenteres for politikerne i plan- og økonomiutvalget i dag tirsdag 27. oktober og offentliggjøres også for befolkningen. I denne saken har vi fokusert på de viktigste konklusjonene for å gi deg en enkel og lettfattelig innføring. Detaljer, regnestykker, analyser og dokumentasjon finner dere i selve rapporten.

DU KAN LESE HELE RAPPORTEN HER

Det er rektor Simon Ellingsberg ved Eikeland skole som har ledet utredningsarbeidet, men rådmannens ledergruppe forsterket med hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet har vært styringsgruppe. Anbefalingen fra styringsgruppen er enstemmig.

Dette er en sak som engasjerer mange. Vi ønsker innbyggerdialog. Innspill kan sendes:

post@vennesla.kommune.no

Bakgrunn for saken

Kommunestyret vedtok i 2019 at det skal spares 12 millioner kroner i skolene med fullårsvirkning fra skoleåret 2022-2023. Politikerne ønsket å se på både barnehage- og skolestruktur, og ba om utredninger av flere alternativer før de konkluderer. Det er denne utredningen som nå legges fram.

Politikerne ga følgende oppdrag om å utrede:

  1. Forsvarlige barnegrupper/ klassestørrelser.
  2. Forsvarlig ledelse med riktig kompetanse.
  3. Miljøhensyn knyttet til transport av barn og elever.
  4. Hensyn til de yngste barnas behov for trygghet og tilhørighet i nærmiljøet, herunder utrede 1-4 skoler/oppvekstsenter.
  5. En struktur som tar høyde for fremtidig vekst i barnetall.
  6. Eventuelle endringer i dagens «skolekretser».
  7. Se på mulighetene for å bygge en ny sentrumsnær skole i Nedre Vennesla.
  8. Det skal være et mål å oppnå en økonomisk innsparing i den nye skole- og barnehagestrukturen.

 

I utredningen pekes det på en rekke alternativer, og felles er at endret skolestruktur gir innsparinger på tre områder. Siste punkt skal i størst mulig grad skjermes:

  • Utgifter til drift og vedlikehold knyttet til bygg.
  • Administrasjon og funksjoner knyttet til skolers drift
  • Antall ansatte som jobber direkte med barn og elever

Stor overkapasitet - elevnedgang

I dag er det 1106 barn i barneskolene i Vennesla. I 2026 er tallet redusert til 1013.

Hvis vi regner i snitt ti elever på hvert klassetrinn som går over til Oasen skole, vil det i 2026 kun gå 943 elever i barneskolene i nedre Vennesla. Oasen åpnet høsten 2020 med 34 elever, men er godkjent for inntil 180 elever.

Med dette elevtallet i 2026 vil overkapasiteten på de fem barneskolene i nedre Vennesla bli på 582 pulter hvis vi skal fortsette med dagens struktur og dagens antall klasser. Det er noe usikkerhet rundt de eksakte tallene, men stor elevnedgang er hevet over tvil.

15 millioner mindre til skolen - to valg

Utredningen baserer seg på allerede vedtatte økonomiske forutsetninger. Oasen-etableringen svekker kommunens skolebudsjett med rundt tre millioner kroner i året. Fra før har politikerne vedtatt effektivisering på 12 millioner kroner i året.

I sum skal det spares 15 millioner. Da har utrederne hatt to valg:

  • Opprettholde dagens skolestruktur og kutte  i kvalitet og lærerstillinger og utstyr.

I dag har skolene samlet 32,8 millioner kroner i såkalte frie eller disponible midler. Dette er summen rektorene kan kjøpe utstyr, leie vikarer, sette i gang spesialundervisning og drive skolen for. Det sier seg selv at ikke alle 15 millioner kronene kan kuttes her. Det må også kuttes betydelig i stillinger.

  • Den andre muligheten er å endre skolestrukturen for å frigjøre midler.

Et viktig poeng da er følgende: Ved å endre skolestrukturen, sparer man ikke bare på de skolene som legges ned. Den skoledriften man har igjen, blir også mer effektiv.

Ressurstildelingsmodeller i skolen er komplisert, men enkelt sagt kan man si det slik. Effektiviseringen av driften betyr at man kan spare penger samtidig som man opprettholder kvaliteten og opprettholder nivået på frie midler rektorene kan drive skolen for.

Foreslår å legge ned to Hunsfoss og Samkom

Her er de ulike alternativene hvor endret struktur inngår som en vesentlig del av innsparingene:

  • Legge ned Hunsfoss og Samkom skoler – netto innsparing 9.0 millioner kroner.
  • Legge ned Hunsfoss, Samkom og Kvarstein skoler – netto innsparing 8,5 millioner kroner
  • Legge ned Hunsfoss skole – netto innsparing 5,4 millioner kroner
  • Legger ned Samkom – netto innsparing, 4,2 millioner
  • Legge ned Moseidmoen, Hunsfoss og Samkom skoler og bygge ny skole – netto innsparing 3,4 millioner kroner.

Styringsgruppen for utredningen anbefaler nedleggelse av Hunsfoss og Samkom skoler allerede fra 1. august neste år. Anbefalingen er enstemmig

Dette betyr at det i en periode må investeres i moduler ved Moseidmoen og Vennesla skoler, mens ombygging og utbygging foregår. Det koster ekstra, men likevel vil kommunen spare millionbeløp som ellers måtte blitt tatt fra undervisningen.

- Hvis vi først endrer skolestrukturen, er det lite å tjene på å forlenge prosessen. Det er verken greit å gå på eller rekruttere til en skole som skal legges ned. Derfor foreslår vi å gjennomføre vedtaket raskt, forklarer oppvekstsjef Steinar Harbo.

Klassestørrelse

Hvis vi fortsetter med fem skoler og åtte paralleller som nå, får vi mellom 15 og 18 barn i hver klasse i snitt i framtida. Noen klasser vil få godt under ti elever.

Hvis vi legger ned Samkom og Hunsfoss skole og overfører elevene til Moseidmoen og Vennesla skoler og reduserer til seks paralleller i framtida, får vi 20 til 23 barn i hver klasse i snitt. Alle forslagene om ny struktur opererer med klasser på mellom 20 og 25 elever.

Dette ansees verken hverken for å være små eller store klasser, og det er grunn til å anbefale denne størrelsen utfra både faglige, miljømessig og økonomiske argumenter, går det fram av utredningen.

- Det er viktig å komme opp i over 20 elever pr. grunnet ny lærernorm. Enhver klasse trenger som basis et rom og en lærer. En skole med mellom 20 og 25 elever i hver klasse anser jeg som bortimot optimalt. Det gir fleksibiliteten vi trenger for å gi tilpasset undervisning, samtidig som kostnadene holdes forsvarlige.  Klasser under 20 elever binder opp lærer-ressursene og gjør det vanskeligere å sette inn tiltak og ressurser for den enkelte elev, forklarer oppvekstsjef Steinar Harbo.

Lærer og voksentetthet

Ved samtlige forslag blir det kutt i stillinger. Det blir færrest kutt i stillinger ved å legge ned Hunsfoss og Samkom og Moseidmoen skoler. Da reduseres antall stillinger med 6,2. Ved å legge ned bare Hunsfoss og Samkom må det reduseres med 7,3 stillinger, mens det må kuttes med 11,3 stillinger ved utbygging av ny skole.

Transport og skoleveg

Ved endret skolestruktur vil noen få lenger skoleveg og andre få kortere. Seksjon for samfunnsutvikling har vurdert ulike kortsiktige løsninger. Den kanskje viktigste strekningen blir Drivenesvegen fra fv 405 til Moseidmoen skole. Den ligger inn for utbyggingen av sykkel og gangvei i forslaget til ny byvekstavtale og ligger noen år fram i tid.

Kommunalsjef for samfunnsutvikling Vidar Homme og oppvekstsjef Steinar Harbo har samarbeidet om løsninger. Konklusjonen er at Vennesla kommune vil øke innsatsen til trygg skoleskyss for elever som vil bli overført til Moseidmoen skole i en mellomperiode til skolevegen er utbygd bedre.

Foreslår å legge ned Barnestua barnehage

Barnetallene går ned. Det ligger inne 24 millioner kroner i økonomiplanen til investeringer i barnehagene, hovedsakelig til ombygging/renovering av Barnestua barnehage.

Utredningen foreslår å legge ned Barnestua og heller utvide Solsletta barnehage noen få hundre meter unna. Dette vil spare kommunen for to millioner kroner i året i driftsutgifter, samtidig som ei sentral tomt frigjøres til andre formål. Denne nedleggelsen foreslås enstemmig fra og med 2023.

Investeringer- omprioritering

Det ligger inne 40 millioner kroner til å oppruste Hunsfoss skole i budsjettene. Det ligger også inne 24 millioner i barnehagesektoren, særlig til ny Barnestua barnehage.

 

Disse vil heller bli foreslått brukt slik:

Midlertidige modul-løsninger Vennesla skole fram til 2027 vil koste cirka to millioner kroner i året. 50 til 70 millioner vil gå med til å bygge ut Moseidmoen skole. I tilegg kommer oppgradering og ombygging av Solsletta barnehage i stedet for nybygg ved Barnestua.

Hunsfoss skole selges og at salgsinntektene brukes til å finansiere investeringene på Moseidmoen, anbefaler utredningen. Styringsgruppas signaliserer at kommunen bør gå i forhandlinger med Oasen om overtakelse av Samkom skole. Dette kan også frigjøre midler.

Involvering

Korona har endret noe på planene for involvering i utredningsarbeidet. Det har vært egne møter med foreldreutvalgene ved skolene som har ønsket besøk. Det samme med samarbeidsutvalgene ved barnehagene. Det har også vært eget møte med barne- og ungdomsrådet. De ansattes organisasjoner har sittet i styringsgruppen. Innspillene fra involvering følger rapporten.

Rådmannens vurdering

Rådmann Svein Skisland sier han vil følge opp anbefalingene i utredningen og at han kommer til å fremme forslag om å legge ned Hunsfoss og Samkom skoler, samt Barnestua barnehage i sitt budsjettforslag neste uke.

- Jeg er tilfreds med at vi er kommet hit og vil følge opp anbefalingen fra styringsgruppen i budsjettet som kommer om få dager. Vi kan ikke forsvare å drive fem barneskoler i nedre Vennesla med plass til nesten 600 elever flere enn vi har. Vi må skjerme kvaliteten i skolen og alle de andre viktige oppgavene vi har i kommunen, sier han.

Skisland minner om at både Vennesla, og egentlig alle norske kommuner, er på veg inn i ei framtid med mindre ressurser og flere oppgaver, ikke minst innen eldreomsorgen. Skal vi unngå store kutt i tjenestene, mener han Vennesla må drive effektivt og ikke bruke ressurser på overkapasitet.

Rådmann Skisland omtaler Moseidmoen og Vennesla skoler som framtidsrettet å satse på og viser til at dette kanskje er de to skolene i hele Vennesla med best og mest varierte uteområder for elevene.

Han trekker også fram muligheten til å frigjøre tre kommunale eiendommer i Vennesla enten for salg eller for bruk til andre kommunale formål. Dermed kan de langsiktige innsparingene bli enda større enn rapporten legger opp til. I ei bygd med få og små ledige arealer, er dette ekstra viktig.

Politikerne og kommunestyret avgjør denne store og viktige saken. Hvis det blir endring i skolestruktur, lover rådmannen en best mulig prosess for ansatte som skal flytte arbeidssted, men også for elever og foresatte.