- Fjoråret ble godt for mange norske kommuner. Vi kommer i nedre sjikt og tilhører den tredjedelen som gjorde det minst godt, opplyser økonomisjef Gerd Signe Eieland.

Rådmann Svein Skisland er tilfreds med at kommunen fikk et bedre driftsresultat enn ventet. Samtidig er han bekymret for at driftsutgiftene i kommunen er økende og vanskelige å holde innenfor rammene.

Vennesla kommune brukte 1396 millioner kroner på sine tilbud i fjor. Kommunens enheter hadde et samlet merforbruk på 32,3 millioner kroner i 2021. Av dette var 27,5 millioner relatert til koronapandemien. Koronarelaterte utgifter er i stor grad kompensert fra staten.

- Jeg er fornøyd med at vi fikk positivt driftsresultat til slutt, men bekymret for at utgiftene øker mer enn budsjettert og at mange av enhetene har store utfordringer med å holde rammene, sier økonomisjef Eieland.

Vennesla fikk nesten 30 millioner kroner ekstra i skatteinntekter og rammeøkning i fjor. Kommunen tjente også nesten dobbelt så mye på aksjer og finans som ventet. Kommunen hadde budsjettert med åtte millioner i avkastning, men fikk 15,7 millioner.

- Starten på 2022 er jo helt annerledes. Nå er prognosene for finansforvaltningen negative, sier Eieland.

I gode år er det mange som vil bruke mer penger. Akkurat nå er verden inne i krisetider og man blir med alvor minnet om hvor viktig det er å ha økonomiske reserver i bakhånd som man kan tære på.

Vennesla kommune har mål om ti prosent av årsforbruket i fond – slik at kommunen ikke trenger å kutte i drift med en gang det kommer negative endringer.

Ved årsskiftet har kommunen omlag 202 millioner kroner på generelt disposisjonsfond og bufferfond for finans. I løpet av neste fireårsperiode er det budsjettert med at mye av dette brukes blant annet som egenkapital ved investeringer for å begrense låneopptak. Tar vi hensyn til dette er den reelle beholdningen ca. 133 millioner kroner.