Kommuneplanen består av en arealdel som sier noe om hvor vi skal plassere hva framover. Samfunnsdelen handler om hva kommunen skal jobbe med innenfor sine ulike sektorer.  Planen rulleres hvert fjerde år og er det mest omfattende styringsdokumentet Vennesla har i tillegg til budsjettene.

Egentlig et veldig spennende dokument som sier noe om hva alle de 1250 ansatte i kommunen skal få til i årene som kommer.  Nå kan du som innbygger sette deg inn i målene. Dermed kan du sjekke om kommunen og politikerne følger opp de de har sagt de skal gjøre. Informerte innbyggere er avgjørende for utviklingen av lokalsamfunnet og lokaldemokratiet.

Politikerne i plan- og økonomituvalget har nå enstemmig godkjent målsettingene. Kommunestyret gjør endelig vedtak.

To hovedsatsinger

Vennesla kommune har to hovedsatsinger de neste fire årene:

  • Utvikling; Det er økt folketall og økt næringsutvikling
  • Levekår: Da særlig fokus på likeverd, likestilling, kompetanse, utdanning, oppvekstvilkår og folkehelse.

Bakgrunnen for at politikerne ønsker å fokusere på disse punktene, er at de mener dette er grunnleggende områder som må bedres og jobbes med for å utvikle Vennesla til et godt sted for å bo og å skape vekst i.

Politikerne er også opptatt  av at Venneslas utvikling må henge sammen med «det grønne skiftet» og den digitale omstillingen som skjer i samfunnet. Vennesla kommune og Vennesla Næringsforening arbeider spesielt med et identitetsprosjekt som vil si mer konkret om dette på et noe senere tidspunkt.

Utover nå følger alle de konkrete målene i kommuneplanen for Vennesla .

Samfunnsutviklerrollen

Sentrumsutvikling:

  • Videreutvikle Vennesla sentrum som et sted for handel, service og rekreasjon.
  • Knytte sammen Hunsøya og dagens gågate som ett sentrum.
  • Legge til rette for økt aktivitet i sentrum utover butikkenes åpningstid.
  • Bidra til god trafikkavvikling og funksjonell parkering.
  • Bidra til opparbeiding Skarpengland sentrum i tråd med en ny reguleringsplan.
  • Utvikle Hægeland sentrum i tråd med tidligere prosesser.

Kultur, idrett og friluftliv:

  • Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner.
  • Bredt tilbud i kulturskolen.
  • Videreutvikle Moonlight som et forebyggende tiltak med blant annet kultur som arena.
  • Aktiv bruk av kulturhuset som formidlingsarena.
  • Videreutvikle Setesdalsbanen, Steinsfoss tømmerrenne og Grovaneområdet som besøksmål og formidlingsarena for industrihistorie.
  • Satsing på kulturminner i tråd med prioriteringer i kulturminneplanen.
  • Bidra til et aktivt og variert idretts- og friluftsliv, blant annet gjennom realisering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv.
  • Videreutvikle Sandripheia fritidspark, idrettsplassen på Moseidmoen og skiløypene.
  • Etablere sammenhengende strandsti rundt hele Venneslafjorden.

Næringsutvikling:

  • Tilstrebe et godt og variert tilbud på klargjorte næringsarealer, inkludert sentrumsnære næringsarealer.
  • Tilrettelegge for teknologibedrifter f.eks. kobling mot datasenter på Støleheia. Utnytte energioverskudd til «Det grønne skiftet».
  • Prioritere næringssaker i den kommunale saksbehandlingen.
  • Videreutvikle Støleheia og Hunsøya.
  • Næringsutvikling nær sentrum og kollektivtransport.
  • Følge opp strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen.
  • Tett samarbeid med næringsforeningene i kommunen.
  • Økt satsing på turisme med utgangspunkt i kommunens naturgitte forutsetninger som f.eks. Setesdalsbanen, tømmerrenna, kulturhuset, Vigeland hovedgård og aktiviteter i tilknytning til Otra.
  • Videreutvikle primærnæringene i kommunen.

Bærekraftig utvikling:

  • Øke lokal avfallsgjenvinning.
  • Etablere flere ladepunkter for elbil. Legge til rette for alternative energiformer.
  • Skal ha fokus på ENØK tiltak i alle kommunale bygg.
  • Legge til rette for å kunne gå/sykle til jobb, skole og aktivitetstilbud.
  • Nye boligområder etableres slik at de bygger opp om eksisterende bebyggelse og kollektivaksen.
  • Tre som byggemateriale skal tilstrebes ved fremtidige kommunale bygg der dette er hensiktsmessig.
  • Søke å gjennomføre tiltak innenfor klima og miljø i tråd med Klimaveikart Agder for Region Kristiansand.

Forebygging:

  • Kommunen skal til enhver tid har en oppdatert kriseplan, hvor beredskapsplanene og kvalitetssikringen rulleres årlig.
  • Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og handlingsplan rulleres hvert fjerde år. Sørge for sikring og forebygging mot erosjon-, flom- og skredfare gjennom arealplanlegging.
  • Ha fokus på trafikksikkerhet og trygge bolig- og ferdselsområder gjennom arealplanlegging og drift av kommunale tjenester.
  • Sørge for sikker vannforsyning gjennom arealplanlegging og drift.

Bolig og grøntstruktur:

  • Tilpasse boområder etter terreng og bevare vegetasjon.
  • Bevare grøntområder og grønnkorridorer.
  • Nye boligområder etableres slik at de støtter opp om eksisterende tettbebyggelse og kollektivaksen. Begrenset spredt boligbygging til utvalgte deler av kommunen.
  • Regulere inn areal til offentlig formål/behov ved planlegging av nye utbyggingsområder.
  • Universell utforming og tilgjengelighet for alle vektlegges i all planlegging.

Vennesla sin plass i regionen:

  • Pådriver i arbeidet med å utvikle transportsystemet i hele regionen.
  • Arbeide for et godt utbygd veinett, gang-og sykkelveinett og kollektivtilbud i kommunen.
  • Prioriterte veger er riksveg 9 og fylkesveg 405.
  • Styrke kollektivtilbudet langs  Sødalssida.
  • Etablere kollektivknutepunktfor lokaltog og buss i Graslia.
  • Bedre koordinering for kollektivtrafikk mellom Hægeland, Øvrebø og Vennesla, samt lokalbuss i nedre Vennesla.
  • Utnytte mulighet som ligger i førerløse busser.
  • Flere innfartsparkeringsplasser

Helse- og omsorg

Vi får kraftig økning i antall eldre og de eldste eldre har stadig mer sammensatte sykdomstilstander. Målet må hele tiden være at brukere og pasienters behov blir best mulig ivarettatt

Samhandling:

  • Forebyggende og tidlig innsats skal prioriteres.
  • Tjenesten til den enkelte skal gis ut fra et helhetlig perspektiv.
  • Psykisk helse/rus, rehabilitering og velferdsteknologi er hovedsatsingsområdene for interkommunalt samarbeid
  • Tjenestetilbudene skal utvikles i tett samarbeid med andre, herunder bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivilligsentralene, tverrfaglig internt i kommunen, sammen med nabokommuner og spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenestene:

  • Det skal legges til rette slik at den enkelte kan være mest mulig selvhjulpen og skal kunne bo lengst mulig i eget hjem.
  • Bruker- og pårørendefokus skal være gjennomgående i alle deler av tjenestene.
  • Samarbeid med frivillig sektor skal vurderes inn i all tjenesteutvikling.
  • Økt bruk av velferdsteknologi:
  • Sikre oppdatert og tverrfaglig kompetanse hos ansatte.
  • Hjemmetjenesten skal prioriteres.
  • Øke heldøgns omsorgstilbud tilpasset den demografiske utviklingen i befolkningen.
  • Tverrsektorielt samarbeid bl.a. for utvikling av livsløpsboliger.
  • Hverdagsrehabilitering utvikles til en gjennomgående metodikk i alle deler av helse og omsorgstjenestene der det kan gi ønsket effekt.

Psykisk helse/rus:

  • Opptrapping av helse- og omsorgstjenester for mennesker med rus- og psykiske lidelser med mål om å redusere forekomsten av angst, depresjon og rusmiddelproblemer.
  • Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv.
  • Psykisk helse og rus ses i sammenheng.
  • Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester.

Folkehelse:

  • Det skal tilrettelegges for aktivitet og «grønne lunger» i alle nyetablerte boområder.
  • Det tilrettelegges for bruk av sykkel som transportmiddel til jobb, bolig, skole og fritid.
  • Tilbud om hverdagsrehabilitering med fokus på egenmestring og fysisk aktivitet.
  • Samarbeide med frivilligsentralen og andre frivillige organisasjoner, slik at personer som står i fare for å bli isolert får tilbud om deltagelse.
  • Være tidlig ute med å implementere nasjonalt anbefalte tiltak/programmer på områder der Vennesla har utfordringer. Spesielt skal tiltak som er dokumentert virksomme og kostnadseffektive prioriteres.
  • Ha løpende oversikt over folkehelseutfordringer og folkehelseprofilen.
  • Evaluere tiltak og utfordringsbildet jevnlig.

Oppvekst

Tidlig og koordinert innsats:

  • Tverrfaglig samarbeid er etablert og følges opp.
  • Tidlig koordinert innsats, hvor frivillighet inkluderes.
  • SLT – arbeid (Samordning av lokale tiltak). Kjernegrupper.
  • System for identifisering og inkludering av personer som trenger ekstra oppfølging.
  • Sikre gode system og rutiner for oppfølging og tiltak.
  • Brukerne blir tatt med, involvert og spurt om sin opplevelse av drift og utvikling av tjenestene.
  • Vurdere kompenserende tiltak for barn og unge i lavinntektsfamilier

Likeverd, likestilling og inkludering:

  • Alle ansatte har høy bevissthet og kompetanse om likestilling, likeverd og inkludering.
  • Likestilling skal ligge til grunn for alle tjenester.
  • Inkludering som ideal og grunnlag for praksis.
  • Inkludering av personer som trenger ekstra oppfølging

Kunnskapssamfunnet:

  • Hvert barn skal utvikle sine evner og unike egenskaper optimalt
  • Økt utdanningsnivå i befolkningen er viktig for å oppnå bedre levekår.
  • Øke grunnskolepoeng – landsgjennomsnittet
  • Øke utdanningsnivå – landsgjennomsnittet.

Barnehage- og skolestruktur:

  • Kommunens utbyggingstiltak må tilpasses prognosene for barnetallsutvikling og elevtall.
  • Dagens skolestruktur må til enhver tid være gjenstand for vurdering ut fra de økonomiske, miljømessige og pedagogiske utfordringer kommunen står overfor.

Lokaldemokrati og forvaltning

Saksbehandling:

  • Gjennom gode rutiner sikre rettssikkerhet, likebehandling og fokus på barn og unge.
  • Sørge for at man har oppdatert og god kompetanse innen saksbehandling.
  • Opptre med respekt og imøtekommenhet.

Lokaldemokrati:

  • Øke interessen for og deltakelsen i kommunepolitikk.
  • Legge til rette for lokalt engasjement og involvering.
  • Legge til rette for barn og unges deltakelse.

Kommunen som arbeidsgiver

Arbeidskraft:

  • Være en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere og beholde dyktige og motiverte ansatte.
  • Det normale skal være fulle stillinger og ingen skal jobbe ufrivillig deltid.
  •  Vi ønsker en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på minst 80 prosent for kommunen samlet.
  •  Ha et sykefravær på maks 6 prosent.

Likestilling og mangfold:

  • Det er ønskelig at Vennesla kommune som kommunens største arbeidsgiver gjenspeiler befolkningens sammensetning. Det er en utfordring er at det arbeider for få menn i de kvinnedominerte yrkene. Vi ønsker også flere ansatte med ikke-vestlig bakgrunn.
  • Dersom det til en ledig stilling er søkere med ikke-vestlig bakgrunn som fyller de formelle kvalifikasjonskrav, skal minst en av disse innkalles til intervju.
  • Vi ønsker minst 40 % av begge kjønn blant de ansatte, totalt og fordelt på yrkesgrupper.

Kommunen som eier og økonomisk forvalter

Økonomistyring:

  • Vennesla kommune skal preges av god økonomistyring og ha økonomisk handlefrihet.
  • Tilstrebe et positivt netto driftsresultat.
  • God egenfinansiering på investeringer.
  • Ha en lånegjeld som kommunen kan håndtere.
  • Tilfredsstillende nivå på disposisjonsfond for å sikre investeringer og drift.

Eierrollen:

  • Ivareta bygg, anlegg og eiendeler på en god måte, i tråd med vedtatt eiendomsstrategi.
  • Forvalte finanskapitalen slik at kommunen oppnår en konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko.
  • Ha en klar eierstrategi for hver eierposisjon kommunen har.