Hun heter Kari fordi båten som tok henne og familien over havet fra Vietnam het «Karinita». Hun ble født i en flyktningeleir og kom til Vennesla ti måneder gammel i 1984.

- Vi ble møtt av et lokalsamfunn som ønsket velkommen og tok i mot oss. Jeg er så inkludert at jeg skvetter litt når jeg ser meg i speilet. Jeg glemmer at jeg ikke er en innfødt, ler Kari.

VI-fellesskapet

Hun er 35 år, gift og mor til tre. Hun jobber fulltid med masteroppgave i IKT-støttet læring. I tillegg har hun 50 prosent jobb som digitaliseringsveileder for innføringen av læringsbrett i Venneslaskolen. Fra før er hun utdannet allmennlærer. Jobben nå er å lede, utvikle og følge opp DIGIL-satsingen.

- Du har virkelig fått det til?

- Det er de rundt meg som jeg kan takke for at jeg våger å tro på meg selv.  Jeg er et produkt av det fellesskapet jeg har vokst opp i. Det er VI som fikk det til. Jeg brenner for at andre skal få samme muligheter som jeg fikk.

Nesten utrolig, men Kari sier at hun var sjenert på barneskolen. Hun var ikke en av dem som våget å synge alene eller stå foran ei forsamling. Det er en av grunnene til at hun brenner for digitalisering i skolen.

- Det er viktig å huske at ny teknologi også kan brukes til å gi en stemme til de elevene som ikke har vært så synlige i klasserommet før, sier hun.

For tiden løper hun rundt på skolene for å følge opp innføringen av læringsbrett. Mye handler om å trygge både de voksne og barna i møte med en pedagogisk bruk av ny teknologi.

Trygge barn

Igjen presiserer hun at det er VI som får det til.

- Det er mange flinke ansatte som møter flotte barn i Venneslaskolen hver dag, sier hun og fortsetter:

- Barn trenger en hel landsby rundt seg. Det er fellesskapene som er viktige. Dagens unge tror de må lykkes på alle arenaer samtidig. Det må de ikke. Men de skal være trygge på noe. Alle kan ikke både være vakrest, bli best i idrett og best på skolen og rikest samtidig. Barna må lære å bli trygge på seg selv og tillate seg å «bare være». Det er mer enn godt nok å «bare være» deg selv.

Å få flere hundre lærere og fagarbeidere til å innføre helt nye læringsmetoder, har ikke bare vært lett:

- Vi har forberedt og prøvd å legge til rette for at satsingen kan lykkes - helt ut i klasserommet. Det er spennende at folk er så positive til mulighetene de får. Elevene mestrer og er aktive i læringsprosessen. Jeg hører og ser at mange er stolte over arbeidet sitt. Flere elever sier de produserer som aldri før. Fantastisk gøy, sier Gjerald stolt.

Selv om kommunen har investert massivt i oppgradering av infrastruktur, kan det fortsatt hende at noen barnesykdommer rundt det tekniske. Da ordner Kari og IT opp.

Selv om hun ler og tuller som ei ungjente og bobler av overskudd, har hun stålkontroll på det tekniske og det faglige innholdet. Du skal ikke ha snakket lenge med henne før du skjønner at hun både har faglig tyngde og stor livsvisdom.

- Nå har Vennesla satset og VI er så heldige. Teknikken virker, læringsbrettene virker og læringsmetodene vil virke. Det er så bra, sier hun, og husker sine første år som lærer på Hunsfos da verken datamaskiner eller nett-tilkoplinger virket.

Ruste elevene for framtida

- Er ikke barna gode nok på data?

- Det handler ikke om tekniske ferdigheter, men om pedagogisk bruk, der elevene er aktive produsenter av læring. Framtida er digital, og vi må forberede elevene til et framtidig yrkes- og samfunnsliv.  Det viktige er at skolen er en relevant læringsarena for dem. Vi må utvikle ferdigheter for det 21. århundre og ruste elevene for framtida. Vi trenger å lære samarbeid, kritisk refleksjon, kreativitet, kommunikasjon og medborgerskap. Ved å lære dem å søke, sortere og anvende oppdatert kunnskap, er mye gjort, sier Kari Gjerald og fortsetter:

- Nå gir Vennesla alle samme mulighet. Alle er med. Samtidig er det nå jobben begynner. Nå skal vi vedlikeholde og utvikle og sikre Venneslaskolen videre. Læringsbrettet er kun et verktøy for å oppnå bedre læring. Drømmen er at alle barn og unge opplever et likeverdig opplæringstilbud som fremmer inkludering i praksis.

«Du er ikke hva du sier, du er hva du gjør!»

Hun vil at digitaliseringen skal fremme inkludering. Dette henger også sammen med bakgrunnen som flyktning.  For Kari er inkludering mer enn et fint ord – det er en oppgave hun brenner for fra hun står opp til hun legger seg.

«Du er ikke hva du sier, du er hva du gjør!»

- Ja, jeg sier den setningen ofte. Ikke alltid så lett å etterleve, men vi må «gjør så godt mi kan». Ønsker du et romslig Vennesla, må du være romslig. Ønsker du et godt arbeidsmiljø, må du være en god kollega. Ønsker du at alle skal ha like muligheter, må du bidra til å gi alle like muligheter. . .

- Er Vennesla ei inkluderende bygd?

- Vi er på vei. Det er veldig mange som inkluderer og tar i mot i Vennesla. Jeg har opplevd skjellsord knyttet til bakgrunnen min, men jeg har hatt trygge fellesskap som både lærte meg å stå opp for meg selv og som stod opp for meg.

Kari blir alvorlig:

- Det er viktig ikke bare å snakke om inkludering og tro at det skjer av seg selv. Hver enkelt må ta ansvar. Vi må aldri slutte på denne oppgaven. Du skal være like trygg og ha samme muligheter i Vennesla, enten du er jente, gutt, homo, eller har en annen hudfarge. Jeg synes det er leit at mennesker fortsatt opplever kommentarer og blikk for den de er. Sammen må VI i Vennesla skape enda mer rom for å være den du er, avslutter Kari Gjerald.