Bosetting

I Vennesla er det funnet steinøkser som er datert til å være ca. 5000 år gamle. Menneskene som har brukt disse øksene har kanskje ikke bodd i bygda, men vært  fangstfolk.
Trolig kom fangstfolkene langs kysten østfra, stoppet ved Otras munning og så fulgte de elva oppover. Det rike laksefisket lokket - da som nå.

Etter hvert ble områder langs elva  ryddet og dyrket, og de første gårdene ble etablert her. De eldste gårdsnavnene går ca 2000 tilbake i tida. Det gjelder navnene Vennesla, Kvarstein, Ravnås, Drivenes m.fl.

De første bosetterne bodde i langhus opp til 40 meter lange, men sjelden mer enn 5 – 6 meter brede. Folk og fe holdt til i ulike rom, men under samme tak.

I flere hundreår var jord og skogbruk kombinert med jakt og fiske leveveien for innbyggerne i Hægeland, Øvrebø og Vennesla. 

Den første industrien

Den første industrien i bygda var lokalisert til området rundt Vigelandsfossen. På 1600-tallet ble sagbruk etablert, og vannkraften drev oppgangssagene. I 1792 kom det i gang et jernverk med ovnstøping som spesialitet. Jernverket fikk imidlertid ikke lang levetid, men sagbruksdriften ble stadig utvidet.

Ved inngagnen til 1900-tallet var nedre Vennesla i ferd med å framstå som en industrikommune. Hunsfos fabrikker med papir og selluloseproduksjon og Vigeland Brug med alluminiumsproduksjon var store bedrifter i bygda og landsdelen.
Etter krigen ble ytterligere to store bedrifter etablert i bygda. Norsk Wallboard hadde trevirke som råstoff i sin plateproduksjon, og Reber heisfabrikk laget heiser.
Også i Øvrebø og Hægeland var det, særlig etter krigen,  initiativrike folk som satte i gang med ny næringsvirksomhet. Produksjon av stav skapte en tid mange arbeidsplasser. I tillegg ble flere mekaniske verksteder etablert her.

Kultur og politikk

Overgangen fra bondebygd til industrikommune har preget utviklingen av Venneslas kulturliv. Tranitterbevegelsen, en politisk bevegelse som var påvirket av Hans Nilsen Hauge, satte spor etter seg i bygda.

En har sagt at: ”Barna lærte kristendom av si mor og sosialisme av sin far”.
Helt fram til i dag er bygda preget av dette. Det kristne menighetslivet står sterkt, og det samme gjør arbeiderbevegelsen.
Politisk har det også vært og er to store partier – Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Det er også disse partiene som de siste tiårene har skiftet på å ha ordføreren.

Klasseskille

Noen riktig store gårder har det ikke vært i Vennesla, Øvrebø eller Hægeland. Selv på de noe større gårdene synes det ikke å ha vært noen overflod. En ser dette bl.a. av bruksgjenstander og innbo som er fra tida før indusrialiseringa.
Litt forskjell på en husmann og en bonde var det nok, men de fleste strevde med å skaffe det nødvendige til seg og sine i den gamle bondekulturen

Med industrialiseringa økte befolkningen  i nedre Vennesla betydelig. Mange nye mennesker flyttet til bygda – bedrifteledere, funksjonærer og arbeidere. Flere av disse var bevisste på hvilken gruppe de tilhørte, og det utviklet seg et klasseskille - ikke minst mellom funksjonærer og arbeidere på bedriftene

I dag er dette borte, og det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det en gang var.

Handel og håndverk

Antall industriarbeidsplasser er gått sterkt tilbake de senere årene, men befolkningsøkningen fortsetter å stige og har nå pasert 13000 innbyggere.

Tilbakegangen innen industrien er på mange måter kompensert av en sterk økning innen handel, håndtverk og service.
Antall håndtverkere innen for eks. bygningsfagene er det mange av, og det er flere store bygningsfirma som er lokalisert i kommunen.
Antall foretninger har også økt kraftig de siste tiårene - ikke minst i Vennesla sentrum som er blitt et atraktivt handelssted.  Hit kommer folk fra et stort omland for å handle.

Skole og utdanning

Da landsskoleloven kom i 1739 påla den alle barn å gå på skole for å lære kristendomskunnskap og lesing. Hvis foreldrene ønsket det, kunne skolen også gi opplæring i skriving og regning.
I likhet med resten av landet, var det de første årene omgangsskolen som var vanlig i Vennesla. Det stedet der skolen var gikk på omgang mellom de største gårdene. Senere ble det bygd skolehus enkelte steder, så omgangsskole og "fast skole" fungerte side om side i kommunen. 
Det første skolehuset i Vennesla ble bestemt bygd i 1846. Skolehuset bestod av et klasserom  med plass til ca 40 barn, et kjøkken og et lite kammer for læreren. Huset fikk navnet Soar og ble bygd rett vest for kirken på den andre siden av hovedveien.
For å bedre undervisningsnivået og inspirere lærerne til ekstra innsats, ble det vedtatt at den læreren som fikk flest elever med utmerket godt til eksamen skal: "erholde en Præmie af 1 Spesidaler af Skoleklassen." 

I Øvrebø og Hægeland ble det også bygd skolehus på denne tiden. Noen tiår senere kom en ny lov som bestemte at det skulle opprettes skole ved verk og bruk med minst 30 skolepliktige barn. Det var grunnen til at Vennesla i sin tid fikk Vigeland bruksskole og Hunsfos bruksskole.
Kommunen var delt opp i en rekke skolekretser, og på det meste var det 25 skoler i vennesla, Øvrebø og Hægeland.

Grendeskolene ble etter hvert lagt ned og skolene sentralisert. Så i dag er det 6 barneskoler, en kombinert barne- og ungdomsskole og en ungdomsskole i kommunen.
Vennesla Videregående skole gir tilbud om 6 studieretninger til ca 550 elever,
og Vennesla Voksenopplæringssenter har også en rekke undervisningstilbud til voksne.