Det må være temmelig unikt at en kommune søker slike råd i forbindelse med hvordan omsorgstilbudene skal være, men som Beniksen sier: -Vi står overfor endringer jeg tror få helt skjønner rekkevidden av.  Det er ganske dramatisk at eldreomsorgen og mange av omsorgstjenestene faktisk skal bortimot doble oppgavene de neste 18 årene.

Store tall!

Folk over 60 flytter sjelden til nye kommuner, og derfor er det lett å ha temmelig sikre tall:

  • Antall eldre over 80 år øker fra 550 i 2020 til rett over 1200 i 2040 – altså mer enn dobling.
  • Antall demente vil øke fra 239 til cirka 474 i 2040, altså en dobling. 
  • Antall personer som får hjelp fra hjemmetjenesten er rundt 174 nå og vil nærme seg 400 i 2040 – altså mer enn dobling.

Kommunedirektøren har lenge varslet at tiden med årlig vekst i omtrent alle budsjetter er over og at det blir krevende å finne midler til økningen i behov som kommer.  Men selv om man finner pengene, hvordan skal man få tak i nok folk når antall yrkesaktive går ned i befolkningen? I dag er det cirka 4,7 yrkesaktive pr. pensjonist. I 2040 vil tallet være 2,7!

- Jeg tror problemet også kan være en viktig del av løsningen. Samtidig som antall eldre som trenger hjelp vil øke, vil vi også få langt flere over 67 som er friske og raske og kanskje trenger noe å gjøre. Her må vi nok tenke helt nytt, sier Bendiksen.

Det kommer også en teknoliogisk og digital revolusjon som kan gjøre det lettere for ganske mange  å klare seg selv hjemme lengre.

Tenke mer helhetlig

På møtet på Hunsøya var det gruppearbeid både om forventninger til eldreomsorgen og hvordan kommunen kan samarbeide og samskape bedre med andre aktører, og hvordan man skal tenke kvalitet. Representanter for andre fagområder i kommunen var også på plass, slik som planlegger fra seksjon for samfunnsutvikling og miljø. Flere fagforeninger deltok også, samt verneombud.

- Vi må bli flinkere til å jobbe på tvers og se helheten. Vi snakker om å leve hele livet, da kan sentrumsutvikling, bosettingsmønster og transport også være viktig for at folk kan klare hjemme lengst mulig og ha et aktivt og verdig liv, sa rådgiver Elena Hertaas.

Hvordan lager vi et samfunn som reduserer behovet for tjenester og hjelp? Et par eksempler kom fram på idédugnaden. Det er kjent medisin at aktivitet tidlig i livet hindrer skjelettskader og sikrer en bedre fysisk tilstand senere i livet. Samtidig vet vi at mens 25 prosent av norske ungdom ikke trener ukentlig, er det hele 44 prosent av ungdommene i Vennesla som ikke gjør det.

-Må vi innføre daglig gymtime, eller kan få flere til å gå og sykle til og fra skole? Helsegevinsten og den økonomiske gevinsten om noen år, er enorm, sa Bendiksen og minnet om at Vennesla har sagt at levekårene skal opp mens utslippene skal ned.

Et annet eksempel er digitalt tilsyn. Hvor mange hjemmebesøk kan kuttes og erstattes med digitale hjelpemidler som passer på beboeren og leiligheten?

Ta vare på egen helse

Flere påpekte også Venneslas tredje hovedutfordring, utenforskapet. Vi må gjennom samarbeid kommune, frivillighet og næringsliv få flere unge og voksne inn i arbeidslivet. Allerede 5. mai er det invitert til en stor konferanse på Hunsøya med tema «Ung Innafor». Der skal en rekke offentlige etater, skoler møte frivillighet og bedrifter og snakke om hva de konkret kan gjøre. Mangfold gir også merverdi, viser forskning.

Gunhild Slettedal fra rådet for funksjonshemmede: - Jeg er opptatt av at tjenestene kommunen leverer i framtida blir gode nok i en tid med store samfunnsendringer.

Gerd Vigdis Slettedal fra eldrerådet: - Jeg er opptatt av tilbudene til eldre, men også friske eldre. Hva kan vi gjøre for at de blir en del av løsningen og ikke en del av problemet. Hva kan vi skape der?

Trine Eidet, Venneslaheimen: -Hvordan skal vi rekruttere. Hvordan skal vi greie å få nok hender når det er færre å ta av og konkurransen er hardere?

Anita Åsan, Hægelandsheimen: -Vi må greie å ta vare på det som er bra, samtidig som vi omstiller og innfører det nye vi trenger.

Lars Otto Nome, psykisk helse: - Vi må i en helt annen grad dyktiggjøre befolkningen til å ta vare på egen helse

Ranghild Bendiksen er ikke minst opptatt av omsorgstjenestene er riktig innstilt. Du skal få den hjelpa du trenger, men du skal ikke få mer hjelp enn du trenger. Det du kan klare selv, bør du gjøre selv. Det gir mer livskvalitet. Hun sier det jobbes med bedre styringssystemer og tjenestebeskrivelser slik at man blir enda sikrere på at det gis riktig tjenestenivå. Firmaet BDO har analysert heldøgnstjenestene i Vennesla og funnet at vi på flere områder har høyere utgifter og gir mer tilbud enn andre kommuner. For eksempel gir vi langt mer hjemmetjenester til personer under 67 år enn det andre kommuner gjør.

Helse- og omsorgsplanen skal drøftes i levekår senere i mai, før den går til kommunedirektørens ledergruppe og ut på offentlig høring. Til høsten skal den gjennom ordinær politisk behandling, og da legges grunnlaget for framtidas helse- og omorgstjenester i Vennesla kommune.