- De første dagene følte jeg meg veldig liten mellom alle mastergradene og all kompetansen. Jeg har så vidt grunnskolen. Men så kan jeg andre ting! Jeg har vært i noen rom i livet som de andre kollegene ikke kan så mye om, forteller hun.

Hvis muligheten byr seg, kan hun nok tenke seg å bruke sine spesielle erfaringer på å hjelpe andre i gang. I øyeblikket trives hun med oppgavene på det lille enmannskontoret hun har fått i andre etasje på Helsesenteret.

Gjør en kjempejobb

Bodil Domingos er Trines enhetsleder og kan ikke få rost sin deltidsansatte kontorfunksjonær nok.

- Hun begynte med arkivering og å avlaste saksbehandlere i 2021. Nå lager hun rutiner for både det ene og det andre. Hun er også en stor ressurs rent digitalt. Hun kan veldig mye som andre her ikke kan så godt, sier Bodil.

Trine jobber to dager i uka i Koordinerende og helsefremmende enhet. Noen ganger jobber hun bortimot fulle dager. Andre ganger kortere. Helsa avgjør.

Trine er klar på denne måten å jobbe på må bli mer vanlig. Hun ønsker at både skoler og arbeidsplasser kan innføre langt mer fleksible ordninger. Hun sier mange tusen er i hennes situasjon. De kan og vil jobbe, men de trenger tilpasning grunnet helseutfordringer.

Som et nytt liv

- Jeg har fått et helt nytt liv etter at jeg kom ut i fast jobb, sier Trine og fortsetter:

- Det er en helt spesiell følelse de dagene jeg kommer hjem senere enn dattera på 12. Da kommer mamma hjem fra jobb. Tenk det! Det gir meg en skikkelig god følelse både som rollemodell og som person, sier Trine.

Hun er født «Crouzon, et syndrom som fører til for tidlig sammenvoksning av skallebena og underutviklet mellomansikt. Hun har hatt svært mange operasjoner underveis i livet for at kraniet skal ha plass til hjernens vekst. Hun er også født med hydrocephalus, eller vannhode.  Den siste store operasjonen hadde hun i oktober

Sykdommene gir også en rekke følgelidelser, som svimmelhet, hodeverk og annet.

- Jeg begynte på helse- og sosial etter ungdomsskolen, men greide bare to dager. Jeg måtte ha operasjon og kunne ikke følge undervisningen. Det ble ikke mer skole, forteller hun.

Trine er gift, har to barn. Hun hadde egentlig gitt opp og belaget seg et helt liv som hjemmeværende. Hun ville helst ikke, men innså at det nok ville bli sånn.

Noen tøffe år

Hun har alltid ønsket å jobbe, men som 19-åring ble hun erklært ung ufør da hun fikk sterke svimmelhetsanfall.  Opp gjennom har hun forsøkt å få jobb.

Det ble noen butikkjobber, men dagene ble for lange. Hun kunne ikke justere arbeidstiden etter sykdommen. Det ble mye fravær og da gikk det ikke. Samme med skole. Hun forsøkte, men fikk klar beskjed: «Du får prøve å henge med, vi har vårt opplegg».

- Sommeren 2021 kom tilbudet om ikke jeg kunne jobbet litt på koordinerende enhet. Som sagt følte jeg meg liten i starten. Men du verden så glad jeg er nå, forteller Trine.

Trine er glad for fleksibiliten som vises henne. Men hun er også krystallklar på at både arbeidsgivere og utdanningssteder må bli mye mer fleksible. Det er mange som kan utdanne seg og jobbe – hvis samfunnet legger litt bedre til rette.

Trine er styreleder i Norsk Craniofacial Forening. Der har hun det siste året, etter at hun fikk fast jobb, løftet temaet tilrettelagt arbeid og fått den viktige saken på dagsorden.

- Jobben gir meg en helt annen optimisme i livet. Selvfølelsen er helt annerledes. Selvtilliten også. Jeg skulle ønske langt flere fikk muligheten, sier Trine Lunden-Pedersen, som takker for tilliten hun har fått og for at Vennesla kommune våget å satse på henne.