Utviklingen av problemene knyttet til Coronaviruset kom overraskende og hverdagen ble raskt endret for mange av oss. Det føles uvirkelig og skremmende med alle plutselige forandringer i vår hverdag. Nyhetsbildet i disse dager er ofte dramatisk og noen ganger unyansert. Mange spørsmål er ubesvart og fører til uro og usikkerhet. Når vi leser at antallet smittede og døde øker, så øker gjerne vår uro, frykt og stress.

Usikkerhet er normalt

Uro og usikkerhet er normalt i disse tider. Vi kan med god grunn kjenne på redsel for hvordan pandemien vil utvikle seg, usikkerhet på om vi for eksempel er smittet, hvordan det vil gå med de eldre, med barna og deres skolegang, med jobben og økonomien, når og hvor skal vi jobbe, om vi får beholde jobben i det hele tatt, og hvordan blir det med sommerferien?

Vi mennesker har et overlevelsessystem kamp, flukt og frys (fight-flight-freeze), som skrus på når vi er under kraftig stress, opplever trusler og mangel på kontroll. Sett fra et evolusjonsperspektiv så er overlevelsessystemet svært viktig for oss fordi den gjør oss bedre i stand til å unngå plutselige farer i vår umiddelbare nærhet. Overlevelsessystemet vil imidlertid i liten grad hjelpe oss når det handler om mer diffuse, langvarige og globale trusler som vi ikke kan se eller føle på direkte, for eksempel Coronaviruset.

Med tanke på hva som skjer i verden og i Norge i dag, så er uro en helt naturlig og viktig reaksjon. Uro kan ofte hjelpe oss med å mobilisere, løse problemer og dermed oppnå trygghet. Menneskets evne til å mobilisere og løse problemer kommer best til sin rett når vi har praktiske problemer foran oss, som vi kan se og ta på, og oppfatte med våre sanser. Coronaviruset, finanskrise og dødelighetsprosent er ikke denne type problem, og lar seg ikke direkte løse, selv om vi grubler og bruker mye tid på bekymring. Usikkerheten som råder i disse dager gjør at mange av oss føler oss sårbare og urolige. Dette kan føre til at vi blir overdrevent opptatt med uro og bekymring. Når vi føler på angst og stress så kan vi vippe over i panikk. Når vi får panikk så aktiveres overlevelsessystemet og våre beslutninger og atferd er ikke lenger basert på logikk og fornuft, men frykt og angst. Da kan vi for eksempel samles i butikker (noe som øker smitterisikoen), og hamstre dopapir og annet (i strid med myndighetenes anbefaling), selv når det egentlig ikke er tegn til fremtidig dopapirmangel. Videre kan vår egen panikk spre seg til andre og skape mer frykt og panikk. Dette vil ikke være til hjelp for noen. Det viktige nå er å øve seg på å være skremt uten å virke skremmende. Dette er ikke minst viktig for barna sin del, som lett kan lage egne katastrofale forestillinger om hva som skjer i verden nå.

2-minutterstesten

Om du strever mye med uro og bekymringer nå så kan du prøve 2-minutterstesten på deg selv. Legg merke til når du grubler og er bekymret over Coronakrisen og fremtiden, og stopp så deg selv etter to minutter. Undersøk deretter om du har løst noen problemer ved å bekymre deg og gruble. Om du, akkurat som meg, ikke har løst noen problemer med denne strategien så bør du endre strategi. Prøv isteden å bryte ut av grublingen, for eksempel ved å utføre en meningsfull aktivitet i hjemmet, fokusere på hvordan dine nære og kjære har det, eller gå en tur. Noen ganger kan vi dempe uro ved å tvinge oss selv til annen aktivitet.

Ikke mate monsteret

Noen av oss er sårbare for informasjonen som er tilgjengelig i media og på internett. Det kan for noen være hensiktsmessig å «ikke mate monsteret» om en er veldig bekymret og urolig. Et eksempel på å «mate monsteret» er å bruke svært mye tid på å google, og lese alt media skriver om Coronapandemien. Slik aktivitet vil med stor sannsynlighet føre til økt uro og bekymringer, fordi media tenderer å fokusere på negative nyheter. Et viktig spørsmål er om din søken etter informasjon og økte bekymring og uro egentlig endrer på situasjonen vi befinner oss i.

Det er viktig for oss mennesker med rutiner, ikke minst når vi er under stress. I disse tider vil det kunne være nyttig å prøve å lage nye rutiner og holde fast ved gamle, selv når mye rundt oss er i endring. De fleste av oss vil for eksempel være tjent med å gjøre ting som motvirker stress og ha faste soverutiner, spise og mosjonere regelmessig, og sette opp faste tider for hjemmekontor og fritid. Faste rutiner, tydelig struktur og forutsigbarhet kan høres ut som banale grep men har en beroligende og regulerende effekt på oss.

Pleie relasjonene

Det er også viktig å pleie relasjonene rundt oss. Selv om vi ikke kan besøke folk vi er glade i så er det mulig å prate med dem på telefon, sende sms, bruke skype, og f.eks gå en felles tur med avstand til den andre. Om du kjenner på mye uro og bekymring så kan det hjelpe å ta en telefon til noen og prate om det, eller å prate om helt andre temaer, for eksempel hvordan den andre har det, slik at du får tankene over på noe annet.

Det kan også være utfordrende å gå hjemme i uvisshet i flere uker, sammen med partner og barn. Det kan være lurt å snakke med partneren om potensielle utfordringer på forhånd, og lage planer for dagene. NRK har informasjon om Coronapandemien som er tilpasset barn.

Velg å stole på

Det kan være utfordrende å forholde seg til, og å stole på de føringer som ledelsen i landet legger for oss i samarbeid med Helsedirektoratet, spesielt når vi får motstridende informasjon fra media. Det er viktig å huske på at disse føringene er utarbeidet av de som har ekspertise på området og at det jobbes iherdig med å finne best mulige løsninger for å få bukt med problemene som vi nå står ovenfor.

Vi løser ikke Coronaproblemet ved å bruke tiden på å gå rundt og bekymre oss og få panikk. Det hver enkelt av oss derimot kan bidra med er å følge føringene til Helsedirektoratet nøye. Det eneste som kan begrense antall syke, i tillegg til myndighetenes tiltak, er at alle bidrar og står sammen. Dette vil ikke løse problemene umiddelbart, men på sikt.

Psykologspesialist Fredrik Mikkelsen