Vigeland Hovedgård

Fredet
Hovedhuset på Vigeland hovedgård ble fredet i 1941, og er en av svært få bygninger i Vennesla som er fredet.

Litt historie
Vigeland Hovedgård er en av de eldste gårdene i Vennesla. Det var særlig to forhold som gjorde Vigeland attraktiv. Det var Vigelandsfossen med sin vannkraft og laksen i elva.

På slutten av det 16. århundret ble den første saga bygd. Noen år senere var det ni sager ved Vigelandsfossen. I mer enn fire hundre år var sagene i drift. Tømmer helt oppe fra Setesdal, mer enn 200 km borte, ble fløtet til Vennesla hvor det ble saget. De ferdigsagede materialene ble fraktet på lektere til Kristiansand. Fra Kristiansand ble det meste lastet om bord på seilskip som seilte til Holland, England og andre land.

Siden 1639 har Vigeland vært eid av utenbygds og utenlandske eiere. For to hundre år siden var eieren en forretningsmann i Kristiansand, Peder Mørch. Han bygde et stort jernverk og hadde planer om å støpe ovner. Han mislyktes, imidlertid, fordi han kom i klammeri med bøndene. De ønsket ikke selge ham det trevirket han trengte for å lage kull. Kull måtte han ha for å smelte ut jernet i masovnen.

I det 19. århundret ble Vigeland eid av Wild-familien. Det var en rik familie i Kristiansand. De drev et handelsfirma i byen. En av eierne, Caspar Wild, bygde Vigeland Hovedgård i 1847. Arkitekturen er en blanding av sveitserstil og empire. Hvis du er på besøk, kan det anbefales å se på de marmorerte veggene når du kommer inn i vestibylen. Legg også merke til de vakre håndmalte tapetveggene i Kongesalen i 2. etasje.

Wild-familien eide Vigeland til 1896. Da ble gården solgt til John Clarke Hawkshaw fra England. Hawkshaw var en fargerik mann med mange interesser. Hans far var en kjent engelsk ingeniør som bygde jernbaner, kanaler og brygger, både i England og Syd-Amerika. John Clarke Hawkshaw ble med i sin fars firma etter endt utdanning ved Westminster og Cambrigde. Som ung var Hawkshaw en ivrig kanopadler og fjellklatrer. Hele livet sitt var han interessert i entomologi, særlig sommerfugler. Han fant mange på Vigeland. Disse er nå en del av Hawkshaw-insektsamlingen på ca. 50.000 eksemplarer på Zoologisk avdeling på universitetet i Cambrigde.

Som ung var Hawkshaw en ivrig kanopadler og fjellklatrer. Hele livet sitt var han interessert i entomologi, særlig sommerfugler. Han fant mange på Vigeland. Disse er nå en del av Hawkshaw-insektsamlingen på ca. 50.000 eksemplarer på Zoologisk avdeling på universitetet i Cambrigde.

Det var mange grunner til at Hawkshaw kjøpte Vigeland i 1896. De to viktigste var Vigelandsfossen med sin vannkraft og laksefiske i elva. Først moderniserte han sagbruket og bygde en ny dam. Han ønsket å bygge en kraftstasjon og selge strøm til Kristiansand. Men Kristiansand bygde sin egen kraftstasjon lenger oppe i elva ved Kringsjå. I 1907 besluttet han å bygge kraftstasjon og aluminiumsfabrikk. Han brukte en formue på dette. Men tekniske problemer, streiker på Vigeland i 1910 og avsetningsvansker, førte til store tap. I 1912 trakk han seg ut av bedriften. I stedet for å kreve pengene sine tilbake, fikk han en obligasjon som gav ham retten til å bruke Vigeland Hovedgård, skogen, husmannsplassene og laksefisket som sin egen eiendom.

Hver sommer fram til 1961, bortsett fra første og andre verdenskrig, besøkte Hawkshawfamilien med venner Vigeland. Deres viktigste beskjeftigelse var laksefiske. Etter andre verdenskrig forsvant laksen fra elva Otra. Grunnen var forurensingen fra Hunsfos Papirfabrikker lenger oppe i elva. Da mistet Hawkshaw-familien interessen for Vigeland og solgte eiendommen tilbake til Vigelands Brug. Vigeland Hovedgård ble liggende øde og forlatt i mange år. Lokalbefolkningen, bortsett fra rormenn og tjenestefolk, hadde ingen kontakt med den rike, engelske overklassefamilien. Av den grunn hadde de ingen varme følelser for Vigeland Hovedgård. Men etter en tid så folk verdien av Hovedgården med dens vakre omgivelser.

I 1989 ble det valgt en stiftelse. Den har vært ansvarlig for restaureringen av bygningene. I 1991 ble 1. og 2. etasje i Hovedbygningen tatt i bruk. Så, to år senere ble  restaureringen av kjelleren fullført.

Det store uthuset på mer enn 1200 kvadratmeter er også blitt renovert. Her er det selskapslokaler, restaurant, kunsthåndtverksteder, utstillings- og konsertlokaler. Aktiviteten er stor hele året. Og sist, men ikke minst: etter mange år med forurenset vann, har vi fått ei elv med rent vann, rik på laks og med badeliv på varme sommerdager. Alt dette gjør Vigeland hovedgård til et sted verd å besøke for både turister og lokalbefolkningen.

Direktørboligen til Vigeland Brug

Direktørboligen på Vigeland Bruk ble fredet etter kulturminneloven av riksantikvar Nils Marstein i 1997. I forbindelse med fredningsvedtaket uttalte riksantikvaren:
”Direktørboligen er et kulturminne av nasjonal betydning i kraft av sin historiefortellende verdi både som en del av det historiske Vigeland Bruk, og fordi bygningen selv og den stil er autentisk.”

Litt historie
John Clarke Hawkshaw kjøpte Vigeland Bruk i 1896 og ansatte Peder Mørch som bestyrer. For at bestyreren skulle ha standsmessig husvære ble direktørboligen bygd på Vigeland i 1898. Det ble ikke mange årene Peder Mørch bodde her. Han døde etter relativt kort tid, men sønnen hans Jacob Mørch overtok både  direktørstillingen og direktørboligen etter sin far og bodde her til han ble pensjonist i 1948. Dette året brant Vennesla herredshus, og kommunen leidde en tid kontorlokaler her. Men eter den tid har direktørene på Vigeland Bruk brukt huset som bolig fram til direktør Karl Solberg flytta i 1996.

På slutten av 1990-tallet ønsket daværende direktør Olaf Wigstøl å rive bygget. Det var kostbart å holde ved like, og han ville benytte tomta til andre formål. Flertallet i kommunestyret godkjente rivningssøknaden, men riksantikvaren fredet bygget.