De kommer på jobb i mørket

- Ja, det er tidlig, men det går greit. Fordelen er jo at vi blir tidlig ferdig, ler Grete Strandberg.

I snart 30 år har hun vasket i Vennesla kommune. Ann-Kristin Madsen har vasket i 13 år. Marlyn Lauvsland i 10.

Marlyn Lauvsland spyler

Forvandler lokalene

En gang var renhold lavstatus-yrke. Til det er bare å si: Det hadde ikke vært mye status med kommunale bygg uten renholdernes evne til å ordne opp. Svømmehallen er et av Venneslas praktbygg, men flere steder ser den faktisk ikke ut tidlig om morgenen.

Renholderne rydder søppel, fjerner tøy som er gjenglemt, setter veltede benker på plass. I et hjørne ligger en pappkopp, i trappa noe papir. Inne i badstua i Venneslahallen har noen glemt igjen et par mandariner!  På et par timer får de rotete og skitne lokaler til å skinne som om de aldri var brukt før. Rene forvandlingen. Intet mindre.

- Det verste er hærverket. Noen elever kjeder seg fryktelig på skolen. Da tømmes noen dispensere med såpe og de ødelegges noen søppelkasser og lysbrytere og klesknagger – dessverre, sier Grete Strandberg.

Ann-Kristin Madsen vasker i de gamle garderobene

50.000 kvadratmeter

Første mandag i desember er  «renholdernes dag». Det var renholderne på Ullevål sykehus som mente yrket trenger mer status og oppmerksomhet. De 54 renholderne i Vennesla samlet seg til kakefest. Kommunikasjonsrådgiveren ble nysgjerrig og tenkte: Vi må vise hva de egentlig holder på med disse litt usynlige ildsjelene.

- Jeg er mektig imponert. De gjør en kjempejobb, tar ansvar og står på. Det er en tøff jobb – og ofte er du nokså alene der du går med moppen, sier avdelingsleder Wenche Hadland.

De 54 renholderne deler 32 årsverk. De holder over 50.000 kvadratmeter kommunale gulv i orden. De aller fleste har arbeidstid som trioen i svømmehallen. De vasker før vi andre står opp.

Grete Strandberg tørker støv over skapene.

Deler på oppgavene

I svømmehallen og Venneslahallen er de altså tre som møter opp grytidlig. De møtes utenfor, går samlet ned i bøttekottet, før de går i hver sine retninger. De bytter på oppgavene.

Denne morgenen er det Marlyn Lauvsland som har den særdeles varme jobben med å vaske selve hallen. I flere og 30 grader småløper hun rundt med slangen. Først skal alt skummes. Deretter spyles. Stenger, dørhåndtak og håndtak skal vaskes. Selv ved stupebrettet helt øverst under taket må det vaskes.

- Jeg trives. Særlig med det sosiale. Vi har det greit sammen, sier hun.

Grete Strandberg og Ann-Kristin Madsen deler garderobene. Her skal alt vaskes. Grete er akkurat ferdig med de 69 skapene i guttegarderoben når vi kommer med kameraet. Hun begynner å tørke støv over skapene, før vegger og gulv får en omgang. Ann-Kristin spyler gulvene i jentegarderoben. Her venter 69 nye skap på Grete.

Marlyn fortsetter i svømmehallen, mens de to andre går inn i garderobene til Venneslahallen. Seks garderober skal vaskes her, pluss ganger og trapper. Det er her vi finner mandarinene.

Lunsjbordet

Lunsj klokka 08.30!

Rett før halv ni er det lunsj. De tre kollegaene møtes innerst i kjøkkenet i Venneslahallen til en god pause og prat.

-Bortsett fra et par runder med ryggen har jeg holdt på sammenhengende i 30 år, forteller Grete. Neste år er hun 62. Da vil hun slutte.

Marlyn i stupetårnet

- At vi betyr noe

- Jeg trives. Pausene er jo koseligst, men det er noe med å yte og se at vi betyr noe, sier hun. De andre nikker.

Ingen av dem har helt full jobb.  Marlyn jobber 68 prosent, Grete 84 prosent og Ann.Kristin 94 prosent. De kunne ikke tenke seg andre jobber – selv om det noen ganger kan bli veldig varmt å vaske i svømmehallen.

Etter pausen er det foajeen i Venneslahallen og tribunene som står for tur. Moonlights lokaler og møterom i andre etasje vaskes også nå.

Rundt 1200 er de ferdige. Ann-Kristin kjører direkte til Voksenopplæringens lokaler for å vaske der, mens de to andre tar fri. Bortsett fra Marlyn jobber alle femdagers uke.

- Dere gjør en utrolig viktig jobb stort sett i det skjulte!

- Takk. Vi kan være litt enige i det, for det hadde ikke sett ut uten oss, ler trioen.