- Det er egentlig snakk om en helt ny verden. De nye alarmene er så mye bedre på nesten alle områder, sier Elisabeth Jeppestøl, som er digitaliseringsrådgiver i pleie- og omsorg.

Klikk HER og få info-brosjyre om digitale trygghetsalarmer

Koblet mot Norges største responssenter

Dagens analoge trygghetsalarmer er koblet opp mot kommunens egen sentral. Når alarmen går, får hjemmetjenesten inn en talemelding om et brukernummer har trykket på alarmen fra denne sentralen. Deretter får de en sms med navn, adresse og telefonnummer til brukeren. Og så må sykepleieren ringe opp brukeren. Hvis ikke det kommer svar, rykkes det ut øyeblikkelig.

De nye alarmene knyttes opp mot Norges største og beste responssenter, Kommunal responssentertjeneste ved Valhalla sykehjem i Kristiansand. Herfra betjenes 11.000 brukere i over 30 norske kommuner. De besvarer opp mot 40.000 henvendelser i måneden.

Brukeren vil få øyeblikkelig svar når alarmen er utløst.

- Når brukeren trykker på alarmen, vil han/hun øyeblikkelig komme i kontakt med sykepleier i responssenteret. Denne fagpersonen, med bred erfaring, vil så avklare situasjonen. Hun vil ringe etter ambulanse om nødvendig, eller kalle ut hjemmetjenesten, forteller Renate Olstad ved responssenteret.

80 prosent færre utrykninger

Nesten 80 prosent av meldingene stopper i responssenteret. Enten trykket brukeren feil, eller brukeren kan gis råd over telefon – uten at hjemmesykepleien kobles inn.

- Dette frigjør ressurser. Ofte står pleieren i ett stell eller en dusj annet sted, når trygghetsalarmen går. Det er viktig at vi kan hindre å rykke ut unødvendig. Vi sparer ikke ressurser, men vi kan bruke ressursene riktigere, sier Jeppestøl.

Kan ha alarmen i nærheten hele tiden

Det pågår en enorm teknologisk utvikling i pleie-, omsorg-, og helsesektoren. De nye digitale trygghetsalarmene har helt andre mikrofon- og høyttaler-systemer enn de gamle analoge.

Selve utløseren kan bæres som smykke eller armbånd. Du trenger ikke ta av når du for eksempel dusjer.

- Alt dette gir mye bedre mulighet til å finne ut hva som foregår hos pasienten når alarmen først er gått. Vi kan snakke sammen. Dette har vært et problem med de gamle alarmene, sier Jeppestøl.

Behovsvurdering og egenandel

150 venndøler har trygghetsalarmer. Tallet er økende. I Kristiansand tilbys trygghetsalarmer til alle over 75 år, i Vennesla deles de ut etter en behovsvurdering.

- Også yngre kan trenge alarm. Noen har høy alder, men er så spreke at de ikke trenger. Foreløpig vil vi ikke endre dette med behovsvurdering. Alarmer skal gå til de som trenger det, sier Elisabeth Jeppestøl.

Innkjøpsprisen for en digital alarm er noen tusen kroner og responssentertjenesten koster også pr. bruker.  Tjenesten digital trygghetsalarm med responstjeneste vil koste 300 kroner i måneden for brukerne.