- Vi vet ikke. Vi håper, men vi er bekymret. Vil han ta Moldova også? Vår president har søkt mot frihet og demokrati i Europa, hun er ikke Putins favoritt. Alt kan skje, sier Olesea der hun sitter på kontoret i tredje etasje i Herredshuset.

Hjemme i Moldova tok hun fire år med høyere økonomisk utdannelse før hun kom til Norge. De første årene kom hun og mannen til Norge for å tjene litt ekstra penger. Det var jobber som serveringshjelp, kafévert og i reiselivsbransjen.

Travel og dyktig

Hennes mann er også fra Moldova og i 2010 flyttet de hit permanent. Nå stortrives de sammen med tre barn i Vennesla.  Olesea har jobbet som tolk, som sekretær, som regnskapsmedarbeider og mye forskjellig. Nå har hun jobbet fast i seks år i Vennesla kommune, der hun er førstekonsulent i enhet for administrative fellestjenester og holder styr på regnskap og økonomi i seksjon for helse- og omsorg. Det er ikke den refusjonsordning Olesea ikke har oversikt over.

Når vi spør hva hun steller med på fritiden, ler hun bare. Olesea tar masterutdanning i tillegg til full jobb. Og med tre barn på fire, ni og 15 år blir det ikke så mye igjen av døgnet.

For tiden går tankene mye hjemover, uansett hva som foregår her i Vennesla. Olesea har familie både i Russland og i Moldova. Hun er fra Transnistria, den delen av Moldova som russerne har delvis kontroll over – etter en litt ukjent krig i 1992.  Utbrytere ville bli i Russland og Sovjet da Moldova ble selvstendig. Russland sendte styrker og har siden hatt en militærbase i og et sterkt grep om området.

Hvis Putin tar Mariupol, er vegen kort til Odesa. Da kontrollerer han kysten mot Svartehavet, og da er vegen åpen nordvestover til Transnistria og kanskje resten av Moldova.

- Vi vet ikke. Jeg følger ikke så mye med på politikken og krigen, jeg orker ikke. Jeg følger med på nødhjelpen, flyktningene og alt det humanitære arbeidet. Det er så sterkt å se at så mange mennesker åpner hjertene. Det er rørende at også venndølene står klare til å ta imot mennesker i nød – og at givergleden er så stor, sier Olesea Anton.

Hun karakteriserer ukrainiere og russere som søsken, mens moldoverne er mest knyttet til Romania. Det merkelige at de der hjemme kanskje er mindre bekymret enn hun er, selv om krig kan true.

Utrolig å se innsatsen

- Moldova har vært kastet hit og dit mellom store riker i hundrevis av år. Alle takker for at krigen ikke er kommet dit, og de lever i håpet om at den ikke kommer heller. Nå er mange opptatt med å hjelpe flyktninger. De har ikke tid til redsel. Det er utrolig å se hvordan mine landsmenn i Europas fattigste land stiller opp. De deler ut senger, mat, alt mulig. De har ingenting, likevel deler vi.

Der har nok vi noe å lære, selv om Olesea ikke vil kritisere. Hun synes vennedølene viser stort hjertelag.

- Jeg er rørt over givergleden i Vennesla og Norge, og utålmodigheten etter å gjøre mer. Jeg er imponert over kommunen som allerede jobber med å ta imot 125 flyktninger, men jeg håper Vennesla vil ta flere etter hvert. Vesten må hjelpe alle som kommer nå – og vi må åpne hjertene, sier Olesea.

Lille Moldova med 2,5 millioner mennesker (3,5 millioner da Olesea flyttet i sin tid) har tatt imot over 350.000 flyktninger. Olesea takker Norge som henter 2.500. Hun sier Moldova kneler hvis ikke resten av Europa hjelper til.

Olesea er sjokkert over desinformasjonen. Det siste er at russerne påstår at ukrainere skyter ukrainere og derfor må de inn og sikre fred. Hun forteller om enorm hjernevasking, samtidig tror hun at de som vil vite, kan vite.

- Det er stor uenighet også i Russland. En del er nok enige med Putin i å bygge opp Russland og sikre russiske interesser, men de er mot krig likevel. Andre vil mot vestlig styre og få ham fjernet.

- Hva tror du skjer framover?

- Jeg vet ikke. Europa vil aldri bli som før. Ukraina og Moldova har presidenter som ser mot vest. Landene ønsker frihet og demokrati. Innbyggerne vil bo i samfunn som utvikler seg, ikke som styres med tvang. Jeg frykter at Putin ikke godtar dette og at han ikke stopper, men at han må stoppes. 

Olesea Anton minner om at Ukraina var som Norge - et rikt og fritt land. Vi må ikke glemme hvor godt vi faktisk har det.