- Alt i alt har bosettingsarbeidet gått svært bra, og vi opplever samarbeidet innad i kommunen som godt. Jeg har lyst til å takke alle som på hver sitt vis bidrar til at flyktninger får mulighet for et godt liv i Vennesla, sier prosjektleder Eirik Haanes.

Både blant kommunens ansatte, i næringslivet og i frivilligheten er det mange som legger ned en stor innsats for at nye innbyggere som har vært på flukt, skal få en god og trygg plass å bo.

Foreslår å ta imot flere

Vennesla har en god tradisjon for bosetting av flyktninger, og har over mange år gjennomført bosettinger i tråd med statens anmodninger. Bosettingen har de siste årene vært slik:  

  • 2019 – 20 flyktninger   
  • 2020 – 14 flyktninger 
  • 2021 – 19 flyktninger 
  • 2022 – 118 flyktninger 
  • 2023 – 52 flyktninger (per 30. juni) 

Vennesla kommunestyre sa ja til å bosette 120 flyktninger fjor, og dette tallet ble i praksis nådd.

I år ba statlige myndigheter Vennesla om å bosette 130 nye flyktninger. Da svarte kommunestyret at tilskuddsordningene til bolig er redusert, og at kapasiteten er presset. Derfor ble det ja til 60, men kommunedirektøren fikk samtidig myndighet til å ta imot flere hvis det var kapasitet.

Nylig kom det brev fra statlige myndigheter om ekstraordinær bosetting. Vennesla blir bedt om å bosette inntil 140 nye flyktninger i år.

- Fremdeles er boligmangel et hinder for å bosette opp mot 140. Utover dette er kommunen godt forberedt for å ta imot et større antall, vel å merke så lenge det er ressurser nok i berørte enheter. Politikerne vil i september få en sak hvor kommunedirektøren foreslår et høyere bosettingstall, vi kommer tilbake med tall senere, sier Eirik Haanes.

I september vil Vennesla kommune gjennomføre en ny runde der innbyggere blir invitert til å bidra med utleieboliger. Vi trenger flere boliger.

Her er nøkkelinformasjon om bosettingsarbeidet i Vennesla:

Arbeid og kvalifisering:

Her har vi svært gode resultater. De fleste av flyktningene som bosettes i Vennesla går videre til formell utdanning eller til ordinært lønnet arbeid. I 2022 gikk nærmere 70 % av flyktninger som avsluttet introduksjonsprogram over i arbeid eller utdanning (nasjonale tall er ikke publisert enda). I 2021 gikk 84,3 % av flyktningene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Vennesla direkte videre til formell utdanning eller arbeid. Landsgjennomsnittet var 49,5 %. De gode resultatene på dette feltet over flere år førte til at Vennesla Kommune ble nominert til Bosettings- integreringsprisen for 2021. 

Nesten 15% av de som er nybosatte og fremdeles tilknyttet introduksjonsprogram har fått lønnet arbeid. Rundt halvparten av disse er sesongansatte, og de andre har fått på plass mer varige arbeidsforhold. Dette er meget gode resultater i og med at de fleste av disse har kort botid i Norge og enda ikke er ferdig med introduksjonsprogram.

Voksenopplæring:

Vennesla Voksenopplæring leverer et svært godt norskopplæringstilbud til flyktningene som kommer, dette til tross for at situasjonen er preget av uforutsigbarhet og store mengder på kort tid. I tillegg har voksenopplæringen en ekstra utfordring i og med at de skal levere norsk- og grunnskoleundervisning til beboere på de privatdrevne mottakene for enslige mindreårige flyktninger. Vi ser at mange flyktninger har et godt utbytte av tilbudet på voksenopplæringen.

Barn og unge:

2022 var 44 av 118 bosatte flyktninger under 18 år. Så langt i 2023 er det bosatt 14 flyktninger under 18 år (av 52 totalt). Kommunen har et innføringstilbud i barnehage og grunnskole. Tilbakemelding fra skole og barnehage er at det er kapasiteten til å ta imot et økt antall flyktninger også neste skoleår. Samtidig krever den ekstra oppfølgingen og opplæringen store ressurser. Tidligere har tilgangen på særskilte tilskudd fra IMDi vært bedre, og innstrammingene på disse gjør det mer kostbart for kommunen å gi et nødvendig tilbud til barn og unge.  

-Vi opplever at unge i videregående alder ikke får den norskundervisning de burde. Dette er et fylkeskommunalt ansvar, men mye tyder på at kombinasjonsklassene som tilbys ikke imøtekommer behovet for norskopplæring som særlig ukrainske ungdom har. Dette er noe vi vil følge videre med på kommende skoleår, sier Haanes.

Helse, omsorg og sosiale tjenester:

Helsesykepleiere har undersøkelse av og samtale med samtlige nybosatte flyktninger. Det finnes også et eget lavterskeltilbud i psykisk helse for denne gruppa. Vanligvis kommer problematikk knyttet til psykisk uhelse til overflaten etter noe botid, og det er derfor viktig å jobbe videre med satsninger på migrasjonshelse. Totalt sett synes helse- og omsorgssektoren godt i stand til å ta imot et økt antall flyktninger, også her er det snakk om nok ressurser til å gi dem som kommer et godt tilbud. 

Flyktninger fra Ukraina har rett på introduksjonsprogram med stønad i kun 12 måneder. Kommunen kan ut ifra loven ikke tilby dette lenger tid, selv om mange har behov for det. Selv om en del vil være selvforsørget gjennom jobb, vil det være uunngåelig at utgifter knyttet til økonomisk sosialhjelp vil øke utover året når mange av de som ble bosatt i 2023 er ferdig med introduksjonsprogram.   

Bolig:

Tilgangen til boliger har vært bedre enn fryktet i 2023, og det er grunnen til at 52 av de vedtatte 60 flyktninger allerede er bosatt. Noen finner bolig på egenhånd, eller hjelper familiemedlemmer som kommer flyttende å finne bolig. Vi har også bedt innbyggere melde inn ledige utleieboliger og har inngått flere kontrakter gjennom dette. Boligkontor, byggforvaltning og NAV samarbeider godt om fremskaffelse av boliger og oppfølging av utleiere. 

For første gang har kommunen også valgt å bosette flyktninger i Øvrebø og Hægeland. Vi har hatt kontakt med AKT og fått reservert plasser til skolebuss, og skole og lokalsamfunn har tatt godt imot de som er blitt bosatt i disse områdene.