- Når jeg synger litt ved frokosten, og opplever at den jeg trodde hadde mistet ordene og snakkingen plutselig stemmer i og husker den gamle teksten, da er det flott å være aktivitør, sier Linda og smiler.

59-åringen smiler nesten hele tiden under praten vi har. Hun er ikke redd for å si hva hun mener, men du verden for en glede og for et humør som ligger på lur.

Skulle gjerne vært flere

- Vi skulle vært flere aktivitører på omsorgssentrene rundt om i Norge. Da jeg gikk på skole, var det aktivitør-utdannelse overalt. Nå er det bare et par linjer i Trøndelag igjen. Frivillighet er kjempebra, men de gjør en enda bedre jobb når de spiller sammen med oss som har et fag i bunnen. Noen må koordinere og kvalitetssikre, sier hun.

Linda erkjenner at det neppe kommer flere aktivitører. De som bor på omsorgssenter, er sykere enn før, bor der kortere og trenger mer pleie. Behovene endres. Aktivitetene må organiseres i et samspill med frivillige.

I Vennesla er det aktivitører på dagsentrene og på Måneglytt – pluss Linda på Venneslaheimen i halv stilling.

Aktivitet er sunt

- Jeg skulle gjerne vært i hver avdeling hver dag, men jeg rekker en dag i uka i hver avdeling. Det er en veldig givende jobb, sier hun.

Linda Rustad mener aktivisering ikke kan overvurderes.

- Mennesker greier seg bedre når de er aktive enn passive. Det gjelder både unge og gamle. Og vi er friskere når vi har det bra og godt, enn når vi sturer, sier Linda.

Linda Rustad  sjekker rabarbraen i hagen.
Linda Rustad sjekker rabarbraen i hagen.

Enormt tilbud

Hvis du tror det skjer lite på et sykehjem med mange pleietrengende eldre, må du tro om igjen. Linda koordinerer et nesten ufattelig stort program. Her er noen smakebiter:

  • Bjørn Syvertsen med venner kommer og spiller en gang i måneden. Unn Abrahamsen synger.
  • Barna i barnehagen ved bedehuset over veien kommer to, tre ganger i måneden.
  • 12,13 ungdomsskoleelever kommer ei gang i uka fra september til juni.
  • Livsglede-elever fra videregående kommer tre eller fire ganger i måneden.
  • Hver torsdag er det andakt (på rundgang mellom menighetene)
  • Første onsdag i måneden kommer Norkirken på besøk.
  • Tre besøksvenner fra Røde Kors kommer rett som det er.
  • Fra Vennesla menighet kommer det folk to, tre ganger i måneden.
  • Den kulturelle spaserstokken foregår en gang i måneden.
  • Reisekafe foregår to ganger i måneden.

- Reisekafe er moro. Da drar vi på tur. Det vil si vi forteller fra et sted og viser film og bilder. Vi har vært over fjellet fra vest til øst. Vi har reist med Hurtigruten, besøkt Kragerø og Lillesand og så videre, forteller Linda.

I tillegg organiserer hun mange aktiviteter sammen med de andre ansatte på heimen. Spill, quiz, sang, gåturer, arbeid i sansehagen, bålpannetreff,  kaffeselskap når det er sport på TV osv, osv, osv.

- Ute i hagen liker de eldre seg. Vi har rabarbra, løvstakke, krydder og mye. De husker luktene.  Vi har bakedag med lukt og smak. Da kommer minnene. Før i tiden var det mye håndarbeid og sløyd, men så friske er ikke de eldre lenger, sier hun.

Ruslevenn?

Linda Rustad har jobbet 12 år på Venneslaheimen. Så lenge har hun ikke vært noe sted før. Hun har bakgrunn fra en rekke sykehjem i Kristiansandsregionen og fra sykehuset.

- Jeg pleide å bytte jobb etter fem år, men jeg trives så godt i Vennesla, ler hun.

Hun samarbeider godt med Frivilligsentralen i Vennesla. Hun har noen ønsker også. Hun skulle gjerne hatt en besøkshund. Og hun skulle gjerne hatt noen frivillige som ville forplikte seg på mer fast basis. Hun bobler av ideer. Alle organisasjoner trenger folk som bobler.

- Jeg  skulle gjerne hatt noen som våget å si ja til å komme for eksempel hver uke i ett år. Vi har to el-sykler som de eldre skulle blitt tatt oftere på tur i. Vi kunne hatt flere på tur langs elva. Vi trenger ruslevenner. Vi har også noen fiskestenger, kanskje noen kunne tenke seg å ta noen eldre med på fisketur. Jeg skulle også gjerne hatt flere besøksvenner, foreslår Linda.

Den som gir, får tilbake

Tenk å ha en slik ressurs på et sykehjem – som har som jobb å sikre eldre et aktivt liv. Kollegene skryter av Linda, sjefen også. Enhetsleder Ann Katrin Ruenes sier hun er veldig fornøyd med trivselen som Linda skaper og at hun får til så mye.

- Hva er det som driver deg?

- Jeg visste jeg ville bli aktivitør allerede før jeg tok utdannelsen på åtti-tallet. Jeg må jobbe praktisk og med mennesker.  De eldre gir meg så mye tilbake, sier hun og gjentar hvor stort det er å stemme i en sang, for så å oppleve at minnene strømmer på.

Linda er et godt eksempel på noe vi alle kunne tenke mer over: Den som gir, får ofte enda mer tilbake.