Hægeland kirke

Hægeland kirke
Gravhaugene omkring kirkestedet viser at vi er på gammel grunn. Her har det levd folk lenge før kristendommen kom til landet. Kirkenavnet og stedsnavnet mener forskerne har vært Helgaland, d.v.s. det hellige landet. Derfor er det grunn til å tro, at stedet der Hægeland kirke ligger, har vært sete for den hedenske gudsdyrkelsen, som var før landet ble kristnet for 1000 år siden.

Kirken som ble revet i 1829 var nok bygd før 1565. Den gamle kirken må ha hatt mye rose- og billedmaling, bl.a. på selve veggene. I våpenhuset henger flere eksemplarer av de gamle stokkene og bordene. Der kan også sees den gamle blikk-lykta med 3 tre-bein, som i alle fall var i bruk i 1663.

Den åttekanta kirken ligner mye på Honnes kirke. Det er ikke så rart, for byggekomitèen var å så på den kirken et par år før Hægeland kirke ble bygget. Mens de bygde den nye kirken i 1829-30, måtte hægedølene reise helt til Øvrebø, for å delta på gudstjenester. Men like før jul, den 12. desember 1830 ble den nye kirken vigslet. Bygdefolket hadde kjempet mye for å få det til, for de hadde liten lyst på de lange reisene til Øvrebø en vinter til.

Kirken ble malt innvendig  i 1840. Ovn fikk den først i 1870- årene. Det var to høye ovner som sto nokså langt framme, en på hver side. Elektrisk fyring og den nåværende elektriske lysarmaturen kom først ved den omfattende restaureringen i 1952-53. Menigheten holdt fast på den gamle ordningen med faste (bestemte) kirkebenker helt frem til 1883. Da gikk et enstemmig menighetsmøte inn for å frigi stolsetene, d.v.s. plassene i kirkebenkene. Kirken fikk nye kirkebenker i 1952. De beste av de gamle er plassert på galleriet.

Kirkeinventaret
Noe av det er fra den tiden da kongen eide kirken. Den dansk-norske kongen solgte de norske landskirkene i 1720-årene. Hægeland kirke ble solgt til menigheten i 1723. Det var ikke overalt at menighetene kjøpte kirkene.

Kalken og disken
Er fra henholdsvis 1724 og 1714.

Kirkebøssa
Kirkebøssa ved utgangsdøra er også meget gammel og spesiell, den har to låser. Tradisjonen sier at presten og klokkeren ikke stolte på hverandre. Derfor fikk den to låser, med hver sin nøkkel slik at de måtte være begge om å åpne bøssa.

Skipet
Skipet som er en gave fra presten Sigvard Kildal er fra før 1750. Derfor det danske flagget. Dette skipet er et talende symbol på kirkeskipet.

Altertavla
Altertavla fra 1833 fikk ved restaureringen i 1952/53 igjen sitt gamle utseende. De to bildene som hang i feltene ble tatt bort (Det ene henger nå på siden av alteret, det andre henger i sakristiet). Det nederste feltet fikk tilbake sitt gamle skriftord. Det øverste feltet fikk et nytt skriftord, for der hadde det bare vært marmorering før bildene kom.

Messinglysestakene
Messinglysestakene på alteret er fra 1953.

Sjuarmet sølvlysestake
Den sjuarmede sølvlysestaken er fra 1963.

Alterduken
Alterduken er fra 1974.

Kirketekstilene
Kirketekstilene er fra 2001/2002, vevd av Torgunn S. Ilebekk.

Brudestolene
De to store brudestolene er fra 1950 – årene.

Lysekrona
En gang det var innbrudd og mye av lyskrone ble ødelagt. Tyven trodde glasskjedene og de slipte glass-smykkene var av sølv. For å få dette med seg, reiv og sleit han, slik at my gikk i stykker. For 15 – 20 år siden ble lyskrona fullrestaurert igjen. Den måtte da sendes helt til Italia.

Kirkeklokka
Den gamle kirkeklokka var støpt i 1769 av malmen fra ei tidligere klokke. Denne sprakk for ca. 15 år siden, og ei ny måtte lages. Nå står den under ei av trappene ute i våpenhuset. 

Kilde: Menighetsbladet

Vennesla kirke

vennesla_kirke.gif

På toppen av kirkespiret står årstallet 1830. Den sommeren ble kirken innviet. Kirken hadde riktignok vært klar til bruk og innvielse mot slutten av 1829, men biskopen synes ikke det var ”nødvendig at ile med den nye kirkes Indvielse, da den gamle Vennesland Kirke ennu er i brukbar stand”. De ”besværlige Veje” gjorde det nødvendig å vente til sommeren 1830.

På mange måter minner Vennesla kirke om en middelalderkirke med sine tykke hvitkalkede steinmurer. Den er ikke det, men modellen eller forbildet har nok vært Oddernes kirke som har feiret sitt 950-års jubileum.

Byggetiden for Vennesla kirke var tre og et halvt år, og det sies at steinene som ble brukt i muren ble hentet fra den andre siden av Venneslafjorden. Disse kunne bare transporteres over elva når isen var sterk, og det gjorde nok sitt til at byggetiden drog ut. I tillegg var det pengemangel – da som nå.

Det oppstod også en pause i arbeidet da det gikk opp for Stiftsdireksjonen at murerarbeidet ikke var utført slik som avtalt. I langveggen mor sør var vinduene murt firkantet og ikke med buer i toppen slik tegningene viste. Nordveggen hadde bare ett vindu, og tegningen viste fire. Det ble en del diskusjon og brevskriving om hva som nå skulle gjøres, resultatet ble at veggene og vinduene ble stående slik murerne hadde laget dem.
I motsatt fall måtte store deler av kirkemurene ha blitt revet ned igjen.

Gamle Vennesla kirke stod mellom den nåværende kirken og veien, og den ble revet etter at den nye var ferdig. Noe av inventaret fra den gamle kirken ble imidlertid tatt vare på. Bl.a. ble altertavlen fra 1638, en kirkebøsse og en messehakel fra 1768  flyttet over i den nye kirken.

Men det eldste som finnes i kirken er trolig en flat gravstein som er nedfelt ved utgangsdøra i enden av kirkerommet.
Her er det hogd inn et kors, og det er blitt hevdet at denne gravsteinen stammer fra Middelalderen.

Øvrebø kirke

host.gif

Kirken ligger på en stor gravformet haug som kan være en gammel gravhaug. Det er funnet og gravd ut flere hauger i nærheten av kirken, og det kan derfor være at den er plassert på en gammel hovplass, et sted hvor en dyrket hedenske guder i en fjern fortid.

Opprinnelig har nok kirken hørt til en storgård i nærheten, og het derfor Sangislands kirche i gamle skriv. Det er helt sikkert at det har stått kirker her i lange tider, men hvor mange før den forrige, som ble revet på slutten av 1700-tallet er usikkert. En utgraving under kirken kan kanskje klarlegge det.

Værhanen
På kirketårnet står årstallet 1753 og bokstavene AAS, og den er derfor fra den gamle kirken, og ble flyttet over til den kirken som står i dag og som ble bygd i 1800.

Kirkebygget
Er formet som et kors, og kirken kalles derfor en korskirke. Det første rommet en kommer inn i kalles våpenhuset. I gamle dager måtte folk sette fra seg våpnene her, en skulle ikke være bevæpnet i Guds hus. Fra våpenhuset går det en trapp opp til et av kirkens tre galleri, orgelgalleriet, og videre opp til kirkeklokken med den fine innskriften:

Soli dei gloria – mefecit Jacob
Rendler.
Min munt er wyt
Min tung er lang
Ieg kalter folck
Til kirckegang.
Omstøft i H: Pastor Engelharts
tid – ano – 1753

Øvrebø kirke kirkeskipet
Fra våpenhuset kommer en inn i selve kirkerommet, eller kirkeskipet som det også kalles. Skipet er, som korset, et gammelt kristent symbol. Her kan en også tydelig se at kirken er formet som et kors, og sidearmene på korset kalles også for sideskipene.
De fremste stolene i hovedskipet kalles konfirmantstolene fordi konfirmantene har fast plass der. I hvert av sideskipene er det også galleri, eller trev som det heter på vår dialekt. Ellers er nok altertavlen og prekestolen det som en merker seg først.

altertavle_hele.gif
Altertavlen
På altertavlen som er plassert i den delen av kirkerommet som kalles koret og som ble restaurert i 1926. Det står det to årstall her: 1626 og 1649. Det kan bety at den er ferdig laget i 1626, men ble malt ferdig 1649.

Altertavlen er et klenodium full av symboler og bilder. Øverst oppe er det en kongekrone og et monogram til Fredrik den 3. som var konge i 1649. På hver side av den oppstandne Kristus står det IHS, forkortelse for Iesus Hominum Salvatore, som er latin og betyr Jesus, menneskets frelser.
Over Jesus på korset står det INRI, som er forkortelse for det latinske Iesus Nazarenus Rex Iuadeorum: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.
I rundingen til venstre er det to pelikaner. I middelalderen trodde en at pelikanen i mangel av annet å spise, gav ungene mat ved å hakke seg i brystet for å gi dem sitt eget blod. Derfor ble pelikanen også et kristent symbol på Kristus som gav sitt blod for å frelse menneskene. CS som står på hver side av pelikanen står antakelig for Cristi Sanguis: Kristi blod.
I midten på tavlen er det sitert fra Cristian den 3. s bibel, som kom ut i 1550, fra brevet til Korinterne, kap. 11, vers 26 – 29:

Thi saa ofte som I æde af dette
Brød, og drikke af denne Kalk, da
skulle I forkynde Herrens Død,
indtil han kommer. Hvo som nu
æder uværdelig af dette Brød, eller
drikker af Herrens Kalk, han er
skyldig i Herrens Legme og Blod.

Men hvert Menneske skal prøve sig
selv, og æde saa af dette Brød, og
Drikke af denne Kalk. Thi hvo som
æder, og drikker uværdelig, han
æder og drikker sig selv Dommen,
dermed at han ikke gjør forskjel
om Herrens legeme.

Det er forskjellige antall steiner eller juveler i rundingene og søylene på hver side, og flere andre steder:
To steiner er gjerne symbol for lys og mørke – tre for treenigheten – fire for himmel, jord, luft og vann – fem er symbol for Jesu fem sår på korset – syv er fullkommenhetstallet.
Alle disse tallene finnes på altertavlen. Det er dessuten syv dobbeltblad i søylene på hver side. (I rundingen på høyre side kan det se ut som om det står AB`D.
Det var ikke uvanlig at en forkortet et ord til første og siste bokstav i ordet med en apostrof i mellom. Det kan da bli: Anno Begynned 1626 under Christian den 4. og at kirken eller altertavlen ble fullført i 1649 under Fredrik den 3.`s regjeringstid).
Som en kuriositet kan nevnes at altertavlen en tid ble erstattet med et forgylt kors på begynnelsen av 1800 – tallet da kirken var ny).

alterring.gif

Alterring med knefall
Dette er laget til den nåværende kirken og er derfor fra begynnelsen av 1800 – tallet.
lysestake.gif
Lysestakene
Lysestakene på alterbordet har inngravert årstallet 1694, og er merket P.C.S.T.,B.S.D.
syvarmet_lysestake.gif
Syvarmede lysestake
Er fra 1962.

SOLVKALK.gif
Sølvkalken
Sølvkalken er fra 1751 og ble laget i stedet for den en hadde hatt før, men som ble stjålet og smeltet om. En har også en eldre kalk av tinn fra 1652.

prekestol.gif
Prekestolen
Prekestolen er også fra renessansetiden, kanskje samtidig som altertavlen, mens underpartiet er fra 1840 – årene. Det er de fire apostlene som er avbildet. Grunnen til at Lukas er plassert i et av de øvre feltene er sannsynligvis at prekestolen har stått inntil en vegg i den gamle kirken som ble revet på slutten av 1700 – tallet.

Klokkerstolen
Under prekestolen sitter klokkeren i Klokkerstolen under gudstjenesten. De andre ”båsene” var til kirketjenere og andre prominente personer.

dopefront.gif
Døpefront
Døpefronten er laget til ”den nye” kirken, men selve dåpsfatet kan være atskillig eldre, men hvor gammelt vet en ikke. Det er av messing og hamret ut av en plate til den formen den har.

brudestoler.gif
Brudestolene
Med gyllenlærskinn er fra 1967.

Rommet bak altertavlen kalles sakristiet og ble bygd noe senere enn selve kirkehuset, i 1842. Dette rommet benyttes av prest, kirketjener og klokker til forberedelserom før gudstjenesten. Kirketekstiler og andre klenodier oppbevares også her.

Da kirken var 200 år i år 2000, fikk den nye kirketekstiler i kirkeårets fire farger: grønt, fiolett, hvitt og rødt. Hver av fargene består av fire deler: messehagel, alterklede (antependium), prekestolklede og lesepultklede.
De forskjellige deler av kirkeåret har forskjellige farger: de grønne fargene benyttes i største delen av kirkeåret, i veksttiden – de fiolette i advents- og fastetiden, de røde på 2. juledag, i pinsen og til olsok, de hvite til festdager: bl.a. julaften og påskedagene.
De fleste av disse tekstilene er vevd av Torgunn S. Ilebekk.

Kilde: Lars A. Ilebekk