Slapp av og ta deg sammen!

Reichelt er både psykiater og lege og kjent fra Kompani Lauritzen og gjennom denne informasjonssaken ønsker vi å dele noe av kunnskapen hans med hele bygda.Det er organisasjonsseksjonen og fagforeningene i fellesskap som arrangerer Fellesdagen i Vennesla kommune, der alle ansatte inviteres til to timer med påfyll av inspirasjon.

- En gang i året trenger vi å komme sammen på tvers av fag, enheter og miljøer og minne hverandre på at vi er mange som skal yte gode tjenester. Vi må dyrke fellesskapet Vennesla kommune, åpnet en fornøyd kommunedirektør Svein Skisland.

I år kom altså Jon Gerhard Reichelt for å inspirere. Han ba forsamlingen slutte å tro at de er helt unike og at de kan bli akkurat hva de vil hvis de drømmer stort nok.

- Det er nok av omreisende foredragsholdere som sier det. Ikke hør på dem!  Vi er temmelig middels hele gjengen. Gode til noe, mindre gode til noe annet. Ikke stress. Gjør så godt du kan. Barna kjenner det inni seg når dere sier til dem at de kan bli akkurat hva de vil fordi de er så fantastiske. De vet de ikke kan nå opp. Si at de er middels, men elsket. Det holder! Be dem trene og øve heller, sa Reichelt.

Det ble en time med fokus på verdier og holdning, hvorfor vi er som vi er og hvor automatisk vi ofte oppfører oss. Vi tror vi er gjennomtenkte, men sannheten er at vi er utpreget følelsesstyrte.

- Vi trenger å bli styrt av følelser. Det har reddet livet vårt i tusenvis av år. Når bjørnen kom, måtte vi handle, ikke filosofere, sa Reichelt.

Den raske og trege hjernen

Reichelt ba forsamlingen skille mellom det raske hjernen og den trege hjernen, for egentlig passer ikke våre instinkter helt med det moderne samfunnet.

- Holdningene viser vi med det raske systemet. Verdiene våre utvikler vi gjennom det trege systemet, men det er ikke alltid at det  vi har som verdi, får lov å slå gjennom hos oss. Vi sier at vi ikke har fordommer, men ofte har vi det likevel, sa Reichelt, og kom med et eksempel.

-Vi sier vi ikke er rasister, men hvem hilser vi på og hvem snakker vi med? Hva gjør vi på automatikk? Blir verdiene våre til holdninger og praksis? Skal vi endre oss, må vi øve. Og vi må begynne med oss selv, ikke de andre, sa Reichelt.

- Alle vil si at respekt og høflighet er gode verdier, men greier vi å vise det i holdning og praksis? Hilser vi på kollegene, hilser vi på folk på gaten osv. . . .Nei, vi er ofte ikke så gode som vi tror vi er.

Reichelt ba forsamlingen slutte å bekymre seg.

- Folk frykter alt mulig og bekymrer seg for alt mulig. Da må vi øve på endring. Hardt arbeid. Det er det vi gjør i kompani Lauritzen. Folk må forholde seg til det som skjer, ikke det som ikke skjer eller som kan skje.

- Hva kan du gjøre? Det er ditt ansvar å gjøre jobben best mulig, men du skal ikke bekymre deg for hele Vennesla eller hvordan krigen i Ukraina går. Det er ikke ditt ansvar. Gjør det du kan, ikke ta på deg alt du ikke kan gjøre noe med.

Reichelt oppsummerte med setningen fra England under andre verdenskrig «Keep Calm, carry on»

- «Slapp av og ta deg sammen» betyr det. Jeg mener det. Dette er bra for oss. Men rekkefølgen er viktig. Vi må begynne med å senke skuldrene. Slappe av. Vi får ikke gjort så mye med det likevel. Livet er urettferdig. Det er ikke sånn at vi får som fortjent. Vi er middels, vi får ikke til alt. Vi kan øve og bli flinkere, men vi er ikke så spesielle som mange vil ha oss til å tro, sa Reichelt.

Elleville Gallefoss

Fellesdagen hadde også besøk av forskningsdirektør Frode Gallefoss fra sykehuset. Han kom i skikkelsen til sosionom Anfinsen med noe tverrfaglig kommunikasjon i bunn. Gallefoss skapte en halv time latter med et herlig skråblikk på Vennesla kommune.

Han lurte på om grønn urban bygd egentlig betyr «snart by» og om «kortreist bygd» hadde noe med nærme byen å gjøre.

Han var også innom kommunens omorganisering  fra i fjor.

- 14 enheter hadde jeg skjønt, men fra 27 til 26 enheter kan dere ikke kalle omorganisering, sa han og skapte latterbølger i salen.

Han hadde dusinvis med latterlige poenger, blant annet en god innføring i forskjellene på kvinneog mann, men de går ikke an å sitere skriftlig. De må oppleves. Derfor slutter vi her.