Regner med dobbelt så godt laksefiske – minst!

-Jeg regner med at vi om fem, seks år kan doble fangstene fra 1500 laks i året til 3000 laks – minst. Kanskje kan vi forvente enda mer, sa en sprudlende glad Harald Endresen i Otra Laxefiskelag under åpningen.

Han stilte likegodt med egenfiska laks i kanapé-form. Han dro opp en laks på 5,6 kilo 29. juni i fjor og bestemte seg straks: «Den skal jeg servere når kalkdosereren åpner». Og slik ble det, tilberedt av dyktige kokker på Boen gård.

Det snødde godt på Skaiå da Egil Mølland fra Iveland kommune og Rune Schellingerhout fra Vennesla kommune dro ut båndet og gjorde klar til høytidelig åpning. Ordfører Mykjåland og ordfører Larsen sørget for å klippe helt sykront for å understreke samarbeidsånden.

Schellinghout er rørlegger i Vennesla kommune, ihuga fluefisker på privaten og har fått ansvaret for å drifte kalkdosereren. Som han sier: -Her må det jobbe noen som er spesielt interessert.

Anlegget er prosjektert og planlagt og driftes fra Vennesla, bygd og lokalisert til Iveland og vil komme også Kristiansand til gode, noe ordfører Larsen understreket i sin tale:

- Derfor inviterer jeg både deg Gro-Anita og Jan oddvar Skisland nede i byen på laksefiske til sommeren. Dere må lære dere gleden ved å vente på napp. Dette er en stor dag for oss alle, sa han.

Kalktanken er innebygd og den sender automatisk kalk inn i ei vannpumpe og vanntank. Etter blanding går vannet i tunnel ut i Otra. Kapasiteten er 96 tonn i døgnet, men vanlig forbruk er cirka tre tonn kalk i døgnet. Man regner med å bruke mellom 800 og 1300 tonn i året, avhengig av vannføring. Mye styres av hvor mye det regner i lavlandet og hvor mye surt vann sideelvene sender inn i hovedelva.

Det var på en konferanse på Boen Bruk i 2019 at grunnlaget ble lagt for kalkingsprosjektet i nedre Otra. Daværende fylkesmannens miljøvernavdeling, laksefiskelaget, kommunene, Norsk institutt for vannforskning, Agder Energi og en rekke andre lokale aktører sto sammen i kampen for kalking. Miljødirektoratet fulgte opp og noen måneder senere kom vedtaket om å bevilge 12 millioner kroner i statsbudsjettet. Før det har ildsjeler i kultiveringskomiteen laksefiskelaget jobbet hundrevis av timer dugnad med å dokumentere forholdene i elva.

Harald Endresen dro de historiske linjene under åpningen og fortalte at grunneiere i Otra allerede på 1880-tallet tok til orde for tiltak for å redde laksen. Da mente de laksen var svært desimert grunnet industrien i Vennesla. I 1937 hadde han funnet nye avisoppslag om samme sak.

I 1995 kom industriledningen som renset elva og skapte en helt ny verden for både laks og lokalsamfunn. 26 år etter åpner kalkanlegget som vil gi både laks og annet liv i elva langt bedre livsvilkår. Ordfører Larsen sier smolten nesten kveles i elva i dag vog at den hoster og harker og slett ikke har det bra nok.

Lenge trodde ekspertene at de kalkholdige bergartene nord i Setesdal kalket elva nok, men de senere årene har man fått øynene opp for forsuringen som skjer via vannet som kommer inn fra sidevassdrag som Dåsåna i Hornnes, Frøysåbekken i Iveland, elva ved Røyknes, Rågåna og Høiebekken.

Det er allerede satt opp et lite kalkanlegg i Hornnes, spesielt med tanke på bleka. Nå er hovedanlegget på plass i Iveland. Det kommer også anlegg i Valle og i Høiebekken.

- Nå blir Otra kalket, slik alle de andre elevene på Sørlandet blir. Dette er nasjonalt viktig. Otra var i sin tid ei helt spesiell lakseelv, kjent for sin storlaks, sier ordfører Larsen.

Gro-Anita Mykjåland takket for samarbeidet i denne saken, og måtte medgi at hun aldri har forstått hvordan det er mulig å stå i ei elv i dagesvis å vente på nappet som ikke kommer. Men hun åpnet for å lære av Larsen og sa ja til en fisketur til sommeren.

Representanter for entrepenørene Franzefoss AS og Kjell Gilje As var til stede under åpningen. Det samme var representanter for Agder Energi og flere fra Vennesla og Iveland kommuner.