Da Dawit kom til Norge i 2015 kunne han bare ett ord norsk, men han ante ikke hva detr betydde - naturlig nok. Vi kommer tilbake til det siden.

- Norge er mulighetenes land. Det er opp til deg selv hvilken veg du vil gå. Ønsker du å oppnå noe, har dette landet dørene åpne. Språket er nøkkelen, sier Dawit når vi spør om han trives i Vennesla.

- Dawit Araya er en veldig fin fyr. Faglig flink, arbeidsvillig og alltid på jakt etter å gjøre en best mulig jobb. Jeg har bare godt å si om han, sier enhetsleder ved Vennesla omsorgssenter. Ann-Cathrin Ruenes.

32-åringen trives da også særdeles godt i Vennesla. Han bor på Moseidmoen med kone og en sønn på ett år og åtte måneder, er aktiv i eritreisk menighet og har også vært mye i Vennesla frikirke. Kona traff han på et eritreisk kirketreff i Oslo for noen år siden. Hun bodde i Sogn og Fjordane.

- Min sønn skal spille på Vindbjart. Jeg gleder meg til den dagen. Jeg er temmelig fotballgal. Turnus-greiene ødelegger litt, men jeg elsker å spille fotball med venner i Venneslahallen eller på Moseidmoen, ler Dawit.

Han forlot Eritreas hovedstad Asmara i 2015 og kom til Norge 15. mai, sju dager før han fylte 26 år. Han var utdannet regnskapsfører, men livet var ikke lenger trygt i Afrikas svar på Nord-Korea. Eritrea er et brutalt diktatur. Dawits foreldre bor fortsatt i hjemlandet.

Har virkelig stått på

Dawit Araya havnet på asylmottak i Mandal. I asylmottak er det lett å bli passiv. Dawit Araya satt i mottak i ett år og fire måneder. Den tiden brukte han på å lære norsk og å lære norsk system.

- Norge er velorganisert, og det er utrolig mye å sette seg inn i før man skjønner hvordan ting fungerer. Språket er nøkkelen. Jeg brukte tiden i asylmottak til å lære mest mulig norsk. Jeg var mye med i KiA-kafé i Mandal og lærte det jeg kunne, forteller han.

I 2016 fikk han opphold. Det er altså ikke fullt seks år siden! Dawit flytta til Vennesla og begynte på Vennesla voksenopplæringssenter. Der tok han alle de seks fagene i studiespesialisering på ett år. Han fikk en firer, resten femmere. Samtidig lærte han norsk.

- Jeg ble utplassert på dagsenteret på Venneslatunet. Der lærte jeg mye norsk. Jeg lærte vel egentlig venndølsk før jeg kunne den offisielt norsk skikkelig, ler han.

Høsten 2017 begynte han på sykepleien. Det var sykepleier han ville bli – og han kom inn på første forsøk.

- Jeg jobba hele tiden mens jeg studerte her på Vennesla omsorgssenter. Alle ferier og veldig mange helger. Nå har jeg fast jobb og storkoser meg på korttidsavdelingen, forteller han.

Vel mye motivering

- Er det noe du ikke liker med Norge?

- Det må være klimaet. Litt varmere vær, hadde ikke gjort noe, sier Dawit, før han forteller at han synes den norske snillismen er litt rar.

- Det kan bli i overkant mye motivasjonsopplegg. Dere er så veldig velvillige og skal være så veldig snille. Dere sier «å du er så flink, å det er så bra og det går så fint og greit». Dere sier det til og med når det ikke er så bra og man ikke er så flink. Det kan bli så mye at man glemmer å gjøre sitt aller beste.

Ett norsk ord

Vi må tilbake til fotballen. Dawit elsket fotball også i hjemlandet. Det var via fotballen han faktisk lærte det eneste norske ordet han kunne før han kom til Norge – uten å vite hva det betydde.

- Vi fikk fotballer og utstyr av en nordmann som drev med hjelpearbeid. Jeg ante jo ingenting om hva det sto på min t-skjorte, men da jeg kom til Norge fant jeg endelig ut av det. Jeg hadde lenge gått rundt i en t-skjorte med Sparebank 1 på brystet, ler Dawit Araya.