Øvrebø var den største bygda. Det var her presten bodde. Her lå de største gårdene og her lå den største kirka. I Hægeland var det også fine gårder. Her ble det etterhvert dannet et sentrum. Hovedvegen opp Setesdalen kom her, og på Kile var det jernbanestasjon. Begge bygdene ble sentrale leverandører av stav til tønneprodsjonen som foregitt på Vestlandet. 

Men det var i den lille bygda med nokså få gårder i sør og vest at fossene lå. Vennesla var ei lita landbruksbygd, men skulle bli ei stor industribygd.

Skogen og elva. Det har skapt den kommunen som i dag er Agders femte største. I dag bor det over 15.000 innbyggere i Vennesla. 12.000 bor i Vennesla, resten i Øvrebø og Hægeland.

Det begynte i 1620 da presten i Tveit Peder Claussøn kom til Vigeland og kjøpte rettigheten til fossen. Det ble starten på industrieventyret. På det meste lå det ni vannsager etter hverandre i fossen. Det ble også bygd jernverk på Vikeland, selv om det aldri ble den store suksessen. Me jernverket kom den første "innvandringsbølgen". Særlig kom mange fra Gjerstad til Vennesla for å bygge og  bo.

Øvrebø og Hægeland fortsatte å utvikle seg som mer tradisjonelle byder. Det kom en liten bussfabrikk noen mekaniske verksted her og der, ikke så rent få trevarefabrikker og antall boliger og folk økte. Vennesla tok sin helt egne retning. Vennesla er bygd, men ikke som andre bygder. Den er først og fremst et industrisamfunn, ei arbeiderbygd, som vi liker å kalle den.

Vennesla ble åsted for enorm utbygging, enorm tilflytting og enorm vekst. Både Setesdalsbanen (1896) og Sørlandsbanen (1938) kom. Det kom store fabrikker og folk kom fra omtrent hele Europa for å jobbe og bo. 

I  1873 kom Otteraaen papirfabrikog i 1886 åpnet Hunsfos Fabriker på Hunsøya. Den skulle bli selve hjørnesteinen i det nye industrisamfunnet. På det meste jobbet her over 1100 mennesker. 

Alle tre bygdene ble egentlig avhengige av fabrikken. Den gav arbeid til mange, men ikke minst gav dem avsetning for tømmer. Over hele Agder sikret skogeierne et utkomme fordi fabrikken i Vennesla nærmest var umettelig på tømmer.

Aluminiumverket Vigland Brug kom i 1908 på Vikeland i Vennesla. Det er nå Norges eldste i drift og rafinerer fram noe av verdens renste aluminium. Noen mikrogram fra Vennesla finnes i nesten hver eneste mobiltelefon og tv-skjerm i verden.

Vennesla, Øvrebø og Hægeland ble en kommune i 1964 og tyngdepunktet både næringsmessig og befolkningsmessig ble Vennesla.  De tre bygdene henger sammen, samtidig har de ulik historie og lokale særtrekk. 

Da papirfabrikken gikk konkurs i 2011, begynte folk å snakke om identiteten i Vennesla. Hva er den? Næringsliv, frivillighet og politikere kom fram til begrepet Grønn Urban Bygd. Vi er kommunen som alltid har basert oss på skogen og elva. Grønne fornybare ressurser. Vi er også en urban kommune. Samtidig er vi bygd, med sterk lokal identitet. Patriotismen er sterk og dialekten berømt. Det sies at kommunegrensa mellom Kristiansand og Vennesla ved Kvarsteinbrua også er et av landets kraftigste og mest robuste dialektskiller. 

Vi er forskjellige i Øvrebø, Hægeland og Vennesla, men samtidig henger vi sammen. Papirfarikken, historien og samferdselen har vevd oss sammen.

Arbeiderkulturen var i over 100 år en meget sterk identitetsfaktor i Vennesla. Den andre like sterke tradisjonen, som omhandler alle tre bygdene, har vært lekmannsbevegelse og kristne menigheter. Vennesla er fremdeles en kommune med meget sterkt innslag av kristne aktiviteter.

Lokalhistorien har så mange begivenheter og kapitler. Fløting i elva er en helt spesiell ting. Rikfolkene som dominerte på Vigeland hovedgård et annet. Laksefiske er noe spesielt. I riktig gamle dager gikk fjellmannsvegen til Setesdalen over heiene i Øvrebø og Hægeland. 

Folkelighet er også et stikkord. De ulike historiske fasene - ofte med tøffe tak hvor mange strevde med å overleve - har gitt oss et lynne og en stemning. I alle tre bygdene sitter latteren løst. Du får ofte høre gode historier. Selvironien er godt utviklet og vi regner oss som veldig trivelige og greie å være sammen med. I alle fall sier mange at vi er det.. .

Det finnes mange nettsider og bøker du kan lese om de ulike sidene ved Vennesla kommune. På Vennesla bibliotek finner du en egen avdeling som heter "lokalhistorisk samling". Der kan du finne mye spennende lokalhistorie.  Våre tre historielag, Hægeland sogelag, Øvrbø Historielag og Vennesla Historielag  har også mye god informasjon og ikke minst mange gamle bilder.