- Det lekker fremdeles tilsvarende det store svømmebassenget i svømmehallen hvert døgn, men vi har fått til store forbedringer, forteller enhetsleder Arne Vatne i park og teknisk.

I Vennesla regner vi nå med at litt under en tredel av vannforbruket ved Vennesla vannverk renner ut i sanden, mens to tredeler går til husholdningene. Det er ikke så mange år siden svinnet var mye høyere.

Gode tall

I 2013 var gjennomsnittsforbruket av vann fra Vennesla vannverk cirka 54 liter i sekundet. Nå er det cirka 36 liter i sekundet.  Det er formidable tall. Vi har altså redusert vannforbruket med 35 prosent samtidig med økning i folketallet på over 1000 i nedre Vennesla. Det betyr at svinnet minst er halvert.

Strømforbruket følger etter. Mens vi i 2010 brukte godt over 1,1 millioner kilowattimer med strøm for å holde vannverk og pumper i gang, kommer vi i år ned mot 840.000 kilowattimer.

- Før var ikke strømregningen det vi tenkte mest på, men nå er jo dette snudd på hodet. Nå er strømforbruket viktig å følge nøye med på, sier Vatne.

All sløsing er dårlig forvaltning. Det er mye bedre at vannavgiften fra husholdningene brukes til sikring av godt vann og gode ledninger, enn at man betaler dyr strøm for å pumpe vann rett ut i sanden igjen.

Bærekraftig

- I den grønne urbane bygda må vi ta ansvar for å forvalte ressursene på en miljømessig og bærekraftig måte. Vi har langt igjen før vi kan være fornøyde med ledningenettet. Store investeringer gjenstår, sier Arne Vatne.

Målet er å skifte ut mellom 1 og 1,5 prosent av ledningsnettet hvert år. Det betyr en utskiftningstakt på mellom 75 og 100 år. Vi ligger da temmelig godt an i Vennesla. Mange kommuner har over 200 år utskiftningstakt.

Utskiftning handler ikke bare å om hindre lekkasje, men også om å sikre vannforsyning og hindre utkoplinger.

Hvordan finner man en vannlekkasje?

Stein Erik Larsen er driftsoperatør og avdelingsleder ved vannverket på Storevoll. Han forteller om omfattende arbeider.

- Vi sjekker nattestid. Det er da vi lettest kan måle lekkasje-nivået. Vi har på ganske kort tid greit å redusere nattforbruket fra 19 til 14 liter i sekundet, sier han.

Det er installert digitale målere en rekke steder på ledning-nettet. Dermed kan man finne ut i hvilket område vannet forsvinner. For å finn nøyaktig plass, må det for eksempel lyttes.

- Vi har ulike apparater og instrumenter til dette, sier Larsen.

Mange prosjekter i gang

I snitt investeres det cirka 30 millioner kroner i året i vannledning-nettet i Vennesla. Det meste skjer i nedre Vennesla. Årsaken er at det var denne delen av kommunen som fikk vannledninger først – og derfor er behovet for utskiftning størst her.

- Vi forsøker å sanere gamle ledninger i forbindelse med utbygginger. Det er viktig å forsøke å slå mange oppgaver sammen når først vi graver, sier Vatne.

Akkurat nå er det ganske stor aktivitet, og det skyldes utbyggingene i bygda. Vatne oppsummerer prosjektene:

  • Repstad anlegg holder på å grave på deler av Mseidmoen
  • Frustøl Maskin er i Erkleivvegen
  • Sørli Maskin er i gang rundt Atrium
  • Holbøk Anlegg holder på i Skolevegen
  • Kartevoll graver i Rundåsvegen
  • Kommunen selv graver ved Vennesla bedehus og i Bjørklivegen.

- En av ledningene hvor det er mest lekkasje, er nok den gamle hovedledningen fra Vennesla til Kvarstein. Vi har skiftet deler av den, men vi har betydelige avvik på den, sier Vatne.