Det er mye særskilt med 17. mai 2022 i Vennesla, og da tenker jeg både på de helt nære ting og verdensbegivenhetene.

I år er det aller siste gang at Samkom skole og Hunsfoss skole gå i barnetoget. Jeg vil sende en spesiell hilsen til elever og ansatte derfra.  Som politikere gjør vi vedtak noen er enige i og andre er uenige i. På 17. mai skal vi feire at vi i Norge løser uenighet gjennom flertallsbeslutninger, i fred og fordragelighet!

Det er også aller første gang Oasen skole deltar i skoletoget. Grunnet pandemien er det ikke blitt noe før. Vi ønsker barna fra denne skolen hjertelig velkommen i toget!

Under pandemien opplevde vi at myndighetene bestemte hvor mange vi kunne ha på besøk og hvor mange vi kunne treffe – og vi fryktet smitte og sykdom. Vi måtte leve med begrensninger vi aldri trodde vi skulle oppleve i et fritt, demokratisk land. Det har vært to krevende år hvor vi har lengtet etter de helt vanlige hverdagene.

Da vi endelig fikk dem tilbake og begynte å puste ut, slo Putin til!

Det er ikke til å tro. Igjen bombes og tyranniseres det i hjertet av Europa. Ropene og bildene fra ruinene er hjerteskjærende. Vårt store naboland i øst har gått til krig mot sitt naboland i sør og Europa blir aldri det samme igjen.

Vi som opplevde murens fall, har levd i 30 år med optimisme og oppgang. Vi trodde krigen aldri ville komme tilbake til Europa og at fred og forbrødring hadde tatt over scenen for godt. De siste årene har autoritære og antidemokratiske krefter dessverre kommet på frammarsj igjen. Mørke skyer samler seg i horisontene.

Det er da jeg vil minne om ordene til Henrik Wergeland:

Vårt hjerte vet, vårt øye ser

Hvor godt og vakkert Norge er

Norge er noe helt spesielt.

Vi har en trygghet her i landet som er få forunt å oppleve.  Vi har vært heldige både med plassering og naturressurser. Aller heldigst har vi vært med slektene som gikk før oss og bygde landet. Generasjon etter generasjon har tatt kloke valg for oss.

Når vi synger «Deilig er jorden» i jula er det som både en protest og en trassig målsetting. Vi må aldri bli oss selv nok. Vi må spre gleden og tryggheten vår – og vi må hjelpe de som kjemper for friheten sin. Vi må alltid stå opp for de som lider og de som kjemper. Både i nærmiljøet og internasjonalt.

17. mai er derfor mer enn ei feiring. Det er også en protest – en gledesprotest.

Jeg får lov til å se gleden i alle ansiktene 17. mai fra en helt spesiell vinkel som ordfører. Helt siden jeg var liten gutt har jeg elsket 17. mai. Det er en fantastisk dag. Om årets 17. mai vil jeg bruke ordene «alvorlig glede»

Noen ganger er vi bare glade. Noen andre ganger er vi alvorlig glade.  Det er den dype følelsen vi kjenner når både godt og vondt er tett på, når både frykten og gleden er så nær, men vi likevel er på den sikre siden. Alvorlig glede er når lykke og takknemlighet møtes.

I 1940 skrev Nordahl Grieg fra Tromsø om flaggstangen som sto naken 17. mai. Han var på veg til England og avsluttet diktet slik:

Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og venn.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Den dagen kom! I 1945 feiret de av alle lungers kraft etter å ha overvunnet tyranniet.

Siden 1945 har vi sammen utviklet et fantastisk fellesskap og samfunn i Norge. Vi må aldri ta friheten for gitt eller nekte den til andre. Vi må aldri slå oss på brystet og tro at kampen er over.

Vi er glade, mangfoldige nordmenn. Vi kommer fra mange kulturer, religioner, verdensdeler og bakgrunner. Vi drømmer forskjellig og ønsker forskjellig. Vi må fortsette å skape det landet og en verden der alle kan leve livene sine. Vi må alltid feire 17. mai i troen på at flere skal kjenne friheten og tryggheten.

Barnetog i stedet for militærparade.  Det er ikke naivt, men nødvendig. 17. mai er både feiring og demonstrasjon. Vi har valgt freden og fellesskapets veg, men ikke vær i tvil: Vi reiser oss til kamp hvis noen truer friheten vår, hvis noen tråkker på andre. Pandemien har vist at vi fremdeles kan ofre for hverandre, når det er nødvendig.

I nasjonalsangen synger vi: «Også vi når det blir krevet, for dets fred slår leir.»  

Jeg tror vi de siste årene og månedene har skjønt at frihet og demokrati er noe vi aldri må slutte å kjempe for. 17. mai er vi takknemlige og kampklare nordmenn!

I år er vi også ukrainere – alle sammen!

Gratulerer med dagen!

Nils Olav Larsen

ordfører