Nesten 25 millioner

- Vi må greie å effektivisere én prosent i 2019 og økende til 2,5 prosent i 2022. Samlet betyr det at vi de neste fire årene må effektivisere driften med mellom 20 og 25 millioner kroner, sier Svein Skisland.

Torsdag 8. november klokka 1800 la han fram kommunebudsjettet for 2019 og økonomiplanen fram til 2022 for kommunestyret og innbyggerne. Fokus kommer fort på de siste millionene. De som brukes ekstra på toppen, eller de som må kuttes på toppen av alt det andre.

 HELE BUDSJETTET I DETALJ: Rådmannens forslag 2019

Tilbudet utvides - øker pengebruken

Faktum er at Vennesla kommune også neste år vil utvide tjenestetilbudet. Driftsbudsjettet samlet øker fra 1,040 milliarder kroner til 1,082 millioner kroner. Omregnet for prisstigning betyr det 13,6 millioner kroner mer til drift.

- Vi styrker skolen med flere lærere i tråd med lærernorm-reformen. Vi styrker der statsbudsjettet har gitt oppfordring om å styrke. Mest går til pleie og omsorg. Særlig innen rus- og psykiatri og til ressurskrevende brukere, sier Skisland.

Her er noen av satsingene:

  • Opptrapping av tilbudet innen rus- og psykiatri med 0,5 millioner kroner i 2019, økende til to millioner i året fra 2022.
  • 6,6 millioner til drift av PU-boligene i sentrum
  • 6,5 millioner til drift  til 12 nye Rop-boliger (prosjekt to) i 2022.
  • 686.000 kroner til styrket daglegevakt i 2019.
  • To millioner styrke fastlegesituasjonen i fra 2020.
  • 271.000 til syn- og hørselskontakt og til bedre veiledningstjeneste for bruk av hjelpemidler i hjemmene i 2019
  • En halv stilling ekstra som kokk ved Hovedkjøkkenet.
  • Èn million ekstra i året til Hægelandsheimen
  • 1,2 millioner kroner i redusert foreldrebetaling SFO fra 2019
  • En stilling til "Venneslabroa", for å få flere gjennom videregående skole.
  • Dagsenter demente 1,1 millioner kroner fra 2020
  • 800.000 kroner til ekstra psykologstilling
  • To nye avdelinger ved Barnestua barnehage fra 2022
  • En halv million ekstra til vedlikehold i året

- Jeg er også glad for at vi opprettholder bevilgninger og investeringer i en rekke nærmiljø-tiltak. Vi bruker penger på ball-løkker, skiløyper og turløyper. Samtidig kommer nå satsingen på Ipad i skolen for fullt, sier rådmann Svein Skisland.

Bruker av oppsparte midler

Økonomisjef Gerd Signe Eieland og rådmannen regnet på de siste tallene helt til onsdag kveld. De aller siste tallene kom på plass da. Slik er det når skruen strammes. Da blir hver post viktig å sjekke grundig.

- Vi har hatt noen svært gode år med solide overskudd. Det skal vi være glade for nå. Av om lag 117 millioner på disposisjonsfond, vil nesten 70 millioner kroner gå med de neste fire årene, sier rådmannen.

Han har greid å skjerme slik at fondsmidlene utelukkende brukes på éngangsutgifter.

  • Over 12 millioner kroner vil gå som ekstrastøtte til menigheter og trossamfunn. De skal ha like mye i støtte til hvert av sine medlemmer som den nye kirken til Den norske kirke vil koste pr. medlem.
  • Tre millioner brukes på omtaksering av eiendomsskatten.
  • 27 millioner kroner forskutteres til ny rundkjøring i sentrum nord. (siden vegvesenet eier rundkjøringen må denne utgiften føres som drift)
  • 30 millioner til egenfinansiering av investeringer for å dempe lånebehovet.

- Uten fondsbruk, går vi i underskudd hvert eneste år. Med bruk av fond kommer vi så vidt ut i overskudd hvert år, sier rådmannen, men han presiserer at fondsbruken altså går til engangsutgifter, ikke løpende drift.

Klart råd til politikerne

Han legger opp til et overskudd på beskjedne 1,6 millioner kroner neste år, 74.000 kroner i 2020, 908.000 kroner i 2021 og 21.000 kroner i 2022.

- Som sagt stramt, og jeg vil gi et klart råd til politikerne om ikke å øke driftsutgiftene eller låneopptakene. Ønsker de endringer, bør det skje gjennom omprioriteringer, sier Skisland.

Må jobbe smartere - digitalisering

- Men hva med effektivisering på mellom 20 og 25 millioner fram mot 2022?

- Krevende, men jeg mener vi skal få dette til. I noen enheter kan det bli svært krevende, i andre enklere. Vi er i gang med digitalisering-revolusjonen. Vi vil arbeide på andre måter i fremtiden. Jeg er sikker på at det er mange gode ideer ute i organisasjonen. Vi må unngå gamlemåten. Før i tiden handlet effektivisering om å løpe raskere, men gjøre det meste som før. Nå må vi greie å løse oppgaver på en mer fornuftig måte, sier Skisland.

Stramt, men likevel godt. Det kan være en fornuftig oppsummering av kommuneøkonomien i Vennesla. Vi lever i en kommune med betydelige inntekter fra kraftverk og naturressursskatt. Hadde Vennesla ikke hatt disse inntektene, ville budsjettet manglet mellom 40 og 50 millioner kroner.

Kan bli krevende om noen år

- Framover da?

-  Vi kan gå mot utfordrende tider. I tiden etter økonomiplanperioden, altså etter 2022, vil antallet eldre øke dramatisk. Det er derfor viktig at vi nå bruker de neste årene på å ha planer for gode og framtidsrettede løsninger både når det gjelder investeringer og driftsopplegg, sier Skisland.

For å sikre en bærekraftig utvikling av kommunens økonomi på sikt må hele tiden driften vurderes i forhold til mye kraftigere endringer. Penger kan frigjøres for eksempel gjennom:

  • Gjøre omfattende strukturelle endringer, f.eks. når det gjelder antall barneskoler i kommunen.
  • Redusere på oppgaver som ikke er lovpålagt.
  • Redusere investeringsprosjekter som ligger inne i gjeldende økonomiplan.
  • Øke eiendomsskatten for boligeiendommer, fritidseiendommer og næringseiendommer.

- Samtidig må kommunen hele tiden finne smartere måter å jobbe på. Vi må ta i bruk ny teknologi og utvikle tjenestene i et tett samspill med brukerne og frivillig sektor, sier Skisland.

HELE BUDSJETTDOKUEMENTET I DETALJ: Rådmannens forslag 2019