Enhetsleder Anita Åsan hadde invitert mer enn 100 gjester i skytehallen i kjelleren (den som er blitt norgesberømt i det siste).  Det var beboere, pårørende, ordførerer og eksordfører, rådmann, en haug med helse- og sosialsjefer, tidligere styrere og mange frivillige.

De måtte vente på maten – for de første to timene gikk med til å fortelle fra heimens 77 år lange historie. Fortellingen om Hægelandsheimen begynner nemlig i 1942, selv om den ikke sto ferdig før i 1969.

HER kan du se TV2s flotte nye reportasje fra heimen!

Ordfører Nils Olav Larsen og Anita B. Åsan
Ordfører Nils Olav Larsen gratulerer Anita B. Åsan og Hægelandsheimen med dagen.

Kvinnene å takke

Det var i 42 at Tora Øyna sådde tanken om aldersheim på helselagets årsmøte. Det endte med et kvinnelag som i årevis samlet inn penger og kjempet for utbygging – inntil de la kvinnelaget på is i 1955, men gjenoppsto da heimen sto ferdig. Det var kvinnene i Hægeland som mente at de eldre ikke kunne reise til Strai for å bo sine siste dager. Uten kvinnene, neppe noen heim.

Det var ei kvinne som reddet heimen på slutten av åtti-tallet også. Da var det snakk om å bygge nytt i Øvrebø, men helse- og sosialsjef Inger Turid Tonstad ordnet heller utbygging og ombygging på Hægeland.

Heimen ble hægedølenes store kjærlighet. Fremdeles i 2019 bryr folk seg om heimen som lite annet. Hele 60 personer jobber frivillig for de eldre. De kjører, de besøker, de holder høns, leser, holder andakt, organiserer skyting, hegefester, bålpannekos osv osv osv.

Gauslaa og Verås

I dag er et omsorgssenter et sted vi bor når vi virkelig ikke har så mye vi orker å gjøre selv lenger. Sånn var det ikke før. Var du gammel og alene, kunne du nesten bare flytting inn.

Legendariske styrer Steinar Gauslaa fortalte om like legendariske beboer Ole Verås. Han ryddet skog, skapte hage, malte og snekret og var både vaktmester og beboer.

- Han felte trær med håndsag og brøt stubber for hånd. En gang fikk han ikke kontroll på vannspreder. Eieren av folkevogna hadde vinduet åpnet. Da han kom tilbake til bilen var den full av vann. Parksjef Alf Viksnes gav klar beskjed om at Ole ikke måtte hogge flere trær. Før Alf var kommet ut i svingen, ramlet neste furu, fortalte Steinar Gauslaa.

Gauslaa og Verås var ansiktene utad den gangen. Det var utallige avisoppslag om de to og alt som foregikk på Hægelandsheimen. De skapte en del av den gode stemningen som fortsatt er i veggene.

Astrid Gauslaa og Arna Hægeland
Astrid Gauslaa og Arna Hægeland fortalte om dobøtter, blant annet.

Dobøtter og røyk

Mange humret og mintes da Astrid Gauslaa og Arna Hægeland fortalte om sine første vakter i 1979. Da varte kveldsvakta fra 16 til 23. Deretter var det sovende vakt. Du var alene på jobb og hadde ansvaret for både å vaske gulv, lage mat, dele ut riktige medisiner og pleie alle beboerne.

- Det er jo ikke lenge siden. Men den gang var det dobøtter på rommene. De måtte tømmes hver morgen. De gamle greide ikke å gå ut til doen i ganga. Jeg husker jeg kastet opp et par ganger, fortalte Arna.

- Husker du kjøkkenet. Der hadde vi pausene. Alle røykte og noen laget mat, fortalte Astrid.

Flesk og gebiss

Latteren økte til brøl da frivillig gjennom 30 år, Grete Reiersdal, inntok podiet.

- Jeg begynte å  jobbe gratis som frivillig og etter kort tid hadde jeg ansvar for å bringe middagsombringingen. En gang var det pølser og flesk. Greit, helt til jeg så gebisset i vannglasset. Jeg tenkte: Åssen skal den stakkars kåna få i seg flesket. Jeg prøvde å prøvde å få inn gebisset, men fikk det ikke til. Jeg våget ikke å komme igjen med mat. Det endte med at….. ja, jeg sier det nå: Jeg åt opp flesket selv!!!!

Inger Turid Tonstad kaster pil
Inger Turid Tonstad inviterte til pilkastkonkurranse.

Heimslig ånd

Talerlisten var lang. Leder i levekårutvalget Inger Turid Tonstad snakker om at det kun er en mur og et par vinduer igjen fra nybygget, men at den gode ånden er beholdt og videreført.

Ordfører Nils Olav Larsen avsluttet. Han snakket om varmen som møter ham når han besøker Hægelandsheimen. Han roste de ansatte for å skape godt miljø – og han fokuserte på heimen som en heim og en heimslig plass det er godt å være.