Siden 2006 har digital ferdighet vært en av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanverket, på linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Fra 2012 ble disse grunnleggende ferdighetene obligatoriske i alle fag.

Det var en stor dag i desember 2018 da alle elever og ansatte i Venneslaskolen mottok læringsbrett og endelig fikk muligheten til å jobbe med undervisning som er i tråd med nytt læreplanverk.

Innføring av læringsbrett i seg selv gir ikke bedre læring. Det er utfordrende «å gå i samme retning».  Det er en omfattende kultur- og organisasjonsendring, og som vil ta tre til fem år å gjennomføre. Satsingen DIGIL handler om dreiing av praksis fra lærerstyrt formidlingspedagogikk til en elevsentrert praksis der eleven er en aktiv produsent av egen læring. Venneslaskolen har vært gjennom en grundig kompetansehevingsplan basert på prinsippene fra «inkluderende læringsmiljø» i regi av RIKT og av Digital didaktikk, Statped. Dette henger sammen med et målrettet arbeid for å utvikle et profesjonelt lærende fellesskap i nettverk på tvers og i Venneslaskolen.

To år har gått og oppvekstsjef Steinar Harbo er klar på behovet for å evaluere. Læring står sentralt i evalueringen. Det handler om å utvikle kompetanse hos ansatte for å kunne utnytte potensialet i verktøyet gjennom pedagogisk bruk. På den måten får vi flere muligheter til å øke læringsutbyttet hos elevene.

- Vi er fremdeles i en pandemi, og jeg tør nesten ikke tenke på hvordan vi skulle håndtert opplæringen i skolen hvis ikke vi hadde vært tidlig ute og bygd opp en god teknisk infrastruktur og pedagogisk kompetanse hos våre ansatte, sier han.

Skolen skal arbeide på et forsknings- og kunnskapsbasert grunnlag. Det må ligge til grunn for evalueringa som vi nå skal i gang med.

Viktige spørsmål knyttet til elevens læring vil da være:

  • Hvordan jobber elevene som aktive produsenter av egen læring?
  • Hvordan utnyttes potensialet i læringsbrettet for å utvikle en pedagogisk praksis som favner alle elever?
  • Hvordan bruker vi teknologi for å påvirke elevenes grunnleggende ferdigheter?
  • Har Venneslaskolen som organisasjon beveget det profesjonelle fellesskapet i riktig retning over tid?
  • Ledelse av det profesjonelle fellesskapet. Må kurs justeres?

Evalueringsprosessen gjennom innsamling av data er allerede i gang. Neste uke skal ansatte svare på ulike undersøkelser. Over påske kommer turen til foresatte og elever. Vi vil også få ekstern hjelp fra rådgivere i Kristiansand og to PP-rådgivere som skal være med på å bearbeide datainnsamlingen og rapporten utover i mai. Dag Ingvar Jakobsen (UIA) og Magnus Mork (KS) skal også bistå i prosessen.

- Innføring av læringsbrettene er ikke målet i seg selv, men et verktøy for å endre praksis som skal favne alle elever «der de er». Vi er på vei til å endre innhold og utnytte potensialet i verktøyet for å lage en skole for alle. Det er lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse som avgjørende for god bruk, og som videre påvirker elevenes læring og utvikling, sier digitaliseringsveileder, Kari Gjerald.

- Blir det for mye fokus på teknologi?

- En hensiktsmessig bruk av teknologi gir nytt handlingsrom å skape en inkluderende undervisning. Målet vårt er å skape et likeverdig opplæringstilbud for elevene våre. Utviklingsarbeidet er tid- og ressurskrevende, men samtidig det aller viktigste vi gjør. Vi ser og hører elever, foresatte, ansatte og skoleledere som uttrykker engasjement og motivasjon for DIGIL-satsningen, sier Gjerald.

De ansatte er motiverte og lærevillige. Den store syretesten ble Covid-19. Vi opplever at ansatte i Venneslaskolen står i «et trøkk», men virkelig henter frem krefter og kunnskap for å løse den utfordrende situasjonen vi er i. Et klokt budskap er dette: «Vil du gå fort, gå alene. Vil du gå langt, gå sammen med andre!»

- Evalueringsarbeidet blir en temperaturmåler om vi sammen er på rett vei. Det blir også et viktig verktøy for Venneslaskolen som kan brukes helt målrettet for å skape bedre læring som er i tråd med fagfornyelsen, sier Kari Gjerald.