Ikke rart ordførerne Gro-Anita Mykjåland (Iveland) og Nils Olav Larsen (Vennesla) smilte og lo da de møttes ved fylkes- og kommunegrensa på Røyknes tirsdag sammen med representanter for Fylkesmannen, NIVA og Otra Laxefiskelag for å markere begivenheten.

 

Nils Olav Larsen og Gro-Anita Mykjåland
Nils Olav Larsen og Gro-Anita Mykjåland

Storlaksen tilbake?

- Dette er så stort. Egentlig er det en gavepakke til kommende generasjoner. Nå kan vi begynne å snakke om at Otra kommer tilbake til sin opprinnelse hva gjelder biologisk mangfold og vannkvalitet, sa ordfører Larsen.

Han har personlig jobbet mye med kalking-saken den siste tiden.

- Det er bare å finne fram lommetørkleet. Nå tror jeg faktisk storlaksen kan komme tilbake. Når levedyktigheten går opp, kan storlaksen komme tilbake, sa Harald Endresen i Otra Laxefiskelag.

Tre viktige tiltak

I løpet av året kommer pengene fra direktoratet. En rapport fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) konkluderer med at kalking nedstrøms Byglandsfjorden er helt nødvendig for å sikre laks og biologisk mangfold.

- Vi tenker tre kalk-doserere. En ved Frøysåna i Iveland, en her ved Røyknesåna, og en ved Rågåna i Vennesla, sa Atle Hindar i NIVA. Han legger til at det også kan bli bare ett anlegg, da i Nomelandsdammen.

Jardar snakker om tre viktige tiltak.

  • Kalkdoserere i elva
  • Kalking i terrenget (de binder aluminium og virker i tiår framover – men er dyrt)
  • Endret kjøring av Byglandsfjorden.

- Det siste må vi se på etter hvert. Ved mye nedbør kommer surt vann inn i elva, mens det flotte, gode vannet fra Byglandsfjorden holdes tilbake. Det gir veldig skadelige surhetsperioder, forklarer Heidar.

Opp mot 30 prosent ekstra dødelighet

Det er nettopp slike korte perioder med mye nedbør som ødelegger vann-miljøet nede i elva, ifølge Kroglund hos Fylkesmannen.

To, tre dager med mye tilsig med ekstra surt vann inn i elva nedenfor Byglandsfjorden,  er nok til å ramme smoltens saltvannsevne og overlevelse hardt.

Lenge mente ekspertene at Otra ikke trengte kalk, siden Sessvatn ned i Setesdal gir elva tilsig av mye kalkholdig vann. Etter hvert har man kommet til at tilsiget nede i elva skaper problemer.

Ordfører Larsen minner om minstevannføringen: 15 kubikk i sekunder i Byglandsfjorden, 50 kubikk i Vigelandsfossen. De 35 kubikkene som siger inn i elva nedstrøms Byglandsfjord er temmelig sure.

Smolten har en tøff oppvekst i elva. Surheten gjør at den ikke tåler overgangen til saltvann som den skal. Kroglund regner med at det er 20 til 30 prosent overdødelighet på smolt.

Større ørret også?

Kroglund er samtidig opptatt av at kalking ikke bare handler om laks. Ved Brokke kalkes det for å sikre bleka. Ved Dåsåna kalkes det av samme grunn.

- Nå får vi en sammenhengende kalking og oppgradering av hele elva. For meg som forsker er bunndyr og biologisk mangfold det viktige. At elva blir som den skal være, sier Kroglund.

Han har dessuten en teori: Småørret bruker nesten all energi på å overleve i surt elvevann. Kan den heller bruke energien på å vokse, kan mye skje med kvaliteten på bestanden. Kroglund tror på at kalking vil gi en gradvis bedre ørretbestand i hele Otra.

Fylkesmannen og Vennesla skal nå drøfte videre hvordan man rent praktisk skal drifte kalkingsprosjektet.