Hva er klimaendringer?

Det er viktig å skille mellom vær og klima. Været er det du ser av sol, regn og vind ut av vinduet ditt i dag. Klima er gjennomsnittet av været over en lang periode. Når vi snakker om klimaendringer, vil det si at vi ser endringer over lang tid. Temperaturen på jorda er en god indikator på hvordan klimaet har endret seg. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med 1,1 grad siden førindustriell tid, ca. 1850. Samtidig har det blitt våtere og vi har fått mer ekstremvær. De fleste av disse endringene har vi sett de siste tiårene.

Hva er drivhuseffekten?

I nederste del av atmosfæren til jorda, ligger skyer og gasser som CO2, metan og lystgass. Disse sørger for at ikke all varmen fra solen reflekteres ut i verdensrommet igjen, med en gang den har truffet jordoverflaten. Det er dette som kalles drivhuseffekten. På grunn av drivhuseffekten har vi en temperatur på jorda som i gjennomsnitt er pluss 15 grader. Uten drivhuseffekten ville temperaturen i gjennomsnitt vært ned mot minus 18 grader. Da ville det ikke vært mulig med liv på jorda. Vi må ha nok drivhusgasser til å holde temperaturen stabil, men vi må unngå så mye drivhusgass av temperaturen øker og øker.

Hva er drivhusgass?

Gassene som bidrar til drivhuseffekten, som CO2, metan og lystgass, kalles ofte klimagasser. De bidrar til at varmen fra sola blir lagret ved jordoverflaten, i stedet for å bli reflektert ut i verdensrommet.  De siste hundreårene har menneskelig aktivitet ført til økt utslipp av klimagasser. Det er blant annet sluppet ut mye mer CO2 i atmosfæren enn verdens planter, trær og alger har klart å lagre gjennom fotosyntesen. Dette fører til at drivhuseffekten blir forsterket, og til en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen.

Så hvor kommer disse utslippene fra? Produksjon av produkter og tjenester gjør at vi forbrenner olje, gass og kull. Forbrenningen gir utslipp som vi kan se i form av eksos og røyk. Eksosen og røyken inneholder CO2. Metan er den viktigste utslippskilden fra landbruket og kommer fra sau og storfe. Det er rett og slett prompen og rapen til dyrene som er full av metan. Jo mer kjøtt og meieriprodukter som produseres, jo flere dyr trenger man og jo mer promp og raping blir det. Lystgassutslipp kommer i hovedsak også fra landbruket i Norge. Lystgass blir dannet ved at oksygen og nitrogen bindes sammen. Bruk av gjødsel fører til høyere nitrogenforbindelser i jordsmonnet, og prosessene som danner lystgass blir dermed stimulert. 

 

Hva er CO2-ekvivalenter?

Man snakker ofte om CO2 når man bruker klimagasstatistikk, men det er flere ulike gasser som blir målt.  tillegg til karbondioksid (CO2) som det snakkes mest om, finnes også blant annet metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HKF, PFK, SF6) som alle bidrar til global oppvarming. De ulike gassene oppfører seg forskjellig, og har blant annet ulik levetid i atmosfæren.

For at det skal være mulig å sammenligne alle gassene, og lettere forstå statistikken, regnes de om slik at de kan sammenlignes med CO2. Man bruker da gassenes potensiale til å bidra til global oppvarming i et hundreårsperspektiv til å regne dette om til CO2-ekvivalenter. Om man tenker at CO2 har 1 som oppvarmingspotensiale, har for eksempel metan 25 som oppvarmingspotensiale, og lystgass 298. Ved å bruke CO2-ekvivalenter får vi en felles enhet som kan måles og sammenlignes direkte.