- Jeg vet nesten ikke hva vi skulle gjort uten de dyktige på bemanningskontoret da Norge stengte ned i mars. På det meste hadde vi 121 ansatte i karantene. Hver uke skulle tett på 200 ledige vakter fylles med folk på Venneslaheimen og Livsmestring som kontoret hadde hovedansvaret for. I tillegg kom vakter i store antall i andre enheter, sier Heidi Engestøl.

Hun er til daglig organisasjonssjef i Vennesla kommune, men har siden nyttår jobbet med kommunens store omorganiseringsprosjekt. Da koronaen kom, kunne hun avbryte omorganiseringen og bli med som støtte og hjelp på det som ble et utvidet bemanningskontor.

- Det har vært utfordrende, men veldig givende. Da smitten kom til Vennesla i mars, hadde enhetslederne ute i hjemmetjenesten og på sykehjemmene mer enn nok å stelle med. At vi kunne overta ansvaret for å fylle vakter, ble veldig viktig, sier Birte Mønsted og Anne Katrine Hildebrandt.

May Lene Uberg, rådgiver i helse og omsorg og Heidi Engestøl gikk i denne perioden inn som ekstra støtte i bemanningskontoret.

Svært viktig for beredskap

På det meste måtte de finne folk til over 50 ledige vakter om dagen. Jobben de gjorde ble helt avgjørende for at Vennesla greide å holde kvaliteten på tjenestene i en periode med svært mange i karantene eller sykefravær.

Bemanningskontoret jobbet også i vakttjeneste i påsken og utover i helgene i vår. De fikk opprettet to viktige lister. De fikk også ansvar for å rekruttere folk til teststasjonen ved Legesenteret.

  • Internt ble alle som jobbet i kommunen og hadde helsefaglig utdannelse bedt om å melde seg til tjeneste for eventuelt jobb-bytte.
  • Eksternt ble alle innbyggere i kommunen med ledig kapasitet og helsefaglig utdannelse bedt om å melde seg til tjeneste. Blant andre ble flere pensjonister leid inn.

-Bemanningskontoret har vist seg å bety svært mye positivt i krisesituasjoner og beredskapsmessig. Andre kommuner kan misunne oss denne løsningen. Når krisen inntrer og svært mange blir borte fra jobb, har vi nå et helt spesielt kompetent apparat å sette inn, mener Heidi Engestøl.

Overtiden halvert – har lykkes

Bemanningskontoret ble egentlig opprettet av kommunestyret av tre grunner:

  • Det skulle ansettes folk i hele stillinger til å betjene ledige vakter. Dermed fikk flere en lønn å leve av
  • Overtidsbruken skulle ned
  • Tjenestene skulle få bedre forutsigbarhet og kvalitet.

-Nå er vi tilbake i ganske normalt gjenge. Vi bemanner ledige vakter i Enhet for livsmestring og Venneslaheimen, holder på å bygge opp på Venneslatunet og skal før jul også ha overtatt bemanning i resten av hjemmetjenesten og Hægelandsheimen, forteller Birte Mønsted.

Det er ikke bare for korona-innsatsen de fortjener skryt for. Åtte heltidsansatte er ansatt i bemanningskontoret for å fylle vakter ute på enhetene.

Evaluering så langt viser veldig gode resultater. Overtidsbruken er redusert med over 50 prosent og det er spart betydelige beløp. Samtidig er det mindre gjennomtrekk i vaktene og heltidsprosenten er gått opp.

Ønsker å jobbe

- Noen fryktet rekrutteringsproblemer. Vi har hatt mange søkere til bemanningskontorets helsefag-stillinger, og noen færre til sykepleierstillingene. Vi erfarer at mange ønsker å jobbe hos oss, mange er glad for fleksibiliteten ved å ta vakter flere steder, sier Mønsted og Hildebrandt.

De som jobber i bemanningskontoret må maksimalt ta vakter i tre ulike enheter/avdelinger. Dermed får de både fleksibilitet og kontinuitet.

Da folk kom igjen fra karantene i mars og april, er det litt artig å kunne opplyse at sykefraværet nesten forsvant helt. Folk tok smittevern på stort alvor og svært få ble syke. Da hadde bemanningskontoret noen uker med nesten lite å gjøre.

Økende igjen

Utover sommeren har det gradvis øket igjen. Nå må i snitt rundt 165 vakter fylles i uka.

- Mange snufser, og terskelen for å bli hjemme skal være svart lav i helse- og omsorg. Vi vil ikke spre smitte. Derfor er det blitt mye å gjøre igjen. Så lenge resultatene er så gode som de er, gjør ikke det noe, ler Birte Mønsted og Anne-Katrine  Hildebrandt.