- Mye handler om å lytte til barnet og å gi håp og trygghet. Hvordan vi er og oppfører oss, er viktigere enn hva vi sier, forteller fagleder Hilde Voreland ved familiesenteret i Vennesla kommune.

Sammen med oppvekstsjef Marianne Wegge har hun den siste uka fått ganske mange henvendelser fra bekymrede ansatte og foreldre og foresatte: Hvordan skal vi snakke om krigen?

- Det er ålreit å være redd! Barn som vanligvis ligger på eget rom, kan plutselig få trøbbel med nattesøvnen og komme inn til foreldrene. Gi rom for slike ting, sier Voreland.

Lytte og skape trygghet

Wegge understreker hvor viktig det er å ikke dytte på barnet de bekymringer og frykter som vi voksne har. Vi som er voksne må forsøke å lytte til barnets spørsmål og behov – og å gi håp og trygghet når de lurer på noe.  Dette er jo gode råd vi kan bruke også oss voksne mellom.

Noen barn er helt ubekymret over situasjonen og greier seg utmerket godt uten voksen innblanding. Er barnet akkurat som før, er det viktig å ikke «tvinge» det til å måtte forholde seg til spørsmål om krigssituasjonen.

- Vi skal være oppmerksomme og sensitive fordi det er mangebarn som skyver tankene unna, men så kommer frykt og uro snikende. Det er oss voksne som har ansvar for å møte deres bekymringer, sier Wegge.

Vi kan ikke fortelle barn alt, men det er viktig at det vi sier er riktig og presist. Barna må kjenne at de blir trodd og tatt på alvor.

Sosiale medier

Sosiale medier er viktig å forholde seg til, og foreldre bør være nysgjerrige på hva barna tar inn av inntrykk. Mange barn bruker sosiale medier flittig. Her kan de få tilgang til videoer og filmer og øyenvitneskildringer av svært dramatisk karakter, videoer som aldri ville blitt vist i et seriøst norsk medium. Dette er viktig å snakke med dem om – og å minne om at det kan være lurt å slå av.

Gi barna forsikringer om at de er trygge og at de ikke er alene. Barn blir redde for at krigen skal ramme noen de er glade i. Da er det veldig viktig å fortelle at Norge ikke er truet av krig nå, og at det ikke er grunn til å tro at krigen vil komme her. Den er langt borte.

Linker til gode nettsteder

Under har vi lagt ved en rekke linker med eksempler og råd og tips på hvordan du som voksen skal oppføre deg og snakke med barn om så alvorlige ting som krig:

Atle Dyregrov og Magne Raundalen ved klinikk for krisepsykologi har samlet informasjon om hvordan barn reagerer, og hva de trenger å høre.

De sier blant mye annet:

Spennvidden i barns reaksjoner er stor. Fra tidligere konflikter vet vi at følgende reaksjoner kan vise seg.

Tristhet og mer irritabilitet er vanlig, men også:

  • Frykt, redsel og bekymring: Viser seg ved mer behov for å være nær sine kjære. Vil ha lyset på og døren åpen når de legger seg. Øket behov for fysisk kontakt, reagerer på atskillelse. Søvnforstyrrelser – problemer med å få sove, mareritt
  • Aktive tanker om konflikten: Stiller spørsmål eller formulerer tanker, følger med på nyhetene eller avspeiler at de er opptatt av det som skjer ved at de tar elementer av situasjonen inn i sin lek

Aftenposten har sammen med psykolog Hedvig Montgomery laget en podkast om hvordan vi skal snakke med barn. Montgomery er særlig opptatt av at vi som voksne tenke gjennom egen uro og frykt. Barna får ikke en bedre hverdag enn de vi greier å gi dem.

Redd Barna har egne nettsider om barn og krig. De har «Lytt til barna» som råd nummer én og vær så konkret som mulig som råd nummer to.

Voksne for barn sin nettside har også mange gode råd. De understreker hvor naturlig det er å være redd og utrygg nå. «Dette er ikke noe å være redd for», er det lite trøst i når barna vet at det ikke er sant. Skap trygghet gjennom å være til stede og å være åpen og ekte. Spør barna!

Mental Helse har også gode sider om temaet. Her er noen av oppfordringene: Lytt til barna! Spør hva de vet! Hjelp barna med å finne noe meningsfullt å holde på med. Ta barnets informasjonsbehov på alvor, gi svar, men gi også trygghet. Det er viktig å gjøre gøye ting sammen.