- Om fem år skal Vennesla kommune ha minst utenforskap i hele Agder! La oss for eksempel si det. Deretter kan vi be alle goder krefter i lokalsamfunnet være med å løse utfordringen. Jeg tror vi trenger noen djerve, konkrete mål for å komme skikkelig videre, sa rådmann Svein Skisland til stor begeistring da han oppsummerte kvelden.

Sterkt engasjement

Det er tydelig at det både i kommunen, innen frivilligheten og i næringslivet er et ekstra sterkt ønske om å bidra til økt innenforskap. Mange på konferansen snakket om hvor meningsløst og trist det er at mennesker som ønsker å bidra, ikke får sjansen fordi en eller annen dør er eller har vært lukket igjen for dem.

Kommunestyret har allerede sammen med frivilligheten og næringslivet vedtatt at vi i Vennesla, Øvrebø og Hægeland skal bli best i landet på å samskape.  Men hvordan gjør vi det. Hvordan organiserer vi det. Det er noe med roller og reglementer og lover og regler. Hva slags struktur skal velges. Kan man samskape om alt?

Dette var tema for konferansen på Øvrebø videregående skole. Det kom altså nesten 60 personer. Noen fra kommunen, men de fleste fra næringslivet og frivilligheten. Engasjementet er stort og det er en stor grad av utålmodighet å spore. Det har allerede vært flere konferanser om samskaping. Aktørene vil videre.

Kommunen vil om kort tid legge fram en politisk sak om organisering av samskapingsarbeidet – etter innspillene som kom fram på møtet.

Tre store utfodringer som gjelder oss alle

Vennesla kommune har tre hovedutfordringer de kommende tiårene.

  • Klima. Vi må skape nullutslippsamfunnet. Det greier ikke kommunen alene.
  • Utenforskap. Nesten 30 prosent av befolkningen mellom 16 og 67 år er utenfor arbeid eller skole. I sum er det langt som lever i utenforskap i Vennesla kommune enn det er innbyggere i Evje og Hornnes kommune.
  • Demografi: Befolkningen eldes og det blir langt færre i yrkesaktiv alder til å utføre omsorgsoppgaver og skape verdiene som trengs for å opprettholde velferden.

Kommunen er klar på at disse utfordringene ikke kan løses av det offentlige alene. Samskaping med næringslivet og frivilligheten blir helt avgjørende.

Tor Geir Kvinen ved UiA har skrevet doktorgrad om samskaping, basert på hvordan Dyreparken har begynt å spille sammen med gjestene sine. Han sa at samskaping handler mye om å ha tillit til hverandre, men også ha evne til å avgi makt til hverandre. Alle må gi noe inn i prosjektene og alle må ha en gevinst tilbake. Kvinen tok opp ordet risiko, og sa at enkelte ting kan være for risikofylt for samskaping. Det er en grunn til at Dyreparken la barn leke med sau og geit, men dropper ideen om å finne på noe moro med tigerne.

Start der engasjementet er størst

I gruppene etterpå var det stor kreativitet. Tore Gustav Drivenes fra God Driv mener samskapingen må starte med det flest mulig brenner for. Han var også opptatt av ikke å gjøre ting større enn de er. Han så for seg to løp: Enkle ting kan man bare begynne å samskape om, uten videre opplegg rundt. Andre ting krever mye økonomi og rolleavklaring og må organiseres mer nøye.

Olga Espegren foreslo en digital portal hvor behov og tilbud kan møtes. Flere foreslo ei styringsgruppe hvor representanter for frivilligheten, næringslivet og kommunen møtes månedlig for å avgjøre enkle samskapingsprosjekter, kanskje etter først å ha bedt om forslag via lokale medier.

Mange forslag

Det var enighet om at alle må kunne foreslå samskapingsprosjekter, men at noen må sile og vurdere og prioritere de største. De åtte gruppenes mange forslag vil nå bli oppsummert i kommunen og bli en del av materialet som skal jobbes videre fram mot endelig organiseringsvedtak i kommunestyret.

Julegada, Ressursen og utbyggingen av Sandrip fritidspark ble trukket fram som gode smaskapingsprosjekter vi allerede har fått til i lokalsamfunnet.